– Norge må se større på epidemien. Blir ikke kvitt korona før det blir mindre smitte på verdensbasis

– Vi blir ikke kvitt korona før det blir mindre korona på verdensbasis, sier lege Monica Thallinger som jobber for Leger uten grenser i Brasil, til Teknisk Ukeblad (TU).

Hun advarer dem som måtte tro at vi løser koronakrisen ved å vaksinere bare i eget land.

– Med de muterte virusene ser vi mye større driv i epidemien med mye smitte hos yngre personer, forklarer Thallinger.

De siste månedene har stadig nye mutasjoner av koronaviruset dukket opp. Først var det den britiske mutasjonen, seinere kom en sørafrikansk variant, og nylig også en brasiliansk mutasjon. Jo flere mennesker som er smittet av korona, jo mer sannsynlig er det at nye mutasjoner dukker opp. Og ofte fungerer vaksinene dårligere på de muterte virusvariantene. Legemiddelindustrien jobber derfor med oppdaterte vaksiner.

Smittet for andre gang

Et av landene som virkelig har fått merke «drivet» i de nye mutasjonene, er nettopp Brasil. Med 294.000 dødsfall er landet svært hardt rammet av pandemien. Bare søndag ble det registrert 1290 døde personer av covid-19 i Brasil.

Landet er inne i den tredje bølgen og en virusvariant kalt P. 1 har begynt å gi folk infeksjoner for andre gang. Det som skjer i Brasil bør fungere som advarsel for andre land, mener eksperter.

– Jeg tror det er utrolig viktig å se koronapandemien i et større perspektiv og se utover i verden hvordan den påvirker land og områder som allerede er sårbare, har dårlig tilgang til godt helsevesen og ressurser, sier Thallinger.

Våren 2020 var det nesten ikke plass på gravplassene til alle som døde av covid-19 i regionhovedstaden Manaus i Amazonas. Men etter at toppen ble nådd i april i fjor, dalte dødstallene raskt.

Forskerne mente Manaus hadde oppnådd flokkimmunitet og viste til at to tredjedeler av befolkningen hadde hatt infeksjonen. Men i desember 2020 økte både smitten og dødstallene igjen.

– Det var faktisk langt flere tilfeller enn i den foregående toppen, noe som var veldig alarmerende, uttalte doktor Nuno Faria, en virolog tilknyttet Imperial Collager London til New York Times.

Immune ble smittet

Oppsiktsvekkende nok smittet den nye virusvarianten også folk som hadde blitt immune mot det originale koronaviruset. Korona hadde begynt å spre seg i en ny variant og smittet folk på nytt, slik sesonginfluensa har for vane å gjøre.

Her hjemme har forskerne advart mot at korona kan bli som influensa, altså et virus vi må vaksinere oss mot på nytt og på nytt, år etter år.

– Jeg er litt redd for at det vil bli litt sånn. For vi ser at koronaviruset ender seg over tid og at man må oppdatere vaksinene deretter, uttalte vaksineforsker Ranveig Braaten til TU sist uke.

– Vi vil se nye varianter

Thallinger har den siste måneden jobbet som lege på intensivavdelingen på lokalsykehuset som Leger uten grenser støtter i Téfe i Amazonas, episenter for den nye virusvarianten. Hun støtter langt på vei Braatens perspektiv:

– Så lenge smittespredningen er så stor som den er nå på verdensbasis, tror jeg vi vil se nye varianter dukke opp. Det som er klart, er at vi i Norge må se større på epidemien. Vi blir ikke kvitt korona før det blir mindre smitte på verdensbasis, sier Thallinger.

Covid-situasjonen i Brasil betegner hun som «skikkelig ille».

– Her er det store forskjeller på tilgang på god helsehjelp og Amazonas-regionen har i årevis vært underprioritert, sier hun.

– Vaksinering er ikke nok

– I Amazonas slo andre bølge hardt ned nå i januar og februar. Området var allerede svært skjørt med dårligere tilgang på ressurser og helsevesen enn mange andre steder i Brasil. Det har vært stor mangel på testutstyr og kapasitet, oksygen og menneskelige ressurser, forklarer hun.

– Veldig få er vaksinert utenom noe helsepersonell. Alle våre ansatte er vaksinert med den brasilianske/kinesiske vaksinen Coronavac. Selv er jeg vaksinert med Pfizer og har ennå ikke blitt smittet, til tross svært utsatt nær pasientkontakt med smittede, sier Thallinger.

– Jeg tror dessverre vi må leve med korona og dets konsekvenser i lang tid fremover. Å bekjempe viruset er en kompleks prosess med samspill mellom kulturelle, samfunnsmessige, psykologiske, politiske og medisinske faktorer, sier hun.

– Vaksine vil hjelpe oss godt på vei men jeg tror dessverre ikke vaksinering vil være nok, sier barnelegen.

Over ti års erfaring i felt

Med over 10 års erfaring i felt burde Thallinger vite hva hun snakker om. I tillegg til Brasil, har hun jobbet i Afghanistan, Syria, India og Etiopia. I 2015 jobber hun i Sierra Leone under ebolaepidemien der.

– Det er tiende gang jeg reiser på oppdrag med Leger uten grenser. Jeg har fått dyrebar erfaring og kunnskap om håndtering av epidemier og kriser og har tidligere jobbet med meslinger, kolera og ebola blant annet. Det er erfaring som er ettertraktet og nødvendig når Leger uten grenser jobber ute, og det skulle bare mangle at jeg bidrar andre steder hvor det er sårt trengt.

I Téfe i Brasil, der Thallinger nå er stasjonert, har Leger uten grenser bistått med leger og sykepleiere siden desember i fjor.

Egen intensivavdeling

– Det finnes ingen intensivavdelinger utenfor Manaus. Tidligere stabiliserte vi pasienter som trengte intensivbehandling i Téfe og fraktet dem med fly til Manaus. Men med den store tilstrømmingen av pasienter i januar og februar i år ble sykehusene i Manaus fulle, og det var ikke lenger mulig å sende pasienter dit. Derfor etablerte vi en midlertidig covid-intensivavdeling her, for å kunne stabilisere pasientene i påvente av transport ut, forteller den erfarne barnelegen.

Etter at myndighetene i Amazonas innførte svært strenge smitteverntiltak, med lockdown og portforbud, har situasjonen stabilisert seg noe, forteller Thallinger, som etter Brasil skal reise videre til Jemen, der epidemien er voksende.