Nato var «blinde» ved kabelbrudd i Østersjøen

Under V2 Security-konferansen i København kom en Nato-direktør med en innrømmelse:

Organisasjonen var handlingslammet og ikke godt nok forberedt under kabelbruddet i Østersjøen i 2024.

Tilbake i 2024 satte Nato i gang en undersjøisk øvelse. I forkant var to undersjøiske kabler blitt kuttet i Østersjøen, noe som satte det store internasjonale apparatet i sving.

– Og Nato må erkjenne at de ikke var godt nok rustet for hendelsen. Det forteller Marco Criscuolo, Natos direktør for strategi og politikk innen cyber- og digital transformasjon, i sin tale under konferansen.m

– Det vi forsøker å gjøre, er å forbedre overvåkingsmekanismen ved hjelp av den nyeste teknologien, slik at vi virkelig kan forutse kriser og gripe inn. Samtidig ser vi også innover og forsøker å kartlegge disse truslene opp mot våre sårbarheter. Men vi innså rett og slett at vi var litt blinde, sier han, med henvisning til kablene i Østersjøen.

Operativ prototyp

Kabelbruddet i Østersjøen skjedde i november 2024, da to internettkabler mellom henholdsvis Sverige og Litauen og Finland og Tyskland ble skadet. Anklager om hybridkrig og sabotasje lot ikke vente på seg.

Året etter skjedde det flere kabelbrudd i Østersjøen.

Criscuolo forklarer videre at Nato ikke har vært oppmerksomme nok på hva som har befunnet seg i nærheten av de undersjøiske kablene.

Det har fått dem til å skalere opp og investere.

– Så det vi har gjort, er at vi har lansert en operativ prototype, der vi har kombinert svært dyr teknologi, frie havner og skip til havs med svært billige droner. Og ved å kombinere åpne open source-data om skipssporing og etterretning som naturligvis kommer fra våre etterretningstjenester.

Derfor er de nå bedre rustet for å ha oversikt over hva som skjer tett på de undersjøiske kablene, ifølge Criscuolo.

Datadeling er utfordrende

Men på ett punkt har Nato likevel utfordringer. Nemlig når det gjelder hvordan medlemslandene deler data med hverandre.

– Vi er fortsatt svært rigide i kravene våre til datasuverenitet. Og det jeg forsøker å overbevise om når jeg går inn i møter med allierte, er å se på datasuverenitet fra et helt annet perspektiv. Se på Ukraina. For dem handlet datasuverenitet ikke om å ha kontroll over dataene på eget territorium.

– For dem betyr kontroll at dataene er spredt. De finnes der ute, og jeg bruker teknologi til å få tilgang til dem. Så jeg mener vi virkelig må finne en balanse når vi beveger oss inn i miljøer med datadeling, i et føderert miljø som Nato.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.