Irans missil-arsenal: – De står åpenbart i et dilemma

Iran har fått bruk for missil-arsenalet sitt en rekke ganger siden 2022. Blant annet i en rekke angrep mot Israel og under den såkalte 12-dagerskrigen i juni i fjor. Så kom 28. februar og angrepet fra USA og Israel.

Ifølge The International Institute for Strategic Studies (IISS) skal Iran ha svart med å avfyre hundrevis av ballistiske missiler og droner:

• Mellom 150-200 missiler mot Israel
• Omtrent 140 missiler mot De forente arabiske emirater
• Omtrent 63 missiler mot Qatar

Det er flere dager siden. Hva er status for Irans missilarsenal nå?

– Det kan hende sannheten ligger i området 1000 til 3000 ballistiske missiler, men det er vanskelig å si med noen grad av sikkerhet, sier FFI-sjefforsker Halvor Kippe til TU.

Steinar Skaar, emeritus fra Luftkrigsskolen, sier Irans respons så langt kan vitne om at de holder litt tilbake.

– Men de står åpenbart i et dilemma, sier han.

«Use it or lose it»

Hvor lenge kan Iran vente med å bruke arsenalet sitt, før USA og Israel har satt det ut av spill?

Sebastian Langvad, hovedlærer ved Krigsskolen, oppsummerte dilemmaet som følger overfor NRK: «use it or lose it».

Irans utskytningsvolum ser ut til å ha gått ned de siste dagene. Institute for the Study of War (ISW) skriver i en kveldsrapport 2. mars at Iran avfyrte minst 20 missilsalver mot Israel 28. februar. De to påfølgende dagene var antallet salver redusert til fire og seks.

Ifølge ISW sliter Iran med å gjennomføre større, koordinerte angrep som følge av israelske angrep på utskytningsplattformene deres.

ISW skriver videre at rundt halvparten av plattformene var satt ut av spill 1. mars.

– Hvordan kan vi tolke at volumet har gått ned?

– Den ene kan være at de ikke ønsker å gå tomme før motparten slipper opp for sine missiler og annet. Et annet moment er at de nå skyter på flere land enn bare Israel. Iranske missiler har vist seg svært upresise på avstander til Israel (over 1000 km), men de har demonstrert noen mer kortrekkende missiler som er svært presise ved tidligere angrep mot mål i Syria og Irak, sier Kippe.

Disse kan nå både sivile og militære mål i de arabiske kongedømmene.

Mange droner – ingen massiv gjengjeldelse

De forente arabiske emiraters forsvarsdepartement opplyser om at Iran har sendt 174 ballistiske missiler og 689 droner mot dem siden 28. februar.

Skaar fra Luftkrigsskolen sier likevel at vi så langt ikke har sett det som kan kalles en massiv gjengjeldelse fra Iran.

– Sett fra utsiden, så ser det ikke sånn ut. Det kan være en indikasjon på at de holder litt tilbake for å kunne ha kapasitet på lengre sikt.

Han viser til utstrakt dronebruk for å overvelde Israels og arabiske lands forsvarssystemer. Droner, som Shahed-dronen, er billige og relativt lette å sette sammen. Så lenge fasilitetene er uskadet, kan produksjonsvolumet holdes høyt, forklarer Skaar.

– Ballistiske missiler er langt mer kompliserte å produsere. Jeg tror det vil være vanskelig å holde følge med forbruket. Installasjonene hvor disse produseres vil også være prioriterte militære mål for USA og Israel.

Gjemt under bakken

Kippe forteller at Iran har gjemt store deler av missilarsenalet sitt under bakken. Han tror derfor det vil bli en katt-og-mus-lek frem til det enten blir en våpenhvile eller at Iran ikke har evnen til å avfyre mer.

– Spesielt er missilene med flytende drivstoff sårbare, siden de må tankes opp i felt før avfyring. Uten missilene, og hvis revolusjonsgardens marine blir satt helt ut, er det svært begrenset hvilke regulære militærmidler Iran kan slå tilbake med fra eget territorium.

Hvis rapportene om at halvparten av utskytningsrampene er ødelagt stemmer, kan Iran måtte belage seg på stedfortredende aktører som Hizbollah og Houthiene i fortsettelsen, sier Kippe.

Første bruk av nytt missil?

Irans revolusjonsgarde hevder at de for første gang har tatt i bruk Fattah-2 missilet de siste dagene. Det er flere som rapporterer om det samme, men det er ikke bekreftet at våpenet faktisk har vært i bruk.

– Forskjellen på Fattah-2 og ordinære, ballistiske missiler, er at Fattah-2 har en glidefarkost istedenfor et konisk, eller trikonisk, nyttelastkammer, sier Kippe.

Det betyr at det kan manøvrere i atmosfæren etter gjeninntreden fra rommet. Det skiller dem fra ballistiske missiler, som følger en forutsigbar parabelbane og dermed lettere kan avskjæres.

– Det er et kappløp mellom aggressor og forsvarende part når det gjelder å overvinne avanserte missilforsvarssystemer, sier Kippe.

Fattah-2 skal være vanskelig å avskjære i atmosfæren, men både Israel og USA har systemer som kan avskjære også utenfor atmosfæren.

– Jeg kan ikke bekrefte om missilet er tatt i bruk, men det er ikke utenkelig at de kaster alt de har inn nå, sier Kippe.

Har bestått første stresstest

I denne fasen virker det som Iran fortsatt vil belage seg på ballistiske missiler, droner og trolig noen kryssermissiler, sier Kippe.

– Og så får vi se hvor mye makt de legger bak å stenge Hormuzstredet.

Skaar sier at selv om mye er uklart, så er det lite som tyder på at det iranske regimet ikke har bestått den første stresstesten.

– Det har skjedd noe, men de grunnleggende strukturene består. Det synes klart, selv om det er vanskelig å si hva som skjer fremover.