– Det skal godt gjøres å plagiere når man ikke har noe å plagiere fra

– Sånt sett var det kanskje et dårlig valg i vitenskapelig karriereperspektiv, humrer Grande.

Det gikk kanskje fint likevel. Etter en lang karriere som akademiker og forsker fikk trønderen sitt største verv desember i fjor, da han brått overtok rektorstillingen til Anne Borg. Forgjengeren måtte gå av etter å ha refset to av sine egne forskere i et leserinnlegg i DN.

I 1987 var Grande imidlertid kun «en vanlig student» som balanserte arbeidet som vitenskapelig assistent med håndball og skrivingen av masteren sin, eller «diplomoppgaven» som det teknisk sett var.

Tilbake til 80-tallet

Mye av arbeidet gikk i å gå på biblioteket, finne frem relevant litteratur, kopiere det på en kopimaskin, lese det og ikke minst holde orden på arkene.

– Ganske tidkrevende. Jeg var også i det første årskullet på NTH som skrev oppgaven på datamaskin. Vi fikk ingen opplæring, så det var «learning by doing».

Hva handlet oppgaven om?

– Hvis du varmer salt på 800 grader, smelter det på samme måte som is. Hvis du så avkjøler det raskt, blir det til glass. Det materialet var aktuelt på den tiden fordi det var aktuelt å legge en optisk fiberkabel på tvers av Atlanteren. De glassene leder lys bedre enn de vi bruker i dag.

For dyrt å fortsette

Kablene ville bli brukt til telekommunikasjon, og flere forskere jobbet med å utvikle materialene. En fransk studie publiserte lignende resultater omtrent samtidig som den unge forskeren.

Saltsmelte kan også bli brukt i kjernekraftverk, som for øvrig er involvert i den siste debatten Anne Borg deltok i som rektor.

– Jeg fortsatte med noe lignende på min doktorgrad, så sånn sett var det nyttig bakgrunn. Det som var spesielt med hele det fagområdet, var at det rett og slett døde rundt 1994, telekommunikasjonsselskapene mente det var for dyrt å utvikle det fibermaterialet.

Brukte mye tid i laboratoriet

Grande sier at hvis han skulle tatt en master i dag, ville det mest sannsynlig vært noe innen livsvitenskap.

– Var det mulig å fuske litt på diplomoppgaven?

– I utgangspunktet var vel det også en mulighet den gangen. Bevisstheten rundt spesielt selvplagiering er nok større i dag, men det å ha gode holdninger rundt referanser og kildekritikk var det mye fokus på da også.

– Jeg hadde en eksperimentell oppgave, så mye av nøkkelen til å lykkes i forhold til å få en god diplomoppgave, var å være i stand til å generere nye og unike data. Arbeidet reflekterte antall timer man brukte i laboratoriet, og det var ikke få, for å si det sånn.

– Har du kjørt oppgaven gjennom Copyleaks?

– Det kan godt hende den ligger på en floppydisk (diskett) et eller annet sted, men den finnes ikke elektronisk tilgjengelig for allmenheten i dag. Jeg var i tillegg den første i Norge som skrev en diplomoppgave om temaet, og jeg skrev på norsk. Det skal godt gjøres å plagiere når man ikke har noe å plagiere fra.