Vil ikke undersøke Maud-blackout

Både Sjøfartsdirektoratet og SHK følger situasjonen med MS Maud nøye. Skipet fikk i gang motorer og strømforsyning etter noen timer og kunne bruke manuell nødstyring til å holde skipet opp mot været.

Ekspedisjonscruiseskipet med 266 passasjer og en besetning på 131 var på vei fra Florø til Tilbury i Storbritannia da stormen Pia rammet skipet. Store bølger traff det da det befant seg cirka 130 nautiske mil vest nordvest av Esbjerg i Danmark.

Vinduer (ventiler) opp mot brua ble slått inn og vann trengte inn og kortsluttet det elektriske anlegget som førte til at de to hovedmotorene som driver generatorene stanset. Ingen personer skal ha blitt alvorlig skadet.

Konsekvens og læring

Statens havarikommisjon har i utgangspunktet ikke tenkt til å undersøke hendelsen. Avdelingsdirektør Dag S. Liseth sier til TU at han tar et lite forbehold, men sier at de undersøker ut fra mulige konsekvenser og mulighet for å ta lærdom som kan forhindre likende ulykker.

– Så langt vi kan se er det ikke undersøkelsesplikt i henhold til Sjøloven. Dersom vi likevel gjør det, vil det være ut fra læringspotensial, sier Liseth.

Nedsatt gruppe

Sjøfartsdirektoratet opplyser at de er holdt løpende orientert av rederiet. De er glade for at situasjonen ikke utviklet seg til en redningsaksjon.

– Vi har fulgt situasjonen fortløpende siden vi fikk melding i 16.30-tida torsdag ettermiddag, sier kommunikasjonsrådgiver Helga Maria Sulen Sund i Sjøfartsdirektoratet.

Meldingen gikk ut på at store bølger som følge av stormen Pia slo inn vinduer på brua og vann trengte inn og kortsluttet strømforsyningen.

Sjøfartsdirektoratet har opprettet en gruppe som følger opp hendelsen.

– Videre oppfølging fra vår side vurderes når vi har fått et bedre bilde av hendelsen, sier Sund.

Pressetalsperson Johnny Stanley-Brown fra HX skriver fredag ettermiddag at MS Maud seiler for egen maskin til Bremerhaven der passasjerene settes i land.

Hurtigruten Expeditions har 72 timer på seg fra klokka 16 torsdag 21. desember til å avgi en ulykkesrapport til Sjøfartsdirektoratet.

Parallell?

Det er i år 20 år siden skipet fikk blackout under en storm utenfor Stad. Sjøfartsdirektoratet skriver i en e-post til TU at direktoratet foreløpig har for lite informasjon om hendelsen til å trekke noen paralleller til andre hendelser.

Ettersom hendelsen fant sted i dansk farvann, hadde den danske redningstjenesten Joint Rescue and Coordination Center (JRCC) ansvar for oppfølging. Både Hovedredningssentralen i Sør-Norge og JRCC var klare til å sette i gang en større operasjon.

Liknende ulykke i Antarktis

Statens havarikommisjon ser få likhetstrekk til ulykken med MS Viking Polaris fra i fjor.

Den 29. november 2022 ble flere vinduer slått inn på det norske cruiseskipet Viking Polaris da det seilte over Drakestredet fra Antarktis til Ushuaia. En passasjer omkom og åtte ble skadet. SHK undersøkte ulykken og leverte rapport for en måned siden. Der kom det fram at trykket fra den brytende bølge var langt høyere enn vinduene var designet for

Undersøkelsen viste at fartøyet ble truffet av en brytende bølge som i kombinasjon med fartøyets kurs og hastighet førte til at vinduene knuste. På ulykkestidspunktet hadde ikke besetningen forutsetninger for å forutse risikoen forbundet med at en brytende bølge ville treffe så høyt opp på skipssiden med så stor kraft og utfordre vinduenes tåleevne.

Underdimensjonert

SHK skriver i rapporten at fartøyet ble truffet av en brytende bølge som i kombinasjon med fartøyets kurs og hastighet førte til at vinduene knuste. På ulykkestidspunktet hadde ikke besetningen forutsetninger for å forutse risikoen forbundet med at en brytende bølge ville treffe så høyt opp på skipssiden med så stor kraft og utfordre vinduenes tåleevne.

Havarikommisjonen mener at vinduene var underdimensjonert, og at gjeldende regler for designtrykk for vinduer lokalisert i denne posisjonen gir for lave verdier til å kunne motstå trykklaster fra brytende bølger innenfor regelverkets gyldighetsområde.

SHK ga tre tilrådinger om å justere klasseregelverk og til skipseier og operatør å forsterke vinduer mot brytende bølger på både Viking Polaris og to søsterfartøy.

Liseth sier at Maud-ulykken ikke er helt sammenlignbar.

– På Maud er det snakk om vinduer opp mot brua. Der er det helt andre dimensjoneringskrav, sier Liseth.

I hardt vær før

MS Maud het tidligere MS Midnatsol. For drøyt 20 år siden oppsto en alvorlig blackout som kunne fått store konsekvenser for mennesker og miljø.

Skipet fikk blackout utenfor Stad natt til søndag 4. desember i 2003. MS Midnatsol var ute av kontroll og drev mot land. Begge ankrene ble sluppet, men fikk ikke tak. Alle de 102 passasjerene om bord ble beordret i livbåtene.

Et anker fikk feste og stanset driftingen bare 150 meter fra land. Mannskapet klarte å starte hovedmotorene og skipet kunne seile for egen maskin til Florø.

Ombygget

MS Midnatsol ble bygget i 2003 og seilte som vanlig Hurtigruteskip langs norskekysten. I 2021 skiftet det navn til MS Maud etter ombygging til ekspedisjonscruise.

Skipet har to Wärtsilä W9L32 hovedmotorer på totalt 8,2 MW med toppfart 18 knop. Skipet er 135,7 meter langt, 21,5 meter bredt og er på 16.151 bruttotonn med en lasteevne på 1.184 dødvekttonn.