Nyhetsstudio

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal besøke norske, ukrainske og allierte soldater i Polen mandag.

Camp Jomsborg er en del av det såkalte operasjon Legio, som er et Nato-initiativ der ukrainske soldater trenes av nordiske og baltiske land. Avtalen om ble formalisert i oktober.

– Norske soldater og instruktører gjør en svært viktig jobb her i Polen. Hit kommer det ukrainske soldater direkte fra fronten, og får med seg verdifull utrustning og opplæring tilbake til Ukraina, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

Han skal sammen med den polske statsministeren Donald Tusk få innblikk i hvordan opplæringen i leiren foregår.

– Jeg er stolt over den jobben norske soldater gjør her, og ser fram til å treffe ukrainske, norske og allierte soldater i Polen, sier Støre.

Somaliland er villig til å la USA bygge militærbaser og få tilgang til verdifulle mineraler. Utbryterregionen er foreløpig kun anerkjent av Israel.

Somaliland ønsker anerkjennelse fra flere land. I romjula ble Israel det første landet til å internasjonalt anerkjenne utbryterregionen som suveren stat, og ikke en del av Somalia.

I et intervju med det franske nyhetsbyrået AFP sier Khadar Hussein Abdi, en rådgiver til Somalilands president, at de tror de vil komme til enighet om noe med USA.

– Vi er villige til å gi eksklusiv tilgang til mineralene våre til USA. Vi er åpne for å tilby militærbaser til USA, sa Abdi lørdag.

Somaliland ligger nord i Somalia og var tidligere britisk koloni, mens resten av Somalia var italiensk koloni. Somaliland erklærte uavhengighet i 1991, men er fortsatt internasjonalt anerkjent som en del av Somalia.

President Abdirahman Mohamed Abdullahi har tidligere antydet at de vil gi Israel mulighet til å etablere seg militært i området. Området ligger strategisk til på tvers av Adenbukta hvor houthiopprørere flere ganger har angrepet israelske og andre mål i støtte til palestinere. Bukta forbinder Rødehavet med Indiahavet, og skipstrafikk gjennom Suezkanalen må passere her.

Somalilands myndigheter sier at området er rikt på mineraler som litium, coltan og andre mineraler, men det er foreløpig lite uavhengig forskning på dette.

Russland angrep Ukraina med 50 raketter og nesten 300 droner natt til søndag, ifølge ukrainske myndigheter. Minst en person er drept, og energianlegg er rammet.

Kyiv og området rundt hovedstaden, havnebyen Odesa og sentrale deler av Ukraina ble rammet, ifølge det ukrainske militæret. Ifølge president Volodymyr Zelenskyj er regionene Dnipro, Kirovohrad, Mykolajiv, Poltava og Sumy også angrepet.

I Kyiv ble en person drept og fem såret. Det er meldt om materielle skader i fem distrikter på et tosifret antall hus, ifølge Mykola Kalasjnik, som leder Kyivs regionale militæradministrasjon.

– Moskva fortsetter å legge mer i luftangrep enn i diplomatiet, sier Zelenskyj.

Det ukrainske luftforsvaret sier de skjøt ned 33 av 50 raketter som kom fra Russland, og 274 av 297 droner. Det dreier seg blant annet om ballistiske raketter og krysserraketter, skriver Reuters.

I Odesa oppsto det brann etter at energianlegg ble rammet, ifølge guvernør Oleh Kiper.

Russland angriper nesten daglig ukrainske energianlegg, særlig vinterstid. I Kyiv var temperaturene nede i nesten ti minusgrader natt til søndag, og nødetatene ble sendt ut rundt om i byen.

Politiet har kontroll på en mistenkt i forbindelse med en mulig trusselsituasjon på Torshov i Oslo.

Politiet opplyser om hendelsen rett før klokken 10 søndag formiddag.

– En person skal ha opptrådt truende overfor en annen. Personen som framsto truende, skal ha hatt en hund og framvist en kniv, skriver operasjonsleder Bjarne Pedersen i Oslo politidistrikt i politiloggen.

En mistenkt er anholdt av politiet, som fortsatt jobber med å avklare hendelsesforløpet.

Denne måneden står mange av planetene i solsystemet på rekke og rad. Neste helg vil de stå tettest – men man får ikke sett alle med det blotte øye.

I slutten av februar står mange av planetene i solsystemet i en såkalt planetparade. Det vil si at de står så tett på linje på himmelen at man kan se dem samtidig. Men ikke alle planetene er synlige for det blotte øye.

– Når planetene samler seg med en lavere vinkel, innenfor 90 grader mellom de fleste av dem, så kaller vi det en slags planetparade. Men da er problemet at sola også er med. Det skaper for mye lys, spesielt rundt soloppgang og solnedgang, sier Tor Einar Aslesen i Norsk Astronomisk Selskap til NTB.

Ligger på rekke og rad

Aslesen forteller at det som er spesielt nå, er at Venus, Merkur og Saturn ligger på rekke og rad ved solnedgang. Det betyr at fra uka som kommer, kan du se dem på himmelen. Jupiter er også synlig på nattetid.

– Merkur er en planet som ikke ses så ofte, fordi den bruker veldig rask tid på å komme rundt sola – 88 døgn rundt sola, som er raskt i denne sammenhengen, forteller han.

Aslesen forteller at hvis vi er heldige med været og skyene i horisonten, vil vi kunne se Venus og Merkur – i alle fall i Oslo-området. Han anbefaler å ta fram et kamera, og så ta noen bilder i retning av solnedgangen. Hvis man ikke bruker for lang eksponeringstid, kan det da være lettere å se Merkur enn med bare øynene. Merkur er synligere tidligere på himmelen, for da står den litt høyere på himmelen.

Venus er synlig for det blotte øye. Aslesen forteller at når den er synlig, så er den det nest lyseste objektet på himmelen etter sola. Men tidlig i uka ligger Venus litt lavt på himmelen. Rundt helgen får man sett den bedre.

Står tettest til helgen

Den 28. februar står planetene tettest. Da står Saturn, Merkur og Venus litt over horisonten rundt kvart på seks om kvelden.

– Mars, som da også ofte er synlig, vil ikke være noe særlig synlig nå. For ved soloppgang kommer den opp samtidig med sola. Og da sier det seg selv at det ikke er mye å se, sier Aslesen.

Neptun og Uranus er ikke mulige å se med bare øynene. Aslesen forteller at det sies at noen skarpsynte kan se Uranus, men at der går grensen.

– Neptun er like i nærheten av Saturn i tiden. Men den vil jo akkurat som Saturn forsvinne i natten eller i morgenlyset, så den er ikke synlig, sier han.

Aslesen sier at Jupiter vil være synlig hele natten nå.

– Det er omtrent den sterkeste stjerna vi ser på himmelen. Så den er synlig hele natten. Og den går ned i nordvest litt tidlig på morgenen. Hvis man har en kikkert med litt forstørrelse, så kan man jo se disse månene som er rundt den. Det er de fire største, de som ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610.

Russlands krig mot Ukraina har også satt preg på russiske byer. Det er Voronesj et eksempel på. Hverdagslivet er merket av nærheten til fronten.

Voronesj ligger rundt 500 kilometer sør for Moskva og ikke så langt unna frontlinjen i Øst-Ukraina. Det er en by med 1 million innbyggere. De forteller at hverdagen deres er endret mye de siste fire årene.

Selve uttrykket til byen er også endret: Luftvernsystemer stikker opp bak kamuflasjenett. I sentrum hedrer store veggmalerier soldater som er drept på slagmarken. Utallige propagandaplakater oppfordrer folk til å verve seg til hæren.

Lyden av droner, sirener og eksplosjoner er blitt dagligdags.

Vil vekk fra krigen

Inntullet i et telt på den frosne elven vil traktorsjåføren Roman slappe av, koble ut, tenke på fisk – og unnslippe frykten for ukrainske droneangrep.

– Jeg våkner oftere på grunn av eksplosjonene, sa han.

– Vi har sirener og eksplosjoner hver dag. Det er skremmende, selvfølgelig, sier han.

Et rekrutteringssenter i byen tilbyr fremtidige soldater et engangsbeløp på 2,5 millioner rubler, eller litt over 311.000 kroner. Det tilsvarer tre års gjennomsnittlig lønn i regionen.

De store pengesummene som tilbys, har gjort det mulig for Russland å opprettholde en mannskapsmessig fordel over Ukraina til tross for massive tap.

Verver seg

I fjor vervet 422.000 russere seg til militæret, ifølge tidligere president og nestleder i det russiske sikkerhetsrådet, Dmitrij Medvedev. Det var en nedgang på 6 prosent sammenlignet med 2024.

Roman ønsker ikke å verve seg til krigen.

– Nei, nei. Ikke for noen sum, understreker 48-åringen, som ikke vil oppgi etternavnet sitt.

64 år gamle Lyudmila har en sønn som vervet seg. Han har vært savnet i kamp i fire måneder nå. Hun har mørke ringer under øynene.

– Det er veldig vanskelig. Jeg har håp, for uten håp …, sier hun, med øyne som fyltes av tårer.

Er han drept? Tatt til fange? Hun vet det ikke.

Oppgir ikke tall

Russland oppgir ikke offisielt hvor mange av sine soldater som er drept.

Selv om sønnen er savnet i krigen, velger Lyudmila å jobbe frivillig for en organisasjon som syr kamuflasjebekledning til soldater. Hun gjør det for å ha noe å holde på med.

Ukraina hardt rammet

Russland ser ikke ut til å ha vilje til å stanse krigen. Landet avfyrer daglige salver av missiler og droner mot Ukraina. Den siste bølgen har lammet energisystemet til den ukrainske hovedstaden Kyiv, og det på den kaldeste årstiden. Hundretusener av ukrainere har stått uten oppvarming samtidig som gradestokken viser ned til minus 20 grader.

Som gjengjeldelse har den ukrainske hæren avfyrt droner mot Russland, hovedsakelig rettet mot havner og energiinfrastruktur.

Voronesj-regionen grenser til en del av Ukraina som er erobret av Russland og er mest utsatt for luftangrep, uttalte den russiske ombudsmannen Tatjana Moskalkova nylig.

Selv om tapene ikke kan sammenlignes med de ukrainske, fører angrepene til frykt også her. Forrige måned ble én person her drept.

Stille protest

Myndighetene fører altså en aktiv rekrutterings- og propagandaaktivitet for å samle støtte til krigen mot Ukraina. Men ikke alle biter på.

Midt i mengden av militærplakater rundt om i byen, finnes det tegn på at ikke alle deler den patriotiske krigsbegeistringen.

Etter at Russland startet sin offensiv, festet kunstneren Mikhail små keramikkplaketter på bygninger og vegger med oppfordringer om fred.

De ligner på fredsplaketter som ble satt opp i sovjettiden med budskap som «Fred» eller «Vennskap» skrevet på dem – de var den gang en del av tidens propaganda.

– Jeg ønsket å minne folk om fortellingen til bestemødrene, bestefedre og oldeforeldrene våre, som gjennom hele barndommen min sa at krig er forferdelig, fortalte 28-åringen, som går under kallenavnet Noi, til AFP.

– Det vi alltid bør strebe etter er fred.

Men siden antikrigsaktivisme er forbudt i Russland, blir plakettene hans fjernet.

USA sender et hospitalskip til Grønland for å hjelpe syke som ikke får hjelp, sier Donald Trump. Lørdag måtte Danmark trå til for å gi akutt helsehjelp til en amerikansk ubåt utenfor øya.

– Sammen med den fantastiske guvernøren i Louisiana, Jeff Landry, skal vi sende et flott hospitalskip til Grønland for å ta vare på de mange som er syke og ikke blir tatt vare på der. Det er på vei, skriver den amerikanske presidenten på Truth Social. Landry er også USAs spesialutsending til Grønland.

Han takker Trump på X, og skriver at han er «stolt av å samarbeide med deg om denne viktige saken».

Innlegget er illustrert med det som fremstår som en KI-generert tegning av et hospitalskip.

Trump skriver ingenting om hvorvidt Grønland har bedt om slik hjelp eller er forberedt på å ta imot skipet. Han sier heller ikke noe nærmere om de angivelig syke menneskene som ifølge ham selv ikke får hjelp.

Uklart om skip er på vei

Danmarks Radio sier det ikke er klart om det faktisk jobbes med å sende et hospitalskip til Grønland eller hvilke pasienter som i så fall skal behandles om bord.

Det er to muligheter om det skal sendes et faktisk hospitalskip fra den amerikanske marinen, skipene USNS Mercy og USNS Comfort. Førstnevnte ligger for øyeblikket til kai i Alabama, viser overvåkingstjenesten Marinetraffic. Comfort var sist sett i Alabama tidligere i februar.

Siden han kom til makten igjen for et drøyt år siden, har Trump gjentatte ganger sagt at USA trenger Grønland, og han har gjort en rekke fremstøt for å ta over den arktiske øya, som er en del av det danske riksfellesskapet.

Danskene bisto amerikansk ubåt utenfor Nuuk

Trumps melding ble lagt ut noen timer etter at Danmarks Arktisk Kommando måtte hjelpe et besetningsmedlem fra en amerikansk ubåt utenfor Grønland.

Kommandoen skriver lørdag kveld at evakueringen fant sted sju nautiske mil utenfor Nuuk.

– Besetningsmedlemmet hadde behov for akutt medisinsk behandling og er blitt overført til de grønlandske helsemyndigheter og sykehuset i Nuuk, skriver kommandoen på Facebook.

Danmark: Grønlands befolkning får helsehjelp

Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen har uttalt seg om saken søndag morgen. Overfor dansk TV 2 understreker han at det er «viktig å si at den grønlandske befolkningen selvfølgelig får den helsehjelpen den skal ha».

– Det er ikke bruk for et skip til å ta seg av den grønlandske befolkning, sier han.

Også statsminister Mette Frederiksen synes å ha kommentert utspillet.

– Er glad for å bo i et land hvor det er fri og lik tilgang til helsehjelp for alle. Hvor det ikke er forsikringer og formue som bestemmer om man får en ordentlig behandling. Samme tilgang har man i Grønland. God søndag til dere alle, skriver hun på Facebook, i et innlegg avsluttet med en smiley.

Den danske regjeringen ikke er orientert om at det er sendt noe hospitalskip mot Grønland, sier forsvarsminister Poulsen til radiokanalen P1.

Han tar ikke stilling til hva Danmark skal gjøre om USA eventuelt sender et skip til Grønland.

– Jammen, hvis og hvis og hvis. Det er ikke noe jeg forholder meg til søndag morgen, sier han til kanalen.

Pakistanske myndigheter sier de har angrepet skjulesteder for militante langs grensen mot Afghanistan. Nabolandet sier 18 sivile er drept og seks såret.

Natt til søndag skriver informasjonsminister Attaullah Tarar på X at militæret har gjennomført det han beskriver som «etterretningsbaserte, selektive operasjoner» mot sju leirer som tilhører Pakistansk Taliban – også kjent som Tehrik-e-Taliban eller TTP – og grupper tilknyttet dem. Han sier en gruppe tilknyttet IS også var blant målene i grenseregionen.

Taliban-styret i Afghanistan sier 18 sivile er drept, blant dem barn, og seks såret i de afghanske provinsene Nangarhar og Paktika.

Gjengjeldelse

Fra pakistansk hold heter det at angrepene er gjengjeldelse for en rekke selvmordsbombeangrep i landet den siste tida.

Det har vært minst fire selvmordsangrep i Pakistan de siste ukene, tre i den nordvestlige provinsen Khyber Pakhtunkhwa og ett i hovedstaden Islamabad, der flere titalls sivile og sikkerhetsstyrker ble drept. Pakistan mener å ha uomtvistelige beviser på at gjerningspersonene er basert i Afghanistan.

Taliban-myndighetene sier de ikke kjøper Pakistans forklaring om at angrepet var rettet mot militante gruppe og at det vil komme en «kalkulert respons» på et passende tidspunkt.

I oktober utførte Pakistan angrep mot skjulestedene til militante grupper langt inne på afghansk territorium. Pakistanske myndigheter sier militante grupper står bak den siste tidens angrep i landet, og de anklager Taliban-myndighetene for å ikke gjøre noe for å stanse de militante gruppene.

Høy spenning

Afghanistan nekter for at de beskytter pakistansk Taliban, som driver separat fra den afghanske gruppa, og anklager Pakistan for å forsøke å legge skylda for egne sikkerhetsproblemer på dem.

Spenningen har vært høy mellom de to landene siden pakistanske angrep i Kabul i oktober og påfølgende angrep ellers i Afghanistan.

Bakkestyrker fra landene angrep hverandre før det ble meklet fram en våpenhvile ved hjelp av Qatar. Flere titalls soldater og sivile ble drept på begge sider.

Tyrkia og Qatar har i flere runder siden forsøkt å dempe spenningen i forhandlinger, men dette har ikke lyktes. Minst 70 afghanske sivile ble drept og 478 såret i de siste tre månedene av fjoråret i angrep fra pakistanske styrker, de fleste av dem mellom 10. og 17. oktober, ifølge en FN-rapport.

Ukraina anklager Ungarn og Slovakia for utpressing fordi de to landene truer med å kutte strømleveranser og nedlegge veto mot EUs milliardlån.

Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han vil legge ned veto mot EUs lån på 90 milliarder euro til Ukraina dersom ikke landet gjenåpner Drusjba-rørledningen.

Rørledningen frakter russisk olje via Ukraina til Slovakia og Ungarn. 27. januar ble den stengt, noe som ifølge Ukraina skyldtes at den ble skadet i et russisk angrep.

Orban anklager Ukraina for å blokkere ledningen, og det samme gjør Slovakia.

Ungarn har tidligere samtykket til låneavtalen, men den må fortsatt vedtas i EUs ministerråd. Det har blitt regnet som en ren formalitet, men avstemningen er nå utsatt.

– Presser opp prisene

Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto hevder myndighetene i Kyiv samarbeider med EU og den ungarske opposisjonen for å presse opp prisene på brensel før valget på ny nasjonalforsamling i Ungarn i april.

Ifølge meningsmålinger ligger Orban for første gang på 16 år an til å tape.

Slovakias statsminister Robert Fico hevder rørledningen er reparert, og at ledelsen i Kyiv har unnlatt å gjenåpne den.

Fordømmer

Ukrainas utenriksdepartement fordømmer i en uttalelse lørdag det de omtaler som «ultimatum og utpressing» fra Ungarn og Slovakia.

– Ukraina avviser og fordømmer ultimatumene og utpressingen fra regjeringene i Ungarn og Slovakia om energileveranser mellom våre land, lyder uttalelsen.

– Ultimatum bør sendes til Kreml, og absolutt ikke til Kyiv, heter det videre.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,042 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,1 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 94,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,16 kroner per kWh og snittprisen var 1,14 kroner.

Maksprisen søndag på 1,1 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 4 og 5 på natten. Den er 11,3 øre lavere enn lørdag og 51,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,6 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,1 kroner, dekkes 31,8 øre.

Minsteprisen blir på 94,3 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.