Nyhetsstudio

Ebola-utbruddet i Kongo fikk et forsprang, og Verdens Helseorganisasjon (WHO) henger fortsatt etter, erkjente WHO-sjef Tedros Ghebreyesus onsdag.

Viruset fikk spre seg i flere uker i en av verdens mest sårbare regioner før det ble påvist i laboratoriumprøver, ifølge AP. Likevel sier WHO at de nå tar innpå ved hjelp av forbedret og økt testing, selv om testkapasiteten ennå er lav.

Onsdag kveld sier kongolesiske myndigheter at 363 personer foreløpig er smittet i utbruddet, som startet i midten av mai. Samtidig er minst fem personer bekreftet friske igjen.

Kongo har nedjustert antallet mistenkte smittetilfeller fra over 900 til 116.

Minst 60 av tilfellene er av den sjeldne bundibugyo-varianten. I Uganda er 15 personer smittet og en død.

Ekspertene sier at det er vanskelig å raskt produsere en vaksine som treffer godt, og samtidig holder alle vitenskapelige standarder. Det kan også ta flere måneder å distribuere vaksinen til områdene.

Det er enighet i tariffoppgjøret for fastleger. Nå skal de blant annet bli belønnet for å unngå sykmelding.

– Sykefraværet starter ikke hos fastlegen, men fastlegen er viktig i arbeidet med å få ned sykefraværet, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Onsdag kom staten og Legeforeningen til enighet i forhandlingene om normaltariffen for fastleger og avtalespesialister.

Som del av avtalen er de også enige om å øke bruken av graderte sykmeldinger.

– Vi endrer takstsystemet slik at fastlegene blir honorert for å bruke tid på å jobbe med pasienter der sykmelding kan unngås, sier Vestre.

I tråd med frontfaget

Videre ble det enighet om en økonomisk ramme som er oppunder resultatet for frontfaget - som endte med en årslønnsvekst på 4,4 prosent.

I tillegg er det blitt enighet om å utsette en sak som har skapt mye uro blant fastlegene, nemlig den varslede avviklingen av det såkalte utjanmingstilskuddet.

– Sammen med Legeforeningen har vi kommet til en enighet om at disse endringene utsettes. I mellomtiden skal vi også nedsette en gruppe, der Legeforeningen deltar, som skal se på effekter og eventuelle justeringer av dagens modell for basistilskudd, sier Vestre.

– Glade

President Anne-Karin Rime i Legeforeningen der glad for at de ble lyttet til.

– Vi er glade for at helseministeren har lyttet til oss når vi har belyst de omfattende utilsiktede konsekvensene av de planlagte forslagene i pasienttilpasset basistilskudd, sier hun.

– Fastlegeordningen er basert på partssamarbeid, vi er derfor tilfredse med at vi nå har lagt grunnlaget for å finne gode løsninger i fellesskap, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Åtte personer står på venteliste for å få ny lunge i Norge opplyser Stiftelsen Organdonasjon til VG.

Stiftelsen har fått opplysningene fra Rikshospitalet. Det er uklart om kronprinsesse Mette-Marit er blant disse åtte på listen.

Ved nyttår var antallet fem, men det har økt de siste månedene.

– Dette er fremdeles et veldig lavt tall, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski til VG.

Ved utgangen av 2024 sto 16 personer på venteliste, mens tallet tilbake i 2015 var hele 56, ifølge en oversikt avisen har laget.

Ventelisten er ifølge VG ikke en reell kø, det handler imidlertid om om å finne en lunge som passer til den enkelte på listen.

Utenriksminister Marco Rubio sier i en høring i Kongressen at han aldri har hørt om Bill Pulte i etterretningssammenheng.

Pulte er Trumps utpekte til å ta over midlertidig som nasjonal etterretningssjef. Han har ingen tidligere erfaring fra nasjonalt sikkerhetsarbeid.

Rubio, som har lang erfaring fra amerikansk etterretning blant annet gjennom sitt arbeid i kongressen og som Trumps spesialrådgiver for nasjonal sikkerhet, fastholdt at han ikke hadde hørt navnet hans før.

– I etterretningssammenheng? Nei, sa han i et svar på et spørsmål i etterretningskomitéen i Kongressen onsdag.

Demokratiske Bill Keating fra Massachusetts har kritisert utnevnelsen, og mener Pulte har misbrukt hemmeligstemplet informasjon for å straffeforfølge president Donald Trumps politiske motstandere.

Pulte er sjef for Federal Housing Finance Agency, som fører tilsyn med amerikansk boligfinansiering. Han er også styreleder for utlånsgigantene Fannie Mae og Freddie Mac og fortsetter som dette samtidig som at han overtar som etterretningssjef.

En utenlandsk turist fraktes til sykehus med luftambulanse etter å ha falt 15 meter i fjellet i Rauma.

– Det er iverksatt en redningsaksjon etter melding om at en person skal ha falt i fjellet, skriver Tove Susann Brunvold Holst-Dyrnes i Møre og Romsdal politidistrikt i politiloggen.

Ulykken har skjedd i Isterdalen, en sidedal til Romsdalen. Den strekker seg fra Åndalsnes og opp til foten av Trollstigen.

Personens tilstand er ikke kjent. I en oppdatering skriver Holst-Dyrnes at personen oppgis å være en utenlandsk turist.

Politi og ambulanse er også på vei, opplyser politiet.

Ukrainas president takker Norge for å være klar til å bidra med luftvern etter en samtale med Støre i dag.

Samtidig bekrefter Volodymyr Zelenskyj at han kommer til å delta på Nato-toppmøtet i Ankara i Tyrkia i juli, skriver han i sosiale medier.

Nato-sjef Mark Rutte besøkte ham i Kyiv i dag.

– Ballistiske raketter er Russlands siste gjenværende argument i denne krigen, og vi må finne tilstrekkelige mottiltak, skriver Zelenskyj.

Han sier at det ble levert luftvern til Ukraina gjennom PURL-initiativet i mai, og at det kommer flere leveranser i juni også.

Luftvern blir tema både på Nato-møtet og det kommende G7-møtet senere denne måneden, i tillegg til sterke, langsiktige finansielle sikkerhetsgarantier, sier han.

Zelenskyj snakket med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) onsdag, sier han. De to diskuterte luftvern mot ballistiske raketter for både Ukraina og resten av Europa.

– Norge er klar for å hjelpe. Takk! skriver han.

Han sier også at Støre kondolerte de 23 som ble drept i gårsdagens kraftige angrep fra Russland, hvor ytterligere 151 personer ble såret.

Kuwaits statlige oljeselskap mener store deler av oljeeksporten kan gjenopptas 6-8 uker etter at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet åpnes igjen.

Det sier en direktør i Kuwait Petroleum Corporation (KPC) under en konferanse for petroleumsaktører i Midtøsten onsdag.

Det kan ta enda en måneds tid å øke de siste 30 prosentene av produksjonen, sier Shaikh Khaled Ahmad Al-Sabah. Han sier også at raffinerikapasiteten kan økes tilbake til tidligere nivåer på to-tre uker.

Tidslinjen til Kuwait er raskere enn andre Midtøsten-land som har måttet redusere oljeproduksjonen som følge av krigshandlingene i regionen. Abu Dhabis statlige oljeselskap ADNOC mener produksjonen først kommer tilbake til tidligere nivåer neste sommer.

Eksport av olje er Kuwaits viktigste inntektskilde.

En kald vinter med høyt strømforbruk og rekordlite snø gjør at NVE venter dyr strøm og mindre vann i magasinene enn på 30 år i sommer.

– Vi må være innstilt på at kraftprisene i sommer blir høyere enn vi er vant med. Utover magasinfylling vil også gasspriser og været i Europa påvirke de norske strømprisene i månedene framover, sier direktør i energi- og konsesjonsavdelingen Inga Norberg i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en pressemelding.

Magasinfyllingen ligger lavere enn det som historisk har vært normalt i Midt- og Sør-Norge.

De fleste husholdningskunder i Sør-Norge har norgespris, som gir en fast pris på 50 øre per kWh med mva (40 øre uten mva) for strømforbruk hjemme og på hytta. Og vil derfor ikke påvirkes i stor grad av økte kraftpriser.

I tillegg har de som ikke har Norgespris ordinær strømstøtte. Når spotprisen går over 77 øre/kWh dekker den 90 prosent av prisen over dette nivået.

Ikke bekymret for strømmangel til vinteren

NVE opplyser at de følger situasjonen, og at de er trygge på at forsyningssikkerheten er god.

– Vi er ikke bekymret for energiknapphet til vinteren, men følger situasjonen tett. De store nedbørsmengdene som kan bidra til å øke magasinfyllingen kommer vanligvis på høsten, sier Norberg.

I sommermånedene er det normalt mindre produksjon fra vind og mer fra sol på kontinentet. Da vil Norge typisk importere mye kraft på dagtid og eksportere om natta. Norge er normalt nettoeksportør av kraft i sommerhalvåret.

Lavere enn under energikrisen

Til tross for at kraftprisene har vært høyere enn normalt, har prisene vært langt lavere enn under energikrisen i 2022 og 2023, ifølge NVE.

Selv om gassprisene har økt som følge av krigen i Midtøsten, har de europeiske kraftprisene så langt i 2026 vært omtrent like som i samme periode i fjor.

– Mer utbygging av fornybar kraftproduksjon, god tilgjengelighet fra kjernekraft og mildere temperaturer har begrenset virkningen av prisøkningen på gass, skriver de i pressemeldingen.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,7 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,042 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 28,4 øre lavere enn onsdag og 12,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 28,4 øre lavere enn onsdag og 12,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 64,9 øre per kWh og snittprisen var 49,5 øre.

Maksprisen torsdag på 1,042 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 3,7 øre lavere enn onsdag og 47,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,52 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,042 kroner, dekkes 26,3 øre.

Minsteprisen blir på 9,5 øre per kWh mellom klokken 11 og 12 på formiddagen.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 14,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 27,1 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,2 øre lavere enn onsdag og 16,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,2 øre lavere enn onsdag og 16,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 27,1 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 20,4 øre per kWh og snittprisen var 10,8 øre.

Maksprisen torsdag på 27,1 øre per kWh er mellom klokken 6 og 7 på morgenen. Den er 1,9 øre lavere enn onsdag og 20,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 45,04 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 4,5 øre per kWh mellom klokken 10 og 11 på formiddagen og er den laveste i landet.