– Jeg hadde sikkert ikke passert kildetesten

19. januar måtte Sandra Borch gå av som statsråd etter plagiat-avsløringer i sin masteroppgave. Siden har helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fått liknende anklager mot seg. TU har spurt en rekke profilerte personer om deres erfaringer med å skrive masteroppgave. Har du tips eller vil fortelle om din oppgave, kontakt david@tu.no

– Jeg hadde sikkert ikke passert kildetesten.

Det svarer Obos-lederen på spørsmål om han har kjørt cand. jur.-oppgaven sin gjennom Copyleaks.

– Det var ikke så pirkete da. Når jeg ser hvilke straffereaksjoner unge studenter møter i dag for relativt bagatellmessige feil, mener jeg samfunnet er i ferd med å bruke ressursene på feil måte.

Daniel Siraj har ikke brukt det aktuelle plagiatprogrammet, men forsikrer likevel at han ikke har plagiert noe. Problemstillingen som ga ham en cand. jur (nå master i rettsvitenskap) fra Universitetet i Oslo, var det ingen i Norge som hadde skrevet om tidligere.

Satt på spissen

– Hva handlet oppgaven om?

– Om det norske monopolet på helse- og velferdstjenester kunne utfordres gjennom EØS-avtalens regler om fri bevegelse og tjenester.

«Services and special interests» var ifølge Siraj det juridiske halmstrået man holdt seg til i offentlig monopol, og han gikk gjennom ulik litteratur og rettspraksis fra EU-domstolen for å se om det fantes juridisk grunnlag for å utfordre det.

Sirajs tese var at det var tilstrekkelig bevegelse i det rettslige underlaget til å si at det kunne bli aktuelt i fremtiden – dette var i år 2000.

Domstoler tolker både praksis og rettskilder, som igjen blir utfordret av ulike aktører som for eksempel jurister. Siraj mener man sånn sett aldri får satt ting på spissen. Det er kanskje en av grunnene til at han svarer slik på spørsmål om tesen hans har stått seg for ettertiden:

– Det har den definitivt ikke. Dette er godt over 20 år siden, og regelverket står fortsatt.

Ordentlig kunnskapsdannelse

– Hvorfor valgte du en utdanning innen juss?

– Det var helt tilfeldig. Jeg visste ikke hva jeg skulle studere, men en kompis av meg sa at det var en generalistutdanning som gir deg mye frihet og som man kan tjene bra på. Så da ble det studiet jeg falt ned på i mangel av bedre alternativer, forteller han.

– Etter to år var jeg fortsatt ikke sikker på hva jeg ville, men da var det for sent å snu. Jeg var heller ikke god nok i matte til å komme inn på sosialøkonomi, som egentlig var drømmen.

I tillegg til studiene jobbet Siraj som politisk rådgiver for Kristelig Folkeparti i Oslo rådhus. Tre dager i uka ble han hjemme og skrev.

– Det var fint å kunne fordype seg og skrive oppgave. Det er det som har vært den store nytten av jussen for meg i yrkeslivet senere.

– Helt elendig

– Må man ha en master eller femårig cand. jur. for å gjøre jobben din?

– Seksårig, takk. Det er et viktig skille, vi som gikk seks, år fikk avskrivning på studielånet i gamle dager, da belønnet man dem som studerte veldig lenge. Jeg fikk kuttet 50.000 av studielånet mitt, sier han med et smil.

Etter denne korte rettelsen svarer han at det i grunnen er nødvendig med en lengre akademisk utdannelse i bunn, men at det man lærer i arbeidsliv og organisasjonsliv har vært enda viktigere for å kunne gjøre jobben. Han trekker også frem et eksempel:

– Den dårligste eksamenen jeg hadde i juss, var kontraktsrett. Den var helt elendig, men nå er det nok den tematikken jeg jobber mest med i faget mitt. Det gikk ikke bra den gang, men jeg lærte mye av det.

– Har du hatt nytte av masteren i ettertid?

– Jurister må sette seg inn i veldig mye forskjellig. Du blir en generalist på mange samfunnsområder, og det er praktisk når man jobber med politikk, som jeg gjorde senere, som konsernsjef og i hvert fall i Obos, der vi driver med mye forskjellig. Du lærer å tilegne deg informasjon om ulike fagfelt ganske raskt og sette det inn i kontekst. Det er mye avtalejuss og mange regelverk som styrer virksomheter.

– Hvis du skulle ta en master i dag, hva ville du valgt?

– Jeg ville kanskje gått jussen igjen, jeg har vurdert om jeg burde studert økonomi, men i sum har jeg hatt mer glede av å ha jobbet med de skriftlige og brede fagfeltene i juss.