Dansk TV2: Reservister hasteinnkalt til tjeneste på grunn av dronehendelsene
Det danske forsvaret har hasteinnkalt reservister til tjeneste med henvisning til hendelser med droner i dansk luftrom, erfarer danske TV2.
Kanalen skriver at de kjenner innholdet i innkallelsen, og at den direkte henviser dronehendelsene.
Reservistene blir bedt om å fortest mulig melde seg til tjeneste, ifølge TV2.
De har ikke lyktes å få kommentar fra det danske forsvaret, og kjenner ikke til det nøyaktige antallet reservister som har blitt innkalt. Ifølge kilder kanalen har snakket med er det imidlertid snakk om noen hundre soldater.
Det er de siste dagene gjort en rekke droneobservasjoner over danske flyplasser, både sivile og militære.
Bessent foreslår KI-varslingsordning mellom USA og Kina
USA foreslår en ny varslingsordning med Kina om KI-hendelser som kan få betydning for nasjonal sikkerhet.
Forslaget ble fremlagt under samtaler mellom USAs finansminister Scott Bessent og Kinas visestatsminister He Lifeng i New York søndag. Bessent sa at USA ønsker en ny KI-dialog med Kina, med større åpenhet om felles mål og trusler.
– Det er svært viktig med mer åpenhet mellom verdens største og nest største KI-makt, sa Bessent.
Kinesiske statlige medier skrev mandag at partene hadde «åpne, grundige og konstruktive samtaler» om viktige økonomiske og handelspolitiske spørsmål, blant annet kunstig intelligens.
Samtalene skal legge grunnlaget for mulige avtaler før president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping møtes i Washington senere denne uken.
Partene diskuterte også mulige tollkutt på ikke-strategiske varer. USAs handelsrepresentant Jamieson Greer nevnte blant annet forbruksvarer, energi, landbruksvarer og medisinsk utstyr som mulige områder.
USA og Kina forsøker samtidig å unngå en ny opptrapping av handelskonflikten. Den nåværende handelsvåpenhvilen utløper 10. november.
Forsvaret leier biler fra kinesiskeid selskap
Forsvaret bruker biler fra kinesiskeide Hertz Norge til øvelser og operativ virksomhet. Bilene brukes også i daglig drift i Forsvaret.
Forsvarets logistikkorganisasjon inngikk i 2024 en landsdekkende rammeavtale om leiebiler for perioden juni 2024 til mai 2028. Avtalen har en maksimal verdi på 350 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.
Førsteleverandøren er First Rent A Car Norway, som driver Hertz Norge. Selskapets eierkjede ender hos Zhejiang Geely Holding Group. Li Shufu, grunnlegger og styreleder i Geely, sitter i Kinas politiske rådgivende organ CPPCC.
Kjøretøy med kinesisk eierskap eller produksjon er gjenstand for en bred sikkerhetsdebatt i Norge, med advarsler fra både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og PST.
Moderne biler kan samle inn blant annet GPS-posisjon, kjøreadferd og sensordata. Forsvarsmateriell vil ikke opplyse hvilke krav avtalen stiller til GPS, kameraer, sensorer, fjernaksess og datalagring.
– Dette er konfidensiell informasjon « jf. offentleglova § 21 – unntak av omsyn til nasjonale forsvars- og tryggingsinteresser», skriver Forsvarsmateriell til DN.
Forsvarets pressevakt Aleksander Engborg Hage sier Forsvaret er bevisst på problematikken knyttet til elektronikk og kjøretøy.
– Men vi har ikke et generelt forbud mot å bruke biler fra spesifikke lands produsenter, sier Hage.
Mann omkom i trafikkulykke i Telemark
En mann i 40-årene omkom og to andre ble skadet i en trafikkulykke i Vågslidtunnelen på E134 i Vinje i Telemark søndag ettermiddag.
Nødetatene rykket ut etter flere meldinger om ulykken klokken 16.30. To biler og totalt tre personer var involvert. To personer satt fastklemt og måtte frigjøres.
Tre luftambulanser ble sendt til ulykkesstedet. En mann fikk hjerte- og lungeredning før han ble fløyet til Ullevål sykehus, der han senere ble erklært død. De pårørende er varslet. Den omkomne var sjåfør i en av bilene.
De to andre ble kjørt til traumemottaket ved Sykehuset Telemark i Skien. Politiet har ikke opplyst hvor alvorlige skader de fikk.
En person er siktet etter ulykken og arbeidet søndag kveld med å sikre nødvendige prøver fra vedkommende. Politiet mener å vite hvilken bil som havnet i feil kjørefelt, men operasjonsleder Kamilla Einarsdatter Aardal i Sørøst politidistrikt ønsket ikke å gi nærmere detaljer om hendelsesforløpet da NTB tok kontakt natt til mandag.
E134 ble stengt i begge retninger etter ulykken. Statens vegvesens ulykkesgruppe har undersøkt stedet, og begge bilene ble beslaglagt av politiet for videre undersøkelser.
Veien ble åpnet igjen etter at kjøretøyene og vrakrester var fjernet sent søndag kveld.
Russland melder om store dataangrep mot valginfrastruktur
Russlands valgsjef Ella Pamfilova sier at russisk valginfrastruktur har vært målet for store dataangrep de siste dagene.
Ifølge Pamfilova er det snakk om over 1000 tilfeller av tjenestenektangrep, eller DDoS-angrep.
– I løpet av den siste perioden er det registrert mer enn 1000 bølger med DDoS-angrep mot infrastruktur i Russland som er direkte involvert i valgprosessen, uttalte valgsjefen søndag, ifølge russiske nyhetsbyråer.
DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske forespørsler.
Jordras sperrer E39 i Sunnfjord
Et jordras har gått over E39 Jørlstravegen i Sunnfjord i Vestland. Det er nå manuell dirigering forbi stedet.
Ingen personer, biler eller bygninger ble truffet av raset, opplyser Vest politidistrikt på politiloggen klokken 10.19 søndag.
Raset er rundt ti meter bredt og én meter høyt og består av gjørme og trær.
Politiet fikk meldingen om skredet klokken 10.19, og litt over en time senere opplyser operasjonsleder Knut-Dahl Michelsen på politiloggen at det er åpnet for manuell redigering forbi stedet mens opprydning pågår.
- Tyngre kjøretøy slippes igjennom, mindre biler benytter omkjøringsvei, skriver han.
Ifølge Statens vegvesen er et kjørefelt stengt, og oppryddingen antas å være ferdig litt over klokka 14.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utstedte oransje farevarsel om jord- og flomskredfare for hele Vestland fylke og deler av Rogaland denne helgen.
Ukraina med massivt droneangrep mot Russland
Ukrainske styrker skjøt over 1600 droner mot Russland natt til søndag, opplyser russiske myndigheter. Ifølge Moskvas ordfører er angrepet det største noensinne.
Russlands forsvarsdepartement opplyser at styrkene skjøt ned 1100 ukrainske droner over landet, over den annekterte ukrainske halvøya Krym og over Svartehavet.
Moskva-regionens guvernør Andrej Vorobjov opplyser at minst to personer ble drept i angrepene. Ifølge Reuters opplyser Russlands valgsjef at to personer ble drept i den russiskkontrollerte Kherson-regionen i Ukraina, deriblant en valgfunksjonær.
Oljeraffineri truffet
Moskvas ordfører Sergej Sobjanin sier at mer enn 1600 droner ble avskåret og skutt ned, hvorav 450 var rettet mot Moskva.
Sobjanin sier at et anlegg på området til et oljeraffineri er påført skader. Raffineriet er også tidligere truffet av ukrainske droner.
Han anklager samtidig Ukraina for å ha forsøkt å forstyrre det strengt kontrollerte parlamentsvalget, som er ventet å befeste president Vladimir Putins 26 år lange grep om makten.
– Det enestående angrepet var tydelig planlagt med mål om å forstyrre valget. Fienden lyktes ikke, skrev han på Telegram.
Roser angrepene
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj roste angrepene:
– Et av Russlands viktigste anlegg i oljeindustrien og angriperens logistikkanlegg ble truffet. Dette er milliarder av dollar som holder krigsmaskinen i gang, skrev han på X.
I en annen melding peker han på at et russisk droneangrep lørdag traff et kloster i Kherson-regionen og drepte en person. Han skriver at bare denne uken har Russland skutt over 2000 angrepsdroner mot Ukraina – i tillegg til 1700 luftbomber og 19 missiler av ulike typer.
Trappet opp droneangrep
Angrepene kommer i en periode der Kyiv har trappet opp sin langtrekkende dronekampanje mot Russland de siste månedene, særlig mot energiinfrastruktur.
Angrepet kommer også etter at USAs president Donald Trump mandag sa at Ukraina og Russland hadde blitt enige om ikke å angripe hverandres energianlegg, men begge land har fortsatt med slike angrep.
Togstreiken: 402 innstilte avganger søndag, mandag og tirsdag
Søndag fortsetter lokføkførerstreiken. Vy innstiller 402 avganger til og med tirsdag.
Fredag morgen gikk 46 lokomotivførere ut i streik etter at det ble brudd i meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund og Vy.
Togselskapet oppdaterer nettsidene sine med hvilke linjer som blir berørt. Søndag er 163 avganger innstilt, mens 128 avganger er innstilt mandag og 111 avganger tirsdag. Vy opplyser at reisesøket er oppdatert slik at innstilte avganger ikke vises der.
Søndag 20. september:
* L1 Spikkestad–Lillestrøm: 20 avganger blir innstilt
* L2 Stabekk–Ski: 44 avganger blir innstilt
* R14 Asker–Kongsvinger: 9 avganger blir innstilt
* R21 Stabekk–Moss: 27 avganger blir innstilt
* RE10 Drammen–Lillehammer: Alle 35 avganger blir innstilt.
* RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 10 avganger blir innstilt
* L4 Bergen–Arna: 18 avganger blir innstilt
Mandag 21. september
* L1 Spikkestad–Lillestrøm: 39 avganger blir innstilt
* R13 Drammen–Dal: 13 avganger blir innstilt
* R14 Asker–Kongsvinger: 12 avganger blir innstilt
* R21 Stabekk–Moss: 2 avganger blir innstilt
* RE10 Drammen–Lillehammer: 33 avganger blir innstilt
* RE11 Skien–Eidsvoll: 2 avganger blir innstilt
* RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 14 avganger blir innstilt
* L4 Bergen–Arna: 6 avganger blir innstilt
* R40 Bergen–Voss/Myrdal: 7 avganger blir innstilt
Tirsdag 22. september
* L1 Spikkestad–Lillestrøm: 11 avganger blir innstilt
* R13 Drammen–Dal: 15 avganger blir innstilt
* R21 Stabekk–Moss: 13 avganger blir innstilt
* R23 Oslo S–Ski: 33 avganger blir innstilt
* RE10 Drammen–Lillehammer: 31 avganger blir innstilt
* RE11 Skien–Eidsvoll: 3 avganger blir innstilt
* RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 5 avganger blir innstilt
Regjeringen gjør det vanskeligere å ta beslag i russiske skip på Svalbard
I en hastig innført forskrift begrenser regjeringen muligheten til å beslaglegge russiske skip på Svalbard.
I den nye forskriften, som ble sendt ut sent fredag ettermiddag, begrunner regjeringen tiltaket med at «Svalbard har en beliggenhet som gjør at forsyningslinjene til enkelte av lokalsamfunnene kan være mer utsatt enn for lokalsamfunn på fastlandet».
Noen ganger tar ikke reglene om utlegg i tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven godt nok hensyn til dette, mener regjeringen.
Det var nettavisen Barents Observer som omtalte saken først.
Kinkig arrest
Bakteppet for den nye hasteforskriften er den kinkige situasjonen som har oppstått etter at Sysselmesteren på Svalbard tok beslag i det russiske forskningsskipet Professor Moltsjanov i begynnelsen av september.
Det russiske skipet ble tatt i arrest etter et pålegg fra Nord-Troms og Senja tingrett, som fulgte en rettsanmodning fra det ukrainske gasselskapet Naftogaz.
Bakgrunnen for anmodningen er en dom i Haag fra 2023, der Russland ble pålagt å betale en erstatning på 5 milliarder dollar – over 40 milliarder kroner – til Naftogaz for beslaglagte verdier på Krym.
Dommen er rettskraftig, men Russland har varslet at kjennelsen vil bli anket.
Anklaget Norge for sjørøveri
Russland reagerte kraftig på skipsarresten. Norge ble anklaget for piratvirksomhet, og Norges ambassadør i Moskva ble kalt inn på teppet.
Russiske myndigheter hevdet også at skipsarresten kan true framtidige matforsyninger til russiske innbyggere i Barentsburg.
Den nye forskriften gjør det vanskeligere å gå til slike skritt.
Kan bidra til løsning
Svalbard-ekspert Per Arne Totland tror forskriften også vil bidra til å løse saken med forskningsskipet.
Han tror neste skritt vil være at rettsvesenet enten på eget initiativ hever rettsordren om å ta skipet i arrest, eller kjører en russisk anke mot avgjørelsen i et hurtigspor.
– Dette vil skje raskt. Retten vil si at beslaget av skipet var korrekt og i tråd med loven, men at dette ikke kan bli opprettholdt etter den nye forskriften, sier han til Barents Observer.
Rekordlave strømpriser i helgen – vil bli store variasjoner framover
Denne uka har det vært usedvanlig store svingninger i strømprisene, og slik vil det fortsette gjennom vinteren, spår kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt.
Lørdag var prisene i spotmarkedet på Østlandet og Sørlandet på det laveste nivået så langt i år, skriver Europower.
Søndag skal prisene enda lenger ned, ifølge nettstedet strompriser.no: I Oslo kryper spotprisen til godt under 10 øre søndag formiddag, før den stiger til nesten 60 øre på kvelden.
Tysk sol og vind
De lave prisene skyldes først og fremst at det både er mye vind og mye sol i Tyskland, sier Lilleholt i selskapet Volue Insight til NTB.
– Da kan vi importere denne kraften billig og spare på vannet i våre egne magasiner, sier han.
De dagene det ikke er sol og vind på kontinentet, stiger prisene. For da øker samtidig verdien av den norske vannkraften, som eksporteres til Europa.
Mandag denne uka var spotprisen i Oslo oppe i godt over 3 kroner.
– Slike svingninger må vi nok leve med i hele vinter, sier Lilleholt.
Han venter en snittpris på strøm i vinter på mellom 1,50 og 2 kroner.
Mangler nett
For selv om Europa har bygget ut vind- og solkraft i et uhyre raskt tempo de siste årene, langt raskere enn forbruket, har ikke utbyggingen av kraftnettet fulgt etter. Dermed kan overskuddskraft ofte ikke sendes til områder med kraftbehov.
I stedet får kraftprodusentene ofte betalt for å stanse produksjonen for ikke å overbelaste nettet.
– Man klarer ikke å utnytte overproduksjonen, konstaterer Lilleholt.
– Så i perioder vil strømmen være veldig billig, og i perioder veldig dyr.
Prisene blir likere
Den enkelte forbruker kan lett følge prisutviklingen på nettsteder som hvakosterstrommen.no og kutte strømforbruket i de dyreste periodene.
På sikt vil imidlertid prisene jevne seg ut, mener strømeksperten.
– Norge vil få likere priser som Europa, men der skal prisene ned, sier han og viser til at europeiske land i økende grad frigjør seg fra høye gasspriser, som trekker strømprisen oppover.
– Så ekstremt høye strømpriser er noe vi kan legge bak oss snart?
– Ja, hvis vi får normal nedbør over tid, og at situasjonen i gassmarkedet med striden i Hormuzstredet normaliserer seg. Markedet forventer også en nedgang i gassprisen om to år, sier Lilleholt.
Amerikansk UD godkjenner luftvernsalg til Ukraina for 2,7 milliarder dollar
Det amerikanske utenriksdepartementet har godkjent et potensielt salg av luftvernutstyr til Ukraina. Salget, som fortsatt må gjennom Kongressen, godkjennes samme dag som Trump varslet opptrapping av sanksjonene mot Russland.
Det amerikanske utenriksdepartementet opplyste i en melding til Kongressen fredag at det var blitt «fattet en beslutning om å godkjenne et mulig salg av militært utstyr til Ukrainas regjering».
Kyiv har lenge etterlyst bistand til luftvern – blant annet flere typer missiler, utskytningsramper og droneradarer.
Det foreslåtte salget må fortsatt behandles i Kongressen. Fredagens forslag kom samme dag som Trump signerte en ny lov som åpner for nye sanksjoner mot Russland.
Om salget går gjennom, vil Ukraina betale ved hjelp av den amerikanske militærfinansieringen som ble gitt under Trumps forgjenger, Joe Biden, samt bidrag fra flere europeiske land, ifølge meldingen fra amerikansk UD.
Den amerikanske presidenten sa tidligere denne måneden at han ville be europeerne tilbakebetale den amerikanske støtten som ble gitt til Ukraina under Biden.
Ukrainas hovedstad Kyiv har opplevd en kraftig økning i russiske angrep, som landets luftforsvar har hatt problemer med å avverge på grunn av ammunisjonsmangel.