Vil ta tilbake norsk krilldominans med droner og programvare

Norske fartøyer har i flere år vært dominerende i fisket etter det lille krepsdyret krill i Sørishavet, men i fjor falt den relative andelen betydelig.

Fra å ha ligget på rundt 60 prosent de siste årene, falt det største selskapet Aker Qrill Companys (tidligere Aker Biomarine) andel til 53 prosent sist sesong. I årets sesong, som startet 1. desember, stiller derfor selskapet med nye redskaper.

Planen er å bruke en programvare som kobler alle historiske data om fangst med 36 sanntidsdatapunkter – som klorofyllinnhold i sjøen, månefase og værforhold. For kapteinene på trålerne vil det se ut som et varmekart som viser hvor sannsynligheten for storfangst er størst.

Deretter skal de verifisere om det faktisk er mye krill i området med en ubemannet overflatefarkost, før fiskebåten eventuelt setter kursen mot området.

Kineserne eter seg innpå

Hovedforklaringen bak selskapets tapte andeler er at det har kommet flere moderne fartøyer fra Kina, ifølge Frank Grebstad, tidligere kaptein og nå leder for operasjonene til Aker Qrill Company.

– Vi har ligget på omtrent 60 prosent av totalkvoten i konkurranse med ti andre aktører, men den effektiviteten holder kineserne på å ete seg innpå. Så vi må ha fangstredskapene i havet mest mulig av tiden og samtidig sørge for at de er der forekomsten er tettest. Vi kan ikke tulle rundt med båtene våre for å lete etter krill, sier han.

Selskapet har testet ut små ubemannede båter i flere år. Lenge hadde de tenkt å bruke en Kongsberg Sounder-farkost, men endte til slutt opp med Maritime Robotics Mariner.

Denne sesongen har de to ubemannede båter i drift. Planen er å etter hvert få en liten flåte på fem til syv stykker.

De ubemannede farkostene styres fra fartøyet Antarctic Enabler, som sammen med forsyningsskipet Antarctic Provider skal støtte de tre krillfiskefartøyene.

Fiskefartøyene bruker mellom 12 og 14 tonn drivstoff i døgnet, mens de autonome båtene bruker omtrent 80 liter i døgnet. Grebstad forventer derfor betydelige besparelser.

Kina-rykter

Programvaren er en videreutvikling av et program de har testet før.

– Vi tenkte at vi kunne legge inn vår fangsthistorikk som grunnlag og fylle på med annen data. Først fungerte det dårlig, men en ny versjon skal fungere bedre. Vi slipper i hvert fall å utforske et område når vi kan se at vi aldri har fått noe der tidligere, sier Grebstad.

Han er mer bekymret for konkurransen med kinesiske fartøyer enn med Remøy, som de har vært i patentstrid med. I krillfisket deles det ut en totalkvote som alle med lisens kan fiske på inntil kvoten er fisket opp.

– Vi hører rykter om at kineserne også er i ferd med å utvikle det samme som oss, men vi har ikke sett det ennå. Dette er et kappløp der vi har ligget fremst. Vi har kanskje to til tre års forsprang. Og det vil alltid være lønnsomt med et forsprang i slike konkurranser.

License to krill

Krillfisket har vokst betydelig siden 2010, da norske, kinesiske og sørkoreanske fartøyer meldte sin ankomst, ifølge Greenpeace, som i 2018 ga ut rapporten «License to krill» om miljøproblemene med krillfisket.

Miljøproblemene er i hovedsak risikoen for utslipp fra båtene og at krill er maten til hvaler, pingviner og andre dyr.

Haldis Tjeldflaat Helle, fungerende nestleder i Greenpeace Norge, har fulgt krillfisket tett og mener økt effektivitet i fisket er positivt hvis det fører til lavere klimagassutslipp.

Hun vil at Norge og Aker skal støtte et forslag om å verne mer av Sørishavet fra fisket. I dag er 13 prosent vernet, men med et strengere vern kan 26 prosent av havet bli vernet, et forslag som ble nedstemt i reguleringsmyndigheten CCAMLR tidligere i høst.

– Situasjonen i Antarktis er alvorlig, sier Helle til TU.