Nyhetsstudio

Antallet barn og unge som får skolegangen avbrutt av konflikter og miljøødeleggelser, har steget til over 250 millioner, viser en FN-rapport. Over 100 millioner står helt uten skolegang.

– Antallet barn som er berørt av kriser, økte med 21 millioner bare under de siste 18 månedene, framgår det av rapporten Education Cannot Wait, FNs fond for utdannelse i soner rammet av kriser.

Alt i alt er tallet rundt 258 millioner på verdensbasis.

Rapporten tar for seg situasjonen for barn og unge som har fått skolegangen brutt opp av konflikter, interne fordrivelser, klimasjokk og mer eller mindre permanente sosiale og økonomiske kriser.

Forskerne bak rapporten fant at 93 millioner barn er helt uten skolegang, og at 60 prosent av totalen på 258 millioner kommer fra bare ni land: Afghanistan, Bangladesh, Kongo, Etiopia, Myanmar, Nigeria, Pakistan, Sudan og Jemen.

– Konflikt og vold er hovedårsaken til at barn mister skolegangen, heter det.

Sjefen for Education Cannot Wait, Maysa Jalbout, sier at dokumentasjon klart viser at konflikt og klimaendringer undergraver hardt tilkjempet bedring av utdannelsen i disse landene.

– Funnene viser oss hvor behovet er størst og hvor innsats kan ha de mest positive virkningene. Tiden er inne for å investere i framtiden for kriseutsatte barn, sier Jalbout.

Israel må styrke sin egen våpenindustri og fri seg fra avhengigheten av USA, sier statsminister Benjamin Netanyahu.

Statsministeren viser til de strenge amerikanske kravene overfor Israels krigføring i Sør-Libanon. USA presser Israel til å innstille angrepene mot Hizbollah i Sør-Libanon for å imøtekomme er sentralt iransk krav.

– Jeg setter stor pris på støtten vi får fra våre amerikanske venner, men vi trenger å bryte fri fra avhengighet og bygge våre egne selvstendige våpenprodusenter, sier Netanyahu i en video på X.

Statsministeren sier at Israel har påført Iran og dets allierte store skader, men at konflikten ennå ikke er over.

– Israels styrke nå vil bestemme hvor vi står om 30 år, sier Netanyahu.

Det endelige målet, sier statsministeren, er å oppnå uavhengighet fra andre, bygge opp egen styrke, gjøre bruk av enda mer avansert teknologi og trene opp nye generasjoner med militære ledere.

Ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri er Israel verdens sjuende største våpeneksportør.

Israel går for å være spesielt langt framme på områder som droner, fly- og missilforsvar, elektronisk krigføring, sensorer, cyber-kapabiliteter og overvåkingssystemer.

Sipri anslår at USA sto for 68 prosent av den israelske våpenimporten i perioden 2021-2025. I tillegg til kampfly og flymotorer, forsyner amerikanerne Israel med viktig utstyr som målstyrte bomber, bakke-til-luft ammunisjon, ulike typer raketter og artilleriammunisjon.

Politihesten Tyr ble avlivet onsdag forrige uke etter mer enn 20 år i Oslo-politiets tjeneste.

– Politihesten Tyr var i mer enn 20 år en del av tryggheten i hovedstaden med sin rolige og stødige oppførsel. Tyr representerte det beste i politiet både i de nære møtene med publikum og i møte med store folkemengder under demonstrasjoner, sier politimester Ida Melboe Øystese i Oslo politidistrikt til Politiforum.

I 2023 ble Tyr tildelt politimedaljen for lang og tro tjeneste. Da hadde politihesten jobbet i Oslo politidistrikt i 20 år tjeneste. Den kom til politiet fem år gammel i 2004.

Han ble avlivet av helsemessige årsaker, skriver fagbladet.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier det er med vemod hun har mottatt beskjeden om at Tyr er død.

– Han har betydd mye for publikum og politiet, og særlig Rytterkorpset i Oslo politidistrikt, sier Aas-Hansen.

Fuktig vårvær og varme har gitt myggen perfekte forhold, og været fremover vil avgjøre hvor ille det kan bli.

Biolog Paul Eric Aspholm ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) bekrefter ovenfor NRK at blodsugerne vil gjøre seg bemerket.

– Det er svært myggsomt år i hele landet. Det er bra med mygg mange plasser nå, sier Aspholm.

Ifølge biologen har forholdene vært helt riktige for at eggene har overlevd gjennom vinteren og våren.

– Det er mange mygg som har klekket og kommet ut samtidig, dette er et veldig bra myggår, og det gjelder knott også. Du kan få et godt utvalgt av mygg i år, sier han.

Det blir mer mygg enn normalt over hele landet, og myggen liker seg aller best når været varierer, ifølge Aspholm.

– Fortsetter det med varme og regn, og litt veksling mellom varmt og kaldt, har myggen det bra og trives.

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) sier de har iverksatt en evakueringsplan der 11.000 sjøfolk som har ligget fast i Persiabukta, skal seile ut gjennom Hormuzstredet.

Skip kontaktes av IMO for å starte evakueringen, ifølge Reuters. De 11.000 sjøfolkene er fordelt på 500-600 skip i Persiabukta.

Den omfattende operasjonen gjennomføres i nært samarbeid med Iran, Oman og alle andre kyststater i regionen, samt USA og sjøfartsnæringen, sier IMOs generalsekretær Arsenio Dominguez.

– Vi har sørget for alle de nødvendige sikkerhetsgarantiene og har grundig sjekket forholdene for trygg navigering som trengs for å underbygge disse operasjonene, sier han.

IMOs erklæring inkluderte instruksjoner fra Oman om hvordan skip skulle navigere seg gjennom det trange stredet, hvor rundt en femdel av verdens olje og naturgass vanligvis passerer.

Danske myndigheter har besluttet at vernepliktige skal utplasseres på Grønland.

Det opplyser forsvarsminister Jeppe Bruus i et skriftlig svar til Folketinget.

– På Grønland vil de vernepliktige bli innsatt sammen med ansatte soldater og være en del av den samlede oppgaveløsningen, skriver Bruus.

Det fremgår ikke av svaret hvor mange som vernepliktige som skal sendes og når, men Bruus sier til dansk TV 2 at de første sendes i slutten av juli.

TV 2 omtalte utviklingen allerede i mars på bakgrunn av graderte dokumenter som de hadde fått tilgang til. Ifølge dokumentene skal rundt 100 vernepliktige soldater sendes til Grønland.

Utsendelsen av vernepliktige skjer i tråd med målet om økt tilstedeværelse på Grønland, ifølge et annet svar til folketinget. De skal brukes til oppgaver som ikke forutsetter en lengre spesialistutdannelse.

Den siste tiden har Danmark gjort endringer i verneplikten. Den ble økt fra fire måneder til elleve måneder, og verneplikten gjelder nå også kvinner.

Eiffeltårnet i Paris stenger tirsdag som følge av hetebølgen som har rammet Frankrike de siste dagene.

– På grunn av de høye temperaturene som er meldt, kommer Eiffeltårnet til å tilpasse seg. Eiffeltårnet kommer unntaksvis til å stenge klokken 16, opplyser operatøren av turistattraksjonen.

Tårnet kommer trolig til å holde stengt også på onsdag. Besøkende som allerede har kjøpt billett, vil få den refundert.

Det 330 meter høye Eiffeltårnet midt i Paris er en av de mest besøkte turistattraksjonene i verden med om lag sju millioner besøkende årlig.

Tirsdag kunngjorde også Louvre-museet at det vil korte ned åpningstidene fra onsdag til og med lørdag på grunn av hetebølgen.

Russiske myndigheter må gjøre ytterligere tiltak for å beskytte seg mot ukrainske angrep mot sivil infrastruktur som oljeanlegg, sier president Vladimir Putin.

Ukraina angriper sivile anlegg etter hvert som de mister territorier, sa Putin under et regjeringsmøte tirsdag.

Formålet med angrepene er å forstyrre energiforsyninger og turistsesongen i Russland, ifølge Putin.

Antall ukrainske angrep mot oljeanlegg har blitt doblet siden starten av 2026. Det har ført til lange køer og høyere drivstoffpriser i noen regioner. Ukrainske myndigheter har sagt at målet er å tappe en viktig kilde til Russlands krigskasse og minne russere om at krigen fortsatt pågår.

Minst 37 handelsskip passerte Hormuzstredet mandag, det høyeste antallet siden starten på USAs og Israels krig mot Iran i slutten av februar, melder det maritime overvåkingsselskapet Kpler.

AXSMarine, et annet sporingsselskap som følger bevegelsene til kommersielle skip, melder om 42 passeringer mandag.

Ifølge Kpler var fem tomme LNG-tankskip blant dem som krysset stredet.

– Dette kan være et av de klareste signaler så langt om at en normalisering av trafikken kan være underveis, sier Mihail Todorov fra AXSMarine.

Mandagens passeringer utgjorde om lag en tredel av normal trafikk gjennom stredet. Den samlede trafikken, inkludert handelsskip, frakt av kunstgjødsel, flytende gass og olje, har tatt seg noe opp siden USA og Iran ble enige om en avtale i forrige uke.

Odfjell-tanker fri

Blant skipene som passerte tirsdag, var Odfjell-tankeren Bow Saga som kom seg ut av Persiabukta etter 115 dager.

– Vi er veldig lettet over at vårt mannskap nå har kommet seg vel gjennom, skriver administrerende direktør Harald Fotland i rederiet Odfjell i en epost til Bergens Tidende. Tankeren har ligget innestengt siden krigsutbruddet 28. februar.

Om bord på skipet er et mannskap på 25. Det har vært gjort mannskapsbytte underveis, men ni av dem om bord har vært på skipet helt siden slutten av februar. Søsterskipet til Bow Saga, Bow Summer, kom seg ut natt til 1. mars i år, mens rakettene haglet i området. De opplevde jamming under ferden.

Før inngåelsen av avtalen mellom USA og Iran 14. juni gikk færre enn ti handelsskip daglig gjennom stredet. Det ble effektivt stengt av regimet i Teheran 1. mars som svar på amerikanske og israelske angrep.

Framtidig kontroll

Selskaper som drifter LNG-tankere, har vært svært tilbakeholdne med å sende skip gjennom stredet så lenge spenningsnivået har vært høyt og faren for beskyting overhengende.

Kontrollen med trafikken i stredet er et av stridsspørsmålene om arbeidsgrupper fra USA og Iran skal forsøke å finne ut av i løpet av 60 dager.

Statlige iranske medier meldte tirsdag at Irans forhandlingsleder Mohammad Bagher Ghalibaf gjorde det klart under møtet i Sveits i helgen at forholdene i Hormuz aldri vil bli som de var før krigshandlingene.

Han skal ha sagt at trafikken i framtiden vil bli administrert av Iran i henhold til reglene i folkeretten.

Den svenske regjeringen vil gi naboer til nye vindkraftverk rett til å få huset sitt innløst. Nå nedsettes et utvalg som skal komme med forslag til hvordan dette skal gjennomføres. Det skriver Ny Teknik.

Utredningen skal komme med forslag der prisen på den innløste eiendommen skal tilsvare hva huset ville vært verdt dersom vindkraftverkene ikke hadde blitt bygget.

For å øke aksepten for nye vindkraftverk i Sverige har regjeringen tidligere innført støtte til kommuner som tillater nye vindkraftparker. Naboer kan også få kompensasjon.