– Jeg har altfor mye utdannelse

– Denne tittelen forklarer seg ikke selv... Hva handlet oppgaven om?

– Numeriske beregninger av hvordan olje, gass og vann beveget seg i reservoaret, kalt trefase i porøst medie. Jeg brukte store simulatorer, og oppgaven ser på hvordan man kan modellere en injeksjon av nitrogen i reservoaret og hvordan oljen da vil oppføre seg over tid.

Oppgaven gjorde Maria Moræus Hanssen til petroleumsingeniør. Etterpå toppet hun utdannelsen med en fransk mastergrad i petroleumsøkonomi.

Senere klatret hun helt til toppen av europeisk oljebransje. Først som sjef for olje- og gassdivisjonen i franske Engie og senere som visekonsernsjef i det tyske olje- og gasselskapet Wintershall DEA.

Nå er hun konsulent, investor og har en rekke styreverv, blant annet i verdens største oljeservice-selskap SLB, tidligere Schlumberger.

Tror hun ville rødmet i dag

Oppgaven hun skrev i Trondheim i 1988, vil hun helst ikke lese igjen.

– Kan hende ville jeg ha rødmet. Det er så lenge siden; jeg var bare barnet.

Moræus Hanssen tviler på at den finnes digitalt. Men i høst fikk hun tilsendt et bilde av forsiden, som en studiekamerat hadde funnet blant gamle papirer.

– Jeg ble overrasket over at den handlet om nitrogen; I ettertid har jeg trodd at den handlet om injeksjon av CO₂. Det var en ganske teoretisk oppgave. Jeg var opptatt av de matematiske algoritmene og har aldri vært noen praktiker i faget mitt.

Veilederen var amerikansk, og utdannelsen foregikk på engelsk. Miscible displacement betyr blandbar fortrengning. Det handler om at nitrogen, i motsetning til vann, blander seg med oljen.

– Da blir det ikke en ren stempeleffekt, som når vann fortrenger olje. Oppgaven fokuserer på hvordan denne gassinnblandingen skal simuleres i en simulator.

– Brukes nitrogen overhodet som trykkstøtte i dag?

– På norsk sokkel bruker man enten vann- eller gassinjeksjon, delvis resirkulert fra det man produserer. CO₂ eller nitrogen er litt mer avansert og ikke så vanlig på norsk sokkel, men i USA er det brukt mer. Dette var nok på moten i 1988, eller det var en idé. Men det var ikke outrert; nitrogen var ikke forskningen i seg selv.

Hadde ingen interesse for olje

– Har du hatt nytte av selve masteroppgaven?

– Det er vanskelig å si. Jeg trodde at jeg skulle gå videre til en doktorgrad, men så fikk jeg stipend til å studere i Frankrike. Det ballet på seg, så jeg avbrøt phd-en. Men jeg endte opp i oljeindustrien fordi jeg gikk på NTH på 1980-tallet. Jeg hadde ingen interesse for olje før det.

– Hva ville du skrevet master om hvis du skulle valgt i dag?

– Det har jeg ingen formening om. Det måtte være å gjøre noe helt annet. Jeg var en stund inne på tanken om å ta kunsthistorie, jeg er jo så heldig å være styreleder i Nasjonalmuseet.

Nylig var hun i Houston med SLB-styret for å lære om selskapets forskningsstrategi.

– Det var tunge, faglige presentasjoner om flerfase-strømning, altså det jeg jobbet med før. Kanskje hadde det vært moro om man hadde holdt seg til det tungt faglige i stedet for ledelse? Det hadde blitt en helt annen karriere. Min karriere har handlet om ledelse, vel så mye som fag.

– Må ikke ha høy utdannelse for å lykkes i livet

– Må man ha en mastergrad?

– Jeg vet ikke om vi lider av mastersyke, men jeg er av dem som tror at man ikke må ha høy utdannelse for å lykkes i livet. Man kan være flink og kompetent uten en grad. Jeg har altfor mye utdannelse.

– Og jeg har møtt folk som er vel så flinke som meg, uten utdannelse. Det jeg driver med, har jeg lært meg primært fra arbeidslivet, ikke studiet.

– Kunne man hatt dine jobber uten en mastergrad?

– Ja, det tror jeg. Jeg har min karriere fra olje-verdenen. Det jobber folk i vår industri som kommer inn med fagbrev og jobber seg oppover i systemet, så det er mulig å se for seg å nå toppen gjennom en annen vei enn den akademiske.

– Det er nok ikke så mange eksempler i så store organisasjoner som det jeg har jobbet i. Men se på Røkke, Stordalen og Thon – det finnes mange eksempler på folk som har lykkes uten mye utdanning.

– Utakknemlig å være politiker

– Har du kjørt oppgaven din gjennom Copyleaks?

– Virkelig ikke. Det er jeg glad for å slippe å tenke på. Jeg skrev på PC, men vi hadde ikke internett. Vi bestilte faglitteratur som vi fikk kopi av på papir, så fristelsen til å drive copy/paste var ikke på samme nivå. Men jeg håper at jeg henviste på en ordentlig måte og siterte etterrettelig.

– Hva synes du om mastergrad-sakene som har herjet regjeringen?

– Jeg har to tanker om det: Først at det er utakknemlig å være politiker og velge seg eksponerte samfunnsposisjoner i en digital tid hvor ting er så lett søkbart. Det gjelder ikke bare masteroppgaver, man kan ettergå i detalj hvem du har vært gjennom hele livet.

For det andre tror hun ikke at folk går aktivt inn for å jukse, men tror heller at det handler om lettvintheter og enkle løsninger.

– Nå tar vi politikerne på det. Men hvis de har vært uetterrettelige, må det være en generell trend. Da må utdanninginstitusjonen ha et apparat for å ettergå dette på en ordentlig måte.

– Har aldri kjøpt eller brukt NTH-ringen

Nylig har det blitt kjent at Erna Solbergs mann, Sindre Finnes, har vært omtalt som siviløkonom og båret NHHs siviløkonom-ring, uten å ha levert den endelige oppgaven.

Også mange sivilingeniører bærer den såkalte NTH-ringen med stolthet. Ikke Moræus Hanssen.

– Jeg har aldri kjøpt eller brukt NTH-ringen. Jeg kommer ikke fra en siv.ing-familie, og jeg kjente ingen sivilingeniører da jeg begynte i Trondheim. Jeg var opptatt av det teoretiske og ble petroleumsingeniør som et resultat av tiden jeg levde i. Titlene hadde jeg ikke forholdt meg til.