morrow

Frp om Morrows milliardlån: – Ren gambling

Krever åpenhet rundt vilkårene i låneavtalen mellom staten og Morrow Batteries: – Hemmeligholdet bidrar ikke til mindre bekymring, sier stortingsrepresentant.

– Det er lite knyttet til batterifabrikkhistorien i Norge som tilsier at det er knyttet lav risiko til disse investeringene, sier Sivert Bjørnstad (Frp).
– Det er lite knyttet til batterifabrikkhistorien i Norge som tilsier at det er knyttet lav risiko til disse investeringene, sier Sivert Bjørnstad (Frp).

Hemmelighold rundt innholdet i avtalen for Morrow Batteries statlige lån på 1,5 milliarder kroner har høstet kritikk de siste ukene.

– Jeg syns det er veldig spesielt at vilkårene her blir holdt hemmelige, sier stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) til TU.

Han har bedt næringsminister Cecilie Myrseth, redegjøre for vilkårene og hva som er beregnede tapsavsetninger for lånet på 1,1 milliarder kroner som er gitt på «markedsmessige vilkår».

– For meg fremstår dette som ren gambling, og hemmeligholdet bidrar ikke til mindre bekymring, sier Bjørnstad.

Han påpeker at om det er slik at lånet er gitt på kjente markedsmessige vilkår, kan det ikke være vanskelig å opplyse om disse vilkårene.

– Det er skattebetalernes penger det er snakk om, og jeg mener skattebetalerne har krav på å vite vilkårene, sier han.

Les hele svaret til næringsminister Cecilie Myrseth lenger ned i saken.

Kreditt fra staten

Det var like før jul batteriselskapet fikk tilsagn på milliardlånet fra staten. 400 millioner kroner kommer fra regjeringens pott på totalt fem milliarder kroner tilknyttet Grønn Industrifinansiering.

– Dette har en kjent tapsavsetning på 35 prosent, påpeker Bjørnstad.

I tillegg har de fått tilbud om to statlige markedslån på totalt 1,1 milliarder kroner.

– Disse er gitt på «markedsmessige betingelser» til en bedrift som opererer i et marked uten tilgjengelig kapital.

– Ellers mener jeg det kan settes et stort spørsmålstegn ved at lånet er gitt under kategorien «lavrisikolån». Det er lite knyttet til batterifabrikkhistorien i Norge som tilsier at det er knyttet lav risiko til disse investeringene, sier Bjørnstad.

Selskapets eiere har måttet stille garantier for å sikre lånet som gis i tre deler.

Innovasjon Norge og Å Energi Invest tok nylig pant på til sammen 11,3 milliarder kroner i verdier knyttet til batterifabrikken og Morrow.

Kommunikasjonsdirektør i Morrow Batteries, Naja Boone, har uttalt til Dagens Næringsliv at det er Innovasjon Norge som har stilt krav til konfidensialitet rundt lånebetingelsene.

– Vi kommenterer ikke betingelsene på lånet, skriver Boone i en tekstmelding til TU.

– Dersom påstanden stemmer, og det er Innovasjon Norge som har satt krav til at betingelsene holdes hemmelig, bør det ligge særskilte begrunnelser, i all tid selskapets utlån finansieres gjennom kreditt fra staten, mener Bjørnstad.

Morrow Batteries

  • Morrow skal produsere LFP-batterier (litium jernfosfat) for energilagring og tunge kjøretøy.
  • Arendal-satsingen kan bli den eneste europeiske produsenten av LFP-battericeller på giga-nivå, ifølge selskapet.
  • Morrow åpnet i august deler av første fabrikk, men har siden hatt forsinkelser for selve produksjonen.
  • Største eier i Morrow er Å Energi som igjen er eid av Statkraft og en rekke kommuner i Buskerud og Agder. Det statlige investeringsselskapet Nysnø har også skutt inn penger, mens statsforetaket Siva har bygget og eier selve fabrikkbygningen.

Frykter risiko

Stortingsrepresentant for Agder, Alf Erik Bergstøl Andersen (Frp), har bedt statsråden redegjøre for hvem partene i avtalen er, hvilken type risiko som ligger til grunn, og hva denne risikoen betyr for Å Energi og dets eiere dersom Morrow ikke lykkes.

– I Agder heier vi på Morrow og ønsker at de skal lykkes. Undertegnede vil rette fokus på de 1,1 milliard kronene på kommersielle vilkår og antar at delt ansvar mellom partene betyr at risikoen ligger hos staten og Morrow.

Kraftkonsernet Å Energi er største eier i Morrow Batteries. Å Energi er igjen eid av 25 Agderkommuner og Statkraft, som igjen er heleid av staten.

– I og med at Å Energi har en svært høy offentlig eierandel, gjennom kommunene, mener jeg det er åpenbart at eierne holdes orientert om hvilke forpliktelser selskapet påtar seg, sier Andersen.

– Det skulle faktisk bare mangle, og er etter min oppfatning åpenbart i ethvert selskap, legger han til.

Ordfører i Arendal Robert Cornels Nordli (t.v.), Morrow-sjef Lars Christian Bacher, statsminister Jonas Gahr Støre og Morrows driftsdirektør Andreas Maier under åpningen av Morrows batterifabrikk i Arendal forrige sommer. Foto: Arash A. Nejad
Ordfører i Arendal Robert Cornels Nordli (t.v.), Morrow-sjef Lars Christian Bacher, statsminister Jonas Gahr Støre og Morrows driftsdirektør Andreas Maier under åpningen av Morrows batterifabrikk i Arendal forrige sommer.

Andersen er ordfører i Lindesnes kommune, som er en av eierkommunene i Å Energi.

– Kommunene er underlagt strenge krav til offentlighet, noe som også gjelder kommuners eierandeler i andre selskap, sier han

Andersen har som sittende stortingsrepresentant (inne som vara) for Agder, rettet spørsmålene til næringsministeren, men uten ifølge han selv å få et tilstrekkelig svar.

– Styreleder bekreftet at Å Energi var en del av løsningen da lånet ble innvilget. En slik uttalelse gjør at eierne helt klart bør informeres om hva løsningen og forpliktelsen for Å Energi da faktisk innebærer, sier han.

Batterilånet

  • Pakken til Morrow Batteries fra Innovasjon Norge består av tre ulike lån.
  • Morrow har fått tilbud om 400 millioner kroner i lån av de totalt fem milliarder kroner som staten skal gi ut gjennom ordningen Grønn industrifinansiering.
  • To lån – på henholdsvis 500 og 600 millioner kroner – kommer som tilleggsmidler på «kommersielle vilkår».
  • I tillegg har de fått tilbud om to statlige lån på totalt 1,1 milliarder kroner.
  • Batterifabrikken i Arendal blir dermed det første prosjektet som mottar finansiering gjennom denne ordningen som ble lansert i september.

Kan ikke svare

– Det er begrenset hva vi kan uttale oss om, sier divisjonsdirektør bank og finansiering i Innovasjon Norge, Leon Bakkebø til TU.

Bakkebø forklarer at det følger av

forskrift for offentlighetsloven

og henviser til «dokument i sak om søknad om finansiering hos Innovasjon Norge, med unntak for positive avgjerder […]».

Det vesentligste og sentrale innholdet i avtalen mellom Innovasjon Norge og Morrow Batteries asa er underlagt lovbestemt taushetsplikt, og er i sin helhet unntatt fra innsyn, sier han og henviser til offentlighetsloven paragraf 13, lov om Innovasjon Norge paragraf 27 og offentlighetsloven paragraf 12c.

Næringsminister Cecilie Myrseth vil ikke si noe mer om Morrow-lånet. Foto: Arash A. Nejad
Næringsminister Cecilie Myrseth vil ikke si noe mer om Morrow-lånet.

– Innovasjon Norge har derfor heller ikke mulighet til å besvare konkrete spørsmål vedrørende avtalens innhold og selskapets vurderinger knyttet til finansiell og annen risiko, sier han.

Næringsminister Cecilie Myrseth henviser til de samme paragrafene i sitt svar til ordfører Alf Erik Bergstøls spørsmål.

Les hele svaret til næringsminister Cecilie Myrseth

– Denne regjeringen fører en aktiv næringspolitikk. Blant annet benyttes ordninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet for å utløse private investeringer som skal bidra til å realisere nyskapende industriprosjekter og skape arbeidsplasser, svarer næringsminister Cecilie Myrseth.

Innovasjon Norge har gitt lånetilsagn til Morrow Batteries asa på 1,1 milliard kroner under ordningen for lavrisikolån. Dette er en ordning som gir lån på markedsmessige vilkår. Det vil si at vilkårene minimum skal oppfylle betingelser om blant annet rentenivå og sikkerhet som stilles i veiledningen om markedsmessige lån fra Eftas overvåkingsorgan,

Esa

, heter det videre av svaret.

Ut over informasjonen som offentliggjøres på Innovasjon Norges nettsider, legger taushetsplikten i lov om Innovasjon Norge paragraf 27 begrensninger på deling av informasjon om tilsagn til enkeltbedrifter. I tråd med dette er også dokumenter i finansieringssaker hos Innovasjon Norge unntatt fra innsyn i forskrift til offentlighetsloven paragraf 1.

– Dette tilsier at jeg ikke kan gi en nærmere redegjørelse om vilkårene for lånene fra Innovasjon Norge slik det bes om, svarer Myrseth.

Kilde: Stortinget

– Dette tilsier at jeg ikke kan gi en nærmere redegjørelse om vilkårene for lånene fra Innovasjon Norge slik det bes om, heter det av svaret til Myrseth.

Flere panteheftelser

Ved årsskiftet ble det registrert åtte nye panteheftelser på Morrow Batteries asa.

Innovasjon Norge står som kreditor på fire av de ferske pantene, hvor beløpet lyder 1,5 milliarder per pant.

– Tinglyste pantedokumenter er imidlertid offentlig informasjon, sier Bakkebø på spørsmål om hvordan panteheftelsene henger sammen med låneavtalen.

– På generelt grunnlag kan vi si at våre krav overfor bedrifter ikke vil være større enn det til enhver tid utestående lånesaldo pluss renter og omkostninger, sier han.

Naturlig sikkerhet

Totalt er det registrert ni pantekrav på Morrow på til sammen 11,35 milliarder kroner. Å Energi står oppført som kreditor på fire av pantene, hver av dem på 1,3 milliarder kroner.

– Å Energi var en del av løsningen som sikret lånet fra Innovasjon Norge til Morrow Batteries. Pant er en naturlig sikkerhet for konsernets bidrag, sier kommunikasjonssjef i Å energi Jon Anders Skau.

Skau informerer om at detaljene i låneavtalen er konfidensielle, og henviser til Morrow og Innovasjon Norge på øvrige spørsmål.

– Vi forstår at det er interesse rundt dette, og det er positivt at Morrow med lånet fra Innovasjon Norge har fått handlingsrom til å utvikle selskapet videre, sier Skau.

Powered by Labrador CMS