Vil knuse maritime energimyter: – Nei, det finnes ingen batteri-revolusjon

Arendal: Forskningsleder Anders Valland i Sintef har sett seg lei på det han kaller energi-myter i maritim sektor.

Han er på Arendalsuka for å forsøke å knuse fem av dem:

1. Det er en batteri-revolusjon på gang

– Jeg ble spurt om å stille opp da Sysla satt i gang sin store artikkelserie om batterirevolusjonen til sjøs i fjor. Intervjuet foregikk omtrent slik: Da jeg hørte ordet revolusjon sa jeg: «Hva mener du med revolusjon? Du mener vel evolusjon?». Omtrent der stoppa intervjuet, og det kom aldri på trykk, sier Valland.

Faktaene som knuser denne myten mener forskningslederen er klare:

I dag finnes det om lag 90.000 skip i verden på over 100 bruttotonn, og opp mot 150.000 totalt. I mars 2019 hadde 316 av disse batterier. 54 er helelektriske og 243 er hybride.

– Dette er et resultat av et massivt arbeid, særlig her i Norge, over de siste fem-seks årene. Det er vanskelig å se for seg at dette er en revolusjon.

DNV GL mener at innen 2030 skal rundt en tredjedel av alle skip i verden ha batterier om bord. Valland anerkjenner at det er et kjempemarked for dem som leverer batterier nå, men er usikker på hvor stor innvirkning det vil ha globalt.

I en fersk rapport anslår Sintef dagens verdiskaping knyttet til batterier i Norge til om lag 800 millioner kroner i 2019, med en eksportandel på 200 millioner.

Den viktigste lærdommen fra skipene som allerede bruker batterier er følgende, sier Valland:

– Batterier gir en fantastisk fleksibilitet, men reduserer ikke nødvendigvis energiforbruket. Det er viktig å huske på at de aller fleste batterier på skip i dag lades av det fossile drivstoffet om bord. Der batterier virkelig kan redusere energiforbruk er på skip med såkalt dynamisk operasjonsprofil, der du varierer belastningen på skipet mye og ofte.

– Havila og Hurtigruten vil kjøre inn og ut verdensarvfjordene med batteri, og det går helt fint. I dag kan du være liten og kjøre kort på batteri, slik som fergene, eller være stor og kjøre veldig kort.

2. Introduksjon av fornybar energi er eksponensiell

Vi blir hele tiden fortalt via statistikk at introduksjonen av fornybar energi plutselig har gått til himmels de siste årene, ifølge Valland. Dette er bare triksing med skalaen på den vertikale aksen i statistikken, slår han fast.

Statistikk som viser introduksjon av fornybar energi siden 1970-tallet, men ekskluderer det totale energiforbruket, blir som å se på en flue gjennom et forstørrelsesglass, sier forskeren.

– Da ser den ganske fryktinngytende ut.

Han mener en mindre misvisende måte å fremstille utviklingen er med IEAs oversikt over fornybar energi, lagt oppå det globale energiforbruket. Denne statistikken er lagt ifra eksponensiell:

– Fornybar energi er smått. I 1970 var 0,8 prosent av verdens energiforsyning fornybar. Siden den gang har vi økt energiforbruket vårt to og en halv gang, og fornybarandelen er 1,5 til 2 prosent – ekskludert vannkraft, sier Valland.

3. Alternative drivstoff er bedre enn fossile

Naturen er best til å lagre energi, og i et rent teknisk perspektiv er de fossile drivstoffene mye bedre enn de fornybare. De har høyest energitetthet og lav risiko.

– Hydrogen (ytterst til høyre i grafen under) har desidert høyest innhold per kilo, men det spiller veldig liten rolle siden det har bittelite energi per liter. Det er et veldig lett og flyktig grunnstoff som er vanskelig å bruke, sier Valland.

Og når det kommer til klimaeffekt, er det viktig å ha med seg i beregningen at alle de fossile drivstoffene kommer ut av bakken, sier Sintef-forskeren. Nesten alle de andre må du lage.

Valland sammenligner råolje med hydrogen.

– Har du én kilo råolje har du nok energi til å produsere minst fem kilo ny råolje. Det er et veldig positivt energioverskudd. Har du én kilo hydrogen derimot har du kanskje nok energi til å få laget deg 250 gram med ny hydrogen - det går i null fryktelig fort.

Det betyr, ifølge forskeren, at det er mange alternativer på menyen, og det er ikke gitt hva de forskjellige aktørene rundt om i verden vil velge.

Han vedgår naturligvis at de alternative drivstoffene kan være svært gode i klimasammenheng, så lenge en tar i betrakting hvordan de produseres. Det finnes ingen gulløsning, bare mange kompromisser, er Vallands budskap før han går i gang med å kritisere hydrogen litt mer.

4. Hydrogen er løsningen

– Hydrogen er for all del et fantastisk grunnstoff. Kjempeenergirikt, men det krever enorme mengder energi for å produseres, sier Valland.

Å produsere hydrogen kan gjøres ved å elektrolysere vann med to elektroder, gjerne i saltvann, som produserer hydrogen på ene siden og vann på andre. Eller du kan reformere LNG – dettte gjøres det mest av i verden i dag.

Under er en tabell som viser hvor mye energi du mister ved de to produksjonsformene.

– Som tabellen viser putter du 100 prosent strøm inn, og sitter igjen med 23-26 prosent som du faktisk kan bruke til noe, sier Valland, og spør retorisk:

– Når det er så lite fornybar energi tilgjengelig i verden, og verden har tenkt å gå helt karbonfritt i 2050 eller 2100 – har vi råd til å kaste bort 50 til 70 prosent energi på å produsere drivstoff?

Forskeren anerkjenner at Norge har en stor fordel hva gjelder hydrogen, da vi har et stort overskudd av kraft, men påpeker at slik er det ikke i resten av verden.

5. Det er enkelt å fase ut tradisjonelle drivstoff

– Hvis vi ser på tilgjengelighet av drivstoff versus energibehovet i shipping i dag ser vi at tungolje og marin diesel oppfyller energibehovet. De tunge gassene (LPG) oppfyller det nesten og flytende naturgass (LNG) har vi mer enn nok av, sier Valland.

– Alle andre drivstoff har vi for lite av, legger han til.

Vallands hovedpoeng i denne sammenheng er det finnes mange alternativer og at vi er nødt til å se på hvordan vi skal forvalte fornybar energi for hele transportsektoren samtidig, ikke kun se maritim sektor isolert. Hvis ikke blir det nær sagt umulig å omstille seg fra fossile drivstoff.