morrow

Morrow-boet: – Vi er ikke i mål ennå

Men bostyrer Christian Bohne har god tro på at intensjonsavtalen med amerikanske Lyten blir realisert. Avtalen sikrer 70 arbeidsplasser inntil videre.

Morrows batterifabrikk i Arendal åpnet 16. august 2024. Dette bildet er tatt ganske nøyaktig to år senere.
Morrows batterifabrikk i Arendal åpnet 16. august 2024. Dette bildet er tatt ganske nøyaktig to år senere.

Batteriselskapet Morrow Batteries ble i mai begjært konkurs, og det har vært knyttet spenning til hvem som kom til å kjøpe boet og ta over selskapets batteriproduksjon i Arendal.

I helgen ble det kjent at konkursboet etter Morrow og datterselskapene har inngått en intensjonsavtale med Lyten om et salg av Morrows virksomhet. Innovasjon Norge, boets største kreditor, har velsignet prosessen.

– På kort sikt sikrer denne prosessen rundt 70 arbeidsplasser frem til høsten. I et lengre perspektiv er målet at prosessen skal bidra til å sikre flere hundre arbeidsplasser hos Morrow, samt oppdrag for lokale leverandører av materialer og tjenester, sier bostyrer Christian Bohne i en pressemelding.

Lyten opplyser i meldingen at selskapet ønsker å bygge en skalerbar produksjonsbase for batterier og energilagring i Europa og at Morrow passer fint inn i disse planene.

– Lyten vurderer for tiden området som et fremtidig industrielt knutepunkt for Lyten, som kombinerer batteriproduksjon, oppstrøms- og nedstrømsaktiviteter i energilagringsverdikjeden, og industrielle aktiviteter for å støtte andre kritiske industrier, inkludert KI-datasentre, mobilitet og forsvar, uttaler Lyten-sjef Dan Cook i meldingen.

Selskapet mener de kan tiltrekke seg både kapital og skape vedvarende, høyt kvalifiserte arbeidsplasser i regionen.

Avtalevilkårene for øvrig er ikke offentlige.

Ikke i mål

– Jeg er glad for å komme et steg videre i prosessen, men vi er ikke i mål ennå og må jobbe hardt fremover for å legge til rette for en endelig løsning, sier Bohne til Fædrelandsvennen.

Han viser i pressemeldingen til at det foreligger omstendigheter utenfor konkursboenes kontroll som må være oppfylt før det kan avgjøres om en transaksjon kan gjennomføres.

– Selv om vi ennå ikke vet om disse omstendighetene kan være oppfylt, er jeg optimistisk med tanke på Lytens evne til å gjennomføre, sier han.

Det har lenge ryktes at det amerikanske selskapet Lyten har ligget best an til å kjøpe konkursboet.

Det privateide selskapet har vært på oppkjøpsraid i Europa siste året, og kjøpte i vinter restene etter svenske Northvolt som begjærte seg konkurs i mars 2025. Eiendelene i boet ble anslått å være verdt rundt 5 milliarder dollar, tilsvarende 47 milliarder kroner, men det er ikke kjent hva Lyten betalte.

Mange interessenter

Morrow ble sammen med datterselskapene Morrow Technologies as og Morrow Industrialization Center as begjært konkurs i mai med en gjeld på over 2,3 milliarder kroner.

Hovedsporet for Morrow-boet har hele veien vært å selge virksomheten samlet under forutsetning av fortsatt drift. Ifølge bostyrer Lars Christian Bohne var det på et tidspunkt over 100 interessenter som kokte ned til syv konkrete bud, men Lyten er nå vurdert som den mest interessante kjøperen.

Innovasjon Norge, som er største kreditor i Morrow-boet, har vært tett involvert i oppbudsprosessen. Gjennom sommeren skal Innovasjon Norge og bostyrer vært i forhandlinger med Lyten som i begynnelsen av juli besøkte Morrow i Arendal for å diskutere et mulig oppkjøp.

Toppledelsen i Lyten ble også observert i Arendal i midten av august sammen med flere representanter for Arendal kommune.

Morrow Batteries

  • Stiftet i 2020 og bygget en gigafabrikk i Eyde Material Park i Arendal som offisielt åpnet høsten 2024.
  • Selskapet ble sammen med datterselskapene Morrow Technologies AS og Morrow Industrialization Center AS begjært konkurs i mai 2026 – med en gjeld på over 2,3 milliarder kroner.
  • Oppbudsbegjæringene viser at morselskapet etterlater seg en gjeld på 1050 millioner kroner, og datterselskapene henholdsvis 35 millioner og 1200 millioner kroner.
  • Eiendelene til Morrow er anslått til respektive 572 millioner, 35 millioner og 804 millioner kroner.
  • Morrow er blitt finansiert via egenkapitalinnskudd fra aksjonærer, herunder Å Energi, Siemens Financial Services, ABB, Maj Invest, Nysnø og Noah, på totalt om lag 3,3 milliarder kroner.
  • Ytterligere aksjonærlån og lånegarantier er på over 500 millioner kroner.
  • Innovasjon Norge har gitt to lån på totalt 550 millioner kroner, hvorav nærmere 300 millioner kroner er benyttet.
  • Har fått støtte fra Europa og det norske offentlige virkemiddelapparatet, hovedsakelig i form av tilskudd på 202 millioner kroner.
  • Forskningssamarbeid er finansiert av Norges forskningsråd, mens Siva, som industriell eiendomsinvestor, har investert 542 millioner kroner i oppføring av et spesialisert fabrikkbygg som leies ut til Morrow.

Holder fabrikken varm

Innovasjon Norge tok også et utradisjonelt grep og en betydelig kostnad ved å holde Morrows virksomhet i gang mens boet ble forsøkt solgt.

– Erfaring fra tidligere konkurser tilsier at salg som igangværende virksomhet er den realisasjonsformen som gir best inndekning. En slik løsning vil også i størst mulig grad sikre arbeidsplasser og verdiskapning i Norge, sa finansieringsdirektør Leon Bakkebø i Innovasjon Norge til TU i august.

Morrow har jobbet for å få på plass industriell produksjon av battericeller i Norge, og åpnet batterifabrikken i Arendal i 2024.

Selskapet inngikk flere avtaler like før oppbudet. Bare tre uker tidligere fikk Morrow sin første kommersielle avtale i forsvarsindustrien, som omfattet leveranser til et tysk selskap.

Det var konsesus i Morrow-styret om å begjære oppbud tilbake i mai.

– Hvis man ikke har penger, hjelper det verken med god teknologi eller strategiske ambisjoner, sa styreleder Ann Christin Andersen, da konkursen var et faktum.

Styreleder Ann Christin Andersen i Morrow Batteries. Foto: Morrow Batteries
Styreleder Ann Christin Andersen i Morrow Batteries.

Du kan lese flere av TUs artikler om Morrow her.

– Håpefull teknologi

Lyten utvikler litium-svovelbatterier og materialteknologi basert på det de kaller 3D-grafén. Selskapet, som omtaler teknologien som lovende, ble etablert i 2015 med base i San Jose i California.

Batteriekspert Lars Lysdahl i Rystad Energy mener det foreløpig ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon til å slå fast om teknologien vil lykkes kommersielt.

– Det skrives at Lyten har god celleteknologi, men det er ikke bevist. Det er en håpefull teknologi, har han tidligere uttalt til TU.

Kjøpte Northvolt

I februar i år kjøpte Lyten det svenske Northvolt-boet etter at selskapet begjærte seg konkurs i mars 2025. Kjøpet inkluderte blant annet batterifabrikken i Skellefteå i Västerbotten i Sverige og batterilaboratoriet i Västerås.

Produksjonskapasiteten i Skellefteå er 16 GWh. Her skal de i første fase produsere litiumion-celler med NMC-kjemi. Målet er å selge disse til energilagringssystemer, mobilitetsindustri og bilprodusenter.

Slik så Northvolts fabrikkanlegg i Skellefteå ut sommeren 2023. Foto: Northvolt
Slik så Northvolts fabrikkanlegg i Skellefteå ut sommeren 2023.

På sikt ønsker Lyten å industrialisere sin egenutviklede litium-svovel-teknologi i Sverige. Batterilaboratoriet i Västerås skal samarbeide med Lytens miljø i Silicon Valley i California om dette.

Også i Skellefteå er planen å etablere et «Lyten Industrial Hub», som skal samlokalisere batteriproduksjon, KI-datasentre og annen industrivirksomhet. Deler av tomten skal også selges til datasentervirksomhet med opp til 1GW kapasitet.

Lyten har også gjennomført oppkjøp av Northvolts energilageranlegg i Polen. Skellefteå-fabrikken skal etter planen levere celler dit i andre halvår.

I juli inngikk selskapet intensjonsavtale om kjøp av Northvolt-anlegget i Tyskland (Northvolt Drei) som skal bli Northvolts andre europeiske batterifabrikk.

Selskapet har også ervervet Northvolts amerikanske anlegg og deler av utviklingsvirksomheten (Cuberg) i San Leandro for å oppskalere produksjonen.

TU har forsøkt å komme i kontakt med Lyten ved flere anledninger, men så langt har ikke det amerikanske selskapet besvart TUs henvendelser.

Powered by Labrador CMS