– I dag kunne jeg ikke gjort jobben med den masteroppgaven

19. januar måtte Sandra Borch gå av som statsråd etter plagiat-avsløringer i sin masteroppgave. Siden har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fått liknende anklager mot seg. TU har spurt en rekke profilerte personer om deres erfaringer med å skrive masteroppgave. Har du tips eller vil fortelle om din oppgave, kontakt david@tu.no

Topplederen i selskapet Nye Veier har lett og gravd fram opplysninger fra svunne tider. Selve hovedoppgaven er trolig tapt og borte for alltid, men tittelen har hun raskt på det rene. Karakteren satt litt lenger inne, men vi fikk den også.

– Men husk at det er 33 år siden! Og da fulgte for eksempel karakterene en helt annen skala.

Med sans for realfag og en sivilingeniør til far var NTH et naturlig alternativ.

Lite begeistret for treverk

– På avdelingen for bygningsingeniører var det fire retninger å velge i, og jeg valgte den med mest matematikk, altså konstruksjoner. Og så etter hvert betong. Treverk syntes jeg ikke var så spennende, og det var et marked for offshorekonstruksjoner og bruer bygd i betong, forteller Aanesland.

Hun studerte til sin sivilingeniørtittel/master i årene 1986 til 1990. Da tok det 4,5 år, ikke fem år som i dag.

– Hva handlet oppgaven om?

– Analyse og dimensjonering av skallkonstruksjoner i armert betong.

– Gjorde du noen funn?

– Nei, det var neppe noen store funn der. Det handlet mer om å bruke det teoretiske stoffet fra studiet i et praktisk eksempel og å bruke teorien i en større skallanalyse. Jeg mener caset jeg analyserte var en hypotetisk silo i Trøndelag.

Ikke mye å hente i dag

– Har funnene dine stått seg for ettertiden?

– Det er ikke så godt å si. Beregninger og analyser basert på datidens digitale verktøy – kombinert med håndberegninger – er for lengst erstattet av større analyseprogrammer. Jeg tviler på at det er mye å hente der i dag.

– Har du hatt nytte av selve masteroppgaven?

– Ja, jeg hadde stor nytte av den de første årene i arbeidslivet. Jeg jobbet i Dr. Ing A Aas Jakobsen i årene 1990-97. I et rådgivende ingeniørmiljø var den kunnskapen nødvendig.

Ikke minst fordi hun havnet midt oppe i det løftet for infrastrukturen på Østlandet som OL på Lillehammer foranlediget: Det ble både bruer og andre samferdselsoppdrag å jobbe med, og også noen offshoreprosjekter. Deretter hjem til Agder og jobb i Vegvesenet, etter hvert med bygge- og prosjektledelse, tre år i Agder OPS Vegselskap og til sist direktør for prosjektavdelingen i region Sør.

Fra 2016 var Aanesland avdelingsdirektør i Nye Veier, der hun inntok sjefstolen i 2019.

– Hvilket veiprosjekt er du mest fornøyd med å ha vært med på?

– OPS-prosjektet på E18 mellom Grimstad og Kristiansand, der jeg var teknisk sjef fra 2006 til 2009. Vi var en liten og tett byggherreorganisasjon som fulgte opp en stor, internasjonal entreprenør. Og det var et av de første OPS-prosjektene i Norge (offentlig-privat samarbeid).

– Og hvilket er du minst fornøyd med?

– Ingen. Ulike prosjekter har ulike muligheter og risikoer. Det er det som gjør prosjektarbeid så spennende.

Gikk med i ryddesjau

– Men nå i dag kunne jeg ikke gjort den jobben som jeg gjorde med den oppgaven høsten 1990. Det hadde nok gått fryktelig dårlig, sier Aanesland.

– Hva ville du skrevet master om i dag?

– Antagelig noe annet og helst innenfor det grønne skiftet og bærekraftige materialer.

– Må man ha mastergrad for å kunne utføre din jobb?

– Jeg vil mene at det er en fordel. Særlig i kombinasjon med det å ha erfaring fra større selskaper, ledelseserfaring, kjennskap til samferdselsbransjen og prosjekterfaring.

– Har du kjørt oppgaven din gjennom Copyleaks?

– Jeg vet faktisk ikke hvor oppgaven er, eller om det i det hele tatt er mulig å hente den ut. Jeg skrev den delvis på PC og delvis for hånd. Utskrifter og kopier var et svare strev, kan jeg huske – og det var få printere tilgjengelige på Gløshaugen. Digital innlevering var ikke tema, så jeg har ikke kjørt den gjennom Copyleaks, nei. Og jeg har ikke funnet den, så den har nok gått med i en ryddesjau en eller annen gang.