Det er mange ganger så mye mikroplast i jordsmonnet som i havet. Bjørk kan være løsningen

Mikroplast er funnet 10.994 meter under havoverflaten i Marianergropen i Stillehavet som er verdens dypeste havgrop. Mikroplast er også funnet på toppen av Mount Everest.

Forskning antyder at 4.900 millioner tonn, eller 60 prosent av all plast produsert etter 1950 har havnet enten i elver, innsjøer og vann eller i jordsmonnet.

Det har vært mest fokus på hvordan mikroplast ender i vann, men det ser enda styggere ut i jordsmonnet. Der er konsentrasjonen av mikroplast mellom fire og 23 ganger så høy som i marine økosystemer, skriver det tyske forskningsinstituttet IGB (Leibniz-Institut für Gewässertechnologie und Binnenfischerei) på sine nettsider.

På land er konsentrasjonen av mikroplast høyest nær veier og jordbruksområder. Konsentrasjonen kan nå opp til 7 vektprosent, men er oftest mye lavere.

Hengebjørk og polyamid

Mikroplast endrer de fysisk-kjemiske egenskapene til jordsmonnet og påvirker mikrobiologiske kulturer. Hvordan mikroplasten påvirker planter av høyere orden er derimot lite kjent. Det er tidligere presentert forskningsresultater som viser at både hvete og salatplanter tar opp mikroplast.

Nå har forskere ved IGB, Leibniz-Institut für Gewässertechnologie und Binnenfischerei vist at også planter som lever lenge tar opp, og bryter ned plast. De har valgt hengebjørk i en pilotstudie – først og fremst fordi den har røtter som vokser grunt.

Sommeren 2020 plantet forskerne to ett år gamle bjørketrær på henholdsvis 120 og 122 cm. Hver av trærne ble planet i 15 liter jord, med en tørrvekt på 7 kg. Her ble det blandet inn 7 gram polyamidpulver med en kornstørrelse fra 5 til 50 µm. Det gir en plastkonsentrasjon på 0,043 prosent, målt som tørrvekt.

Forskerne valgte polyamidpulver, fordi dette, sammen med polypropylen dominerer i jordsmonn forurenset med mikroplast. Plasten ble farget med fluoriserende rosa.

Trærne fikk gro i fem måneder, til de var 30 cm høyere. Fra hvert av trærne ble så fire røtter kuttet av og undersøkt. Fire ble valgt fordi de resterende røttene skal være nok til at trærne overlever.

Fra disse røttene ble det kuttet langsgående skiver, hver 8 cm lange og skiver kuttet på tvers av røttene med en diameter på 0,8mm. Alle skivene var enten 20 eller 40 µm tynne.

Analysene viste at mikroplast med en størrelse opp til 10 µm tas opp av røttene og at 5–17 prosent av røttene faktisk tar opp plast.

Skepsis fra norsk forsker

Tidligere studier viser at hvete og salat tar opp mikroplast som måler opp til 2 µm, bjørk har høyere kapasitet. På nettsiden til det tyske instituttet står det at bjørk allerede blir brukt til å sanere forurenset jord. Mikrober i trærne kan bryte ned polyaromatiske hydrokarboner og også tungmetaller skal kunne håndteres av bjørk, skriver tyskerne.

I en artikkel i Science of The Total Environment konkluderer forskerne med at det er grunn til å tro at hengebjørk kan brukes til systematiske rensing av jord forurenset ikke bare av mikroplast men også av endre kjemiske substanser.

Seniorforsker Erik Joner på divisjon for miljø og naturressurser, bioressurser og kretsløpsteknologi ved NIBIO er derimot skeptisk. Han mener trærne ikke kan opp mikroplast, og antyder at det kan ha vært brist i membranen i de røttene som har tatt opp plasten.

Joner viser til at det fra tid til annet kommer informasjon om at mikroplast kan brytes ned. Han kaller det «hypet».

– Noen finner noen enzymer innimellom, men det er lite dokumentert.

De tyske forskerne mener derimot at funnene fra den lille pilotstudien er interessante nok til at det bør legges mer arbeid i å se om trær kan brukes systematisk til å sanere forurenset jord.