– Skriveprosessen var en lang rekke sammenhengende problemer

19. januar måtte Sandra Borch gå av som statsråd etter plagiat-avsløringer i sin masteroppgave. Siden har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fått liknende anklager mot seg. TU har spurt en rekke profilerte personer om deres erfaringer med å skrive masteroppgave. Har du tips eller vil fortelle om din oppgave, kontakt david@tu.no

– Skriveprosessen var en lang rekke sammenhengende problemer.

Som fersk statsråd har Oddmund Løkensgard Hoel øverste ansvar for utdanning i Norge. Alt kan likevel ikke gå på skinner når man skriver en 400 siders oppgave om norsk målstrid gjennom 18 år.

– Resultatet var at jeg brukte tre og et halvt år på å skrive oppgaven.

Målstriden

– Hva handlet oppgaven om?

– Den het Nasjonalisme i norsk målstrid 1848 – 1865, og det var også det den handlet om. Det var en klassiker i norsk språkhistorie som handlet om to hovedpersoner i hver sin retning – Ivar Aasen, med nynorsk-prosjektet, og Knut Knudsen, som var hovedmannen for utgangspunktet i det dansk-norske fellesspråket som da ble bokmål. Jeg ville inn i de to prosjektene og sammenligne dem idéhistorisk, det var en formening om at begge var en del av det norske nasjonsbyggingsprosjektet, men så var det mye forskning på 90-tallet som tilførte nye nyanser i det fenomenet.

Det er kanskje ikke overraskende at Hoel skrev om målstrid. Han var selv medlem av Norsk Målungdom i perioden han skrev masteroppgaven, og han har senere innrømmet forfalskninger av medlemslistene.

– Gjorde du noen nye funn?

– Jeg tror arbeidet mitt var det første som tydeliggjorde forskjellene på de to prosjektene i et nasjonalisme-teoretisk rammeverk. Jeg koblet dette på den internasjonale nasjonalisme-teoretiske utviklingen på en måte som ikke var blitt gjort tidligere.

– Har funnene dine stått seg for ettertiden?

– Jeg kan ikke si jeg har registrert noe arbeid senere som har stilt vesentlige spørsmålstegn med det jeg gjorde i den oppgaven. Oppgaven ble også publisert og har gått inn i den faglige diskursen på den måten.

Har god samvittighet

– Du vet hvor vanskelig en masteroppgave kan være, har du vurdert å droppe ankesaken mot studenten som ble frikjent for selvplagiat?

– Nei, det har jeg ikke vurdert. Jeg var med på vurderingene som la til grunn at vi bestemte oss for å anke saken. Det har å gjøre med premisser i lagmannsrettsdommen, som er veldig problematiske i forhold til tidligere høyesterettssaker. Det er en lagmannsrettsdom som skaper en mer uklar rettstilstand, og det er det motsatte av det vi og studentene ønsker. Derfor ber vi Høyesterett om å oppklare rettstilstanden på området, og vi dekker sakskostnadene.

– Får du ikke dårlig samvittighet av det?

– Nei, det er rett av oss å gjøre det. Men jeg forstår at det er belastende for studenten.

– Som sensor, hvordan ville du forholdt deg til selvplagiat på en oppgave?

– Jeg ville fulgt det regelverket som vi har på institusjonen jeg jobber på og sett hvordan det står seg i forhold til det.

Nerde-faktoren

Etter spørsmål om hva han ville skrevet master om i dag, advarer Hoel om at listen er veldig lang.

– Nå er vi litt på nerde-faktoren her, men jeg kan nevne etableringen av lærerskoler på 1860-tallet. Det var mangel på lærere da også. Det andre jeg har blitt fascinert av, er tidlig polarhistorie på 1800-tallet om folk som dro nordover, der har jeg noen familiekoblinger mot noen som ble satt igjen i isødet og overvintret ufrivillig i 1830-årene.

– Må man ha en master for å gjøre din jobb?

– Nei, det trenger man ikke. To av mine forgjengere de siste årene har ikke hatt det, nemlig Ola Borten Moe (Sp) og Henrik Aasheim (H). De har ikke engang hatt en grad. Nå er det mye jeg er uenig med Høyre om når det gjelder politikk og høyere utdanningspolitikk, men både Henrik og Ola gjorde svært gode jobber som statsråd.

– Før hun gikk av sa din forgjenger Sandra Borch at universiteter og høyskoler må satse på flere viktige studieplasser. Hvilke studier bør man satse på i fremtiden?

– Jeg har vært sentral i utformingen av politikken på det feltet og mener det som politikken vår er. Vi trenger flere folk på IKT-utdanningene, teknologifag, helseutdanninger og utdanninger som bidrar til det grønne skiftet.

– Har du kjørt oppgaven gjennom Copyleaks?

– Den finnes ikke digitalt, så vidt jeg vet, men jeg fikk spørsmål fra et universitetsbibliotek etter at jeg ble statsråd, om lov til å digitalisere den. Jeg er på ingen måte bekymret for at noen skal gjøre det, det er morsomt at det jeg har skrevet, får oppmerksomhet.