Stort forsøk: Gamle traktorer går bedre på avansert biodiesel enn på vanlig diesel

Steinkjer: Traktormotorene går på høyt turtall på Felleskjøpets verksted i Steinkjer denne ettermiddagen. To av traktorene skal tømmes for konvensjonell diesel. I et nytt prosjekt er det HVO (Hydrotreated Vegetable Oil) som gjelder.

Prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk» har som formål å teste dagens beste biodiesel i norsk landbruk. Prosjektet har fått finansiering fra Bioenergiprogrammet til Innovasjon Norge og skal pågå fram til 1. juli 2019.

Feltprosjektet med utprøving av biodiesel på traktorer er sannsynligvis det største som er gjort på dette feltet i Norge.

I løpet av året er målet å kartlegge og sjekke om det er forskjeller i drift, slitasje og servicebehov på traktorene som skal kjøres på biodiesel.

• Indonesia: – Norge forsikret oss om at det ikke blir noe palmeolje-forbud

Får fart på de gamle

Drivstoffet som fylles på tanken, HVO, er også kjent som avansert biodrivstoff. I dag produseres dette fortrinnsvis i Finland. Potensialet for drivstoffet er stort, og en antar at så godt som alle traktorer kan kjøre med drivstoffet der oljen kommer fra planter.

Prosjektansvarlig for testing av traktorene, Hans Christian Enderud, mener det er mye å hente på effekt, spesielt på de eldre traktorene. Han peker på John Deere traktoren som durer på tomgang i bakgrunnen. Traktoren er en 2003-modell som har gått rundt 8000 timer. Traktoren er den eldste som er med i prosjektet, og Enderud mener den er et håndfast bevis på at alle traktorer kan gå over på HVO.

Traktoren tilhører Mære landbruksskole som ligger et kvarters kjøring unna verkstedet. Effektmålingene som er foretatt så langt viser at traktoren yter litt bedre med det nye drivstoffet på tanken.

– Denne går faktisk litt bedre på HVO enn vanlig diesel. I løpet av et års tid vil vi se om det er forskjeller, sier han.

Målingen av effekten foregår ved å koble en motorbrems på kraftuttaket. Utstyret er laget som en tilhenger og kalles ofte «en rullende landvei.»

– Ved å bruke denne bremsen får vi sjekket om traktormotoren holder det den lover. Det vi ønsker å finne ut i denne sammenheng, er traktorens ytelse med ulike drivstoff, sier Enderud.

Avgassene som slippes ut, skal også måles. Hypotesen er at traktorer som går på HVO, har mindre skadelige avgasser enn de som går på konvensjonell diesel.

• Mangler standard: Dette er årsakene til at flytende biodrivstoff ikke tar av

Høy andel palmeolje

Det blandes inn stadig mer biodiesel i dagens konvensjonelle diesel. Ifølge tall fra Miljødirektoratet var 18,8 prosent av drivstoffet som ble fylt på norske tanker i 2017 laget av biologisk materiale. Et skår i gleden er at hele 46 prosent av dette biodrivstoffet var palmeolje.

Prosjektleder for biodieselprosjektet, Bjørn Eidem, sier en skal gå grundig inn i nettopp dette i løpet av prosjektet. Han understreker imidlertid at HVO-en som brukes er spesiallevert, og ikke inneholder palmeolje. Den inneholder i stedet furuolje, noe som gjør den litt dyrere.

– Det er mye lettere å friskmelde soya i bærekraftsammenheng. Neste runde er raps og produksjon av oljevekster på matjord, sier han.

Eidem er svært opptatt av at landbruket tar sine forpliktelser i reduksjon av klimagassutslipp.

– Biodiesel er like bra, faktisk litt bedre. En taper ingenting på å gå over til dette, sier han.

• Ekspert: Norsk biodrivstoff kan ha mye høyere utslipp enn fossilt drivstoff

Fortsatt dyrt

Utfordringene for de som i dag ønsker å bruke HVO, er distribusjon og pris. I dag koster nemlig HVO mellom tre og fire kroner mer per liter enn vanlig anleggsdiesel.

Mens det selges store mengder avansert biodrivstoff i Sverige og Finland, er det bare noen få fabrikker som er under planlegging og bygging i Norge. Dette er blant annet Silva Green Fuel AS på Tofte i Hurum, og Biozin. Sistnevnte selskap planlegger fem produksjonsanlegg i Sør-Norge. Begge selskapene vil bruke skogsråstoff i biodrivstoffproduksjonen.

Uansett hvor raskt teknologiutviklingen går i landbruket, vil dagens traktorer bli brukt i mange år framover. Det gjør at diesel som drivstoff ikke kan avskrives med det første.

En av dem som kjører mye traktor er Jan Morten Hokstad i Frosta kommune i Trøndelag. Han har to traktorer med i prosjektet, og sitter mellom 1200 og 1500 timer bak traktorrattet hvert år. I ett år framover skal han se om kjøringen går like bra med biodiesel. Hokstad sier han ikke tidligere har kjørt med denne typen drivstoff. Han er derfor spent på om det vil fungere like bra året rundt.

– Forhåpentligvis er jeg med og gjør noe bra for miljøet, sier han.

• Norsk demoanlegg: Her skal det testes biodrivstoff til neste år

Mekanikken består

Selv om det er mye snakk om robotisering i landbruket, mener Bjørn Eidem at en ikke må glemme mekanikerne. Disse vil ifølge Eidem ha en viktig rolle i mange år framover.

– Det tradisjonelle landbrukstekniske miljøet er i ferd med å forsvinne. Det er

dette miljøet som håndterer tradisjonell motorteknologi, sier han.

Eidem mener de kommersielle verkstedene fortsatt vil ha behov for skoler som utdanner mekanikere med tanke på forskning. Et slikt tilbud, er landbruksteknikk-studiet ved Blæstad – Høgskolen Innlandet.

– Vi må ikke hoppe over til det nye samtidig som vi brenner broene til det gamle, sier Eidem.

En av mytene han håper å slå i stykker, dreier seg om service-intervaller. Mange mener nemlig at traktorer som går på HVO trenger hyppigere service. Det tror ikke Eidem.

– Hypotesen vår er at bonden ikke skal merke noe ved å gå over til biodiesel, sier han.

• – Skrives mye feil: Ikke umulig å skaffe råvarer til bærekraftig biodrivstoff