Vil sikre 95 prosent norsk innhold i sjøforsvarsskip

I forrige uke annonserte Kongsberg Gruppen at de etablerer et nytt kontor i Ålesund. Det skal bli et kraftsentrum for å sikre at Sjøforsvarets 28 nye standardiserte fartøy skal bygges i Norge med mest mulig norsk innhold.

– Den maritime klyngen i Nordvest er verdensledende. Ålesund er derfor et naturlig valg når vi nå etablerer et kontor for vår sjømilitære satsing. Kongsberg Maritime har allerede et stort og velkjent fotavtrykk i regionen. Nå forener vi kreftene, på tvers av Kongsbergs fire forretningsområder, for å ta en tydelig posisjon i satsingen på å levere en standardisert fartøysklasse til Sjøforsvaret, sier konsernsjef Geir Håøy i Kongsberg Gruppen,

Kongsberg har allerede etablert et konsortium med fem verft: Umoe Mandal, Weston Yards, Fosen Yard, Green Yard Kleven og Myklebust Verft. Nå ønsker de å utvide konsortiet og få med hele bredden av maritim næring og leverandører til forsvaret.

Konsernsjefen er usedvanlig klar i talen.

– Dette er vi gode på i Norge. Vi bygger en sterk konstellasjon med maritim næring og forsvarsleverandører som tar ansvar for å levere «state of the art» standardiserte forsvarsfartøy, sier Håøy til TU.

10+18

I Forsvarets langtidsplan (LTP) er det beskrevet behov for 28 standardisert fartøy de neste 12 årene. Deler av dagens flåte skiftes ut og samtidig skal kystvakten forsterkes med nye fartøy. Det er behov for 10 havgående fartøy til ytre kystvakt og 18 indre, til kystnære oppdrag. De skal tilfredsstille behovene til både Marinens kampoppgaver og Kystvaktens oppsyn og overvåking.

Forsvaret legger også vekt på at fartøyene i tillegg til å baseres på mest mulig sivile og standardiserte løsninger, også skal være grønne.

Maritimt Forum og Zero arrangerte i mai et frokostmøte om hvordan de 28 fartøyene kan bli mest mulig grønne. Selv om det er lite som tilsier at de kan bygges som nullutslippsfartøy fra dag en, er det viktig at de i løpet av 20–30 års levetid kan etterinstallere og oppgradere med det nyeste og beste.

– Norsk maritim industri ligger langt framme på lav- og nullutslippsløsninger. Konsortiet har gode forutsetninger for å ivareta både ønsker om standardisering og grønne løsninger på disse fartøyene, sier Håøy.

Bredt og spisset

Kongsberg begynner nå jobben med å rekruttere en leder til kontoret i Ålesund. Vedkommende bør ha god innsikt i både Kongsbergs produkter og kapasiteter, samt den maritime næringen.

– Vi skal finne den den rette personen til å bygge opp et godt team med den nødvendige kompetansen og lede det viktige arbeidet med å ta ut det potensialet vi har i Norge, sier Håøy.

Håøy regner ikke med noen spesialbehandling, men sier at de har samtaler med forsvaret og en idé om hvordan deres krav og ønsker kan tilfredsstilles best mulig.

– Konsortiet skal ha med alt. Det vil få betydelige ringvirkninger for hele landet. Vi regner med at rundt 50 prosent av leverandørene representerer små- og mellomstore bedrifter, SMB-er, sier Håøy.

Han sier at Vard er en åpenbar konkurrent her i landet, og at det finnes noen i utlandet. Han tror imidlertid at det norske konsortiet stiller med en unik bredde og spisskompetanse.

Konsortiets styrke er også mulighetene for å utfylle hverandre. Som eksempel nevner han hvordan de fem verftene har litt ulik kompetanse og kan samarbeide for å utnytte hverandres fortinn og kapasiteter.

Ringvirkninger og eksport

Om det ikke blir 100 eller 99 prosent norsk innhold i fartøyene, vil det være fordi skrogene til de store skipene bygges utlandet og noen våpensystemer og spesialutstyr kommer fra andre Nato-land. Men 95 prosent skal være innen rekkevidde, mener Kongsberg-sjefen.

For nasjonen Norge er det viktig at fartøyene bygges her i landet med størst grad av norsk innhold. Ikke alle Nato-land kan ha håp om å dekke sine fartøysbehov fra egne rekker. Håøy sier at interessen fra utlandet er svært høy.

– Etter at vi har presentert Vanguard-konseptet, har vi fått en lang rekke henvendelser. Vi ser et stort eksportmarked, sier Håøy.

Han håper det blir et bredt forlik i Stortinget når LTP skal behandles.

– Det er et betydelig program som gir norsk industri unike muligheter. I tillegg har vi tror på at det er et betydelig eksportpotensial, sei Håøy.