Vil heve terskelen for «kjekt å vite»-forsøk med dyr

Norge er en stormakt i Europa når det kommer til dyreforsøk. Årlig brukes mellom én og to millioner dyr i forsøk. Om lag 95 prosent er fisk som brukes i forsøk for å utvikle teknologi og medisiner for havbruksnæringen.

Myndighetene har forpliktet seg til å redusere bruken av forsøksdyr, men i dyrevelferdsmeldingen som kom like før jul i fjor, kommer det fram at antallet har økt i takt med havbruksnæringens behov for å teste teknologi og behandlingsmetoder mot lus.

Rolf Hetlelid Olsen er klinisk forsker i fiskevaksineselskapet Pharmaq og styrerepresentant på vegne av industrien i Norecopa. Han mener det er mulig å redusere dyrenes lidelse og samtidig utvikle nye løsninger.

Ifølge Norecopa er en stor andel av dyreforsøkene dårlig designet og ikke mulig å reprodusere, noe som gjør forsøkene nærmest ubrukelige. De siste årene har også trenden vært at forsøkene har blitt mer belastende for fisken.

– Kan oppleve død

De belastende dyreforsøkene kan for eksempel være vaksinetester der man tester sykdommer på en vaksinert og en ikke-vaksinert gruppe med fisk.

– Det kan være tilfeller der man må gjennomføre forsøket så langt at noen fisk vil oppleve død, sier Olsen.

– At man tester smerte helt til fisken dør?

– Det er ikke smerte i seg selv som er et poeng å teste, men vi må regne med at sykdomsutviklingen er forbundet med smerte, sier han og påpeker at det ofte er vanskelig å se at en fisk lider.

– Men det finnes indikatorer, og man skal ta ut fisk man ser lider. Men skal man utvikle en smittemodell, må man gjerne gjennomføre forsøket helt til noen fisk dør, sier han.

Årsaken er at forskerne må vite hvor lenge sykdomsforløpet varer, om feltforsøket viser det samme som laboratorieforsøket og om sår og andre sykdomstegn leges av seg selv.

Vil ha «nemnd»

For Norecopa er løsningen et senter som skal sørge for reduksjon, erstatning og forbedring av dyreforsøk, såkalt 3R, etter modell fra en rekke andre land.

Senteret skal gjennomgå forsøk før de utføres for å sikre at de holder god nok kvalitet. Dårlig planlagte forsøk vil da få strengere behandling.

– Forsøk som har et noe utydelig og gjerne for komplekst forsøksdesign, og forsøk i kategorien «kjekt å vite, men strengt tatt ikke nødvendig», tror jeg terskelen vil heves for, sier han.

Et godt designet dyreforsøk krever mye kunnskap om arten og statistikk, noe som i mange tilfeller er mangelvare både i industrien og på universitetene, ifølge Olsen.

En del av dyreforsøkene kunne blitt erstattet av KI, simuleringer eller dyrking av cellekulturer.

Vil ikke stoppe gode ideer

Lakselus og behandling mot lakselus fører til mye død og dårlig dyrevelferd i havbruket. Samtidig er noen av løsningene funnet opp av selvlærte oppfinnere. Det gjelder blant annet Stingrays luselaser, som har blitt trukket fram av Veterinærinstituttet som noe som virker.

Stingray ble nylig solgt til danske Novo Holding, eierselskapet bak medisingiganten Novo Nordisk.

– Vil ikke det være en typisk teknologi som ikke kunne testes hvis terskelen for dyreforsøk hadde vært høyere?

– Meningen er ikke å stoppe slike ideer. Snarere å kvalitetssikre de forsøkene som skal og bør gjøres, sier Olsen.

Industrikonsernet Westcon har beskrevet tilgangen til forsøksfisk som en flaskehals for å få realisert sine planer om et lukket oppdrettsanlegg i sjø.

Må teste i stor skala

Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, forventer at myndighetene legger til rette for at næringen skal kunne teste teknologi også framover.

– Jeg skjønner intensjonen med å redusere antall forsøksdyr. Det er en god intensjon som vi støtter. Men vi er i en situasjon hvor vi er nødt til å teste ut teknologi i stor skala, sier Grøttum.

Det er Mattilsynet som krever at teknologien skal testes ut før den tas i bruk. Tidligere har det vært eksempler med varmtvannsbehandling mot lakselus, en metode som ikke var godt nok testet og som førte til blant hjerneblødning og mye død. Metoden ble derfor faset ut.

Grøttum mener antallet forsøksdyr i Norge er misvisende.

– Skal vi teste ut noe i en merd, er det fort 200.000 fisk der. Og når de regnes som forsøksdyr så får man høye tall, sier han.

Pessimist

Dyrevelferdsmeldingen konkluderer med at organiseringen av 3R-arbeidet skal utredes.

Olsen tror det ser mørkt ut for hans og Norecopas ønske om et 3R-senter.

– Jeg er dessverre litt pessimist. I forrige melding kom det også noe om dette, men det har ikke skjedd noe som helst, sier han.