Vil sette ut genredigert laks i merder

Wargelius har søkt om å sette ut 303 genredigerte laks i en merd på forskningsstasjonen Matre nord for Bergen. Blir søknaden som er på høring hos Miljødirektoratet godkjent, blir det Norges første GMO-utsett og det første utsettet av genmodifiserte virveldyr (dyr med ryggrad og hodeskalle) i EØS-området, ifølge Veterinærinstituttets høringssvar.

Veterinærinstituttet kaller det en potensiell milepæl for utviklingen av genteknologi i Norge, men kommer også med en rekke innvendinger. Det gjør også Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i sin risikovurdering av forsøket.

Wargelius mener noe av kritikken baserer seg på misforståelser. Høringsprosessen så langt har vært et kaos og et sammensurium, mener hun.

Jomfrulaks

Den genredigerte og sterile laksen har fått merkevarenavnet Virgin. De bruker en såkalt CRISPR Cas9-metode for å slå ut gener, noe som fører til at fisken ikke produserer kjønnsceller.

Tidligere har de gjort forsøk med denne fisken i tanker på land. Det nye forsøket er i større skala og skal teste hvordan fisken fungerer i merder i sjø. Virgin-laksen skal settes ut sammen med 485 vanlige lakser som utgjør kontrollgruppen.

Hovedgrunnen til å bruke steril fisk er at den ikke vil true villaksen ved å spre sykdommer eller gener dersom den rømmer fra oppdrettsmerdene. Ifølge Wargelius' søknad skal ikke Virgin-laksen svømme opp i elvene for å gyte hvis den rømmer.

Ekstra kromosom funket ikke

Steril fisk har lenge stått på oppdrettsnæringens og forvaltningens ønskeliste. Tidligere har de blant annet forsøkt med triploidisering. Det går ut på at eggene settes under trykk rett etter befruktning for å skape et ekstra kromosomsett som gjør fisken steril.

I fjor valgte oppdretteren NRS å slakte 800.000 triploide laks av velferdsmessige årsaker. Det ekstra kromosomsettet ga ikke bare sterilitet, men også flere svakheter.

– Dette har allerede før denne hendelsen fått konsekvenser for bruken av triploid laks. Både NRS og Wilsgård faser ut bruken av triploid laks. Og med mindre det kommer et gjennombrudd for triploid laks, er det rimelig å anta at denne metoden kommer til å bli faset ut, sa forsker Lars Helge Stien til TU etter slaktingen i fjor sommer.

Kan spre sterile gener

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort en risikovurdering av søknaden om feltforsøk med 303 genredigerte fisk. De konkluderer med at det ikke er godt nok bevist at de sterile laksene faktisk er sterile.

Også de 485 fiskene i kontrollgruppen kan være bærere av muterte alleler (alternative utgaver av gener) som kan føre til sterilitet. De fertile laksene i kontrollgruppen kan i så fall spre sterilitet til villaks hvis de rømmer. Forsøket kan derfor føre til negative effekter på biologisk mangfold, mener VKM.

Siden i sommer er Wargelius' søknad revidert tre ganger og svarene på VKMs innvendinger utgjør et 66 sider langt dokument.

– Dette har vært et kaos og et sammensurium av spørsmål og svar, og Miljødirektoratet har heller ikke gitt noe veiledning. Så jeg har måttet gjette meg fram til hva de ønsker av svar. Nå har jeg bedt om et møte med Miljødirektoratet og VKM. Jeg kommer til å be om en utsettelse av høringsfristen, sier Wargelius til TU.

– Misforståelse

– Er det riktig at kontrollgruppelaksen potensielt kan spre sterilitet?

– Det er veldig usannsynlig, og dette er i tillegg et forsøk med veldig få fisk. Men for å imøtegå VKM så fjerner vi de fiskene som VKM har kritisert. Vi erstatter dem med vanlig fisk.

VKMs konklusjonen om at det mangler bevis baserer seg på at VKM ikke etterspurte data fra en genetisk analyse fra laboratorieforsøkene, mener Wargelius, som beskriver det som en misforståelse.

– Det er uheldig at VKM ikke har etterspurt disse dataen som de baserer sin rapport på. Vi har ingen intensjon om å skjule noe som helst, så vi deler gjerne all data og kunnskap som vi har, sier Wargelius.

Hun legger til at VKM nå bør oppdatere sin risikovurdering.

Trenger mer kunnskap

Kjetil Hindar, faglig ansvarlig for risikovurderingen til VKM, sier at komiteen ikke kommer til å oppdatere risikovurderingen før direktoratet eventuelt ber dem om det.

– Hvis søker vil krangle på vurderingen, er det Miljødirektoratet som er rette adressat, sier han.

Det vil være en risiko for at naturen påvirkes av de genredigerte fiskene selv om søkeren skulle lage en perfekt steril fisk, mener han, og påpeker at det mangler forsøk med genredigert laks i landbaserte anlegg.

– Jeg tenker at vi trenger mye mer kunnskap om de genredigerte fiskene før vi kan teste dem i merder som fisken kan rømme fra, sier Hindar, som også er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

For liten skala

Veterinærinstituttet mener utviklingen av steril laks er bra, men at Wargelius' forsøk med 303 fisk er for lite til å kunne gi svar som ikke kunne kommet fra forsøk på land.

De viser til at de 303 fiskene ikke kommer til å bli utsatt for samme påkjenning som de 100.000 fiskene i en vanlig oppdrettsmerd. Derfor vil man heller ikke få svar på om den genredigerte fisken tåler de samme påkjenningene.

– Det er viktig å teste om fiskene tåler sjøsystemet og de patogenene som finnes der. Og det må vi finne ut av tidlig, slik at vi kan gå videre med andre løsninger dersom det viser seg at de ikke tåler miljøet, svarer Wargelius og viser til at svakhetene til triploid laks først ble kjent da fiskene ble satt ut i sjø.

Miljødirektoratet skriver i en e-post til TU at VKMs risikovurdering er en av flere vurderinger de skal ta med i vurderingen. De har også bedt Bioteknologirådet vurdere etikken, bærekraften og samfunnsnytten av forsøket. Foreløpig er det kun Veterinærinstituttet som har svart på høringen, men direktoratet forventer flere svar innen fristen på torsdag.

«Miljødirektoratet gjør en helhetlig vurdering av genteknologilovens kriterier om GMO-ens innvirkning på helse- og miljø, og bærekraft, samfunnsnytte og etikk, basert på informasjon i søknaden, vurderinger fra rådgivende organer og høringsinnspill. Vi vil fatte vedtak iht. regelverket og etter at alle innspill foreligger i saken», heter det i e-posten.

GMO eller presisjonsavl

Wargelius var også leder for genteknologiutvalget som i sommer presenterte sin utredning om hvordan reglene for genredigering bør være framover. Utvalget var delt, men flertallet ville opprette en ny kategori kalt presisjonsavl. Presisjonsavl skulle omfatte genredigeringer som i teorien kan oppnås med avl, men som kan gjøres mer presist med genteknologi.

Denne kategorien kan potensielt også omfatte oppdrettslaks som er lakselusresistent fordi den har fått gener fra pukkellaks.

Forslaget innebærer en oppmykning av regelverket fordi det innebærer at mat produsert med mindre genendringer ikke trenger å merkes som GMO. Det innebærer også at slike genendringer ikke kan patenteres.