– Vil få store ringvirkninger for hele den maritime næringen

Sjøforsvaret kommer godt ut av forsvarets langtidsplan med den største økonomiske satsingen.

Det skal bygges flere nye fartøy. Når det er snakk om nasjonal sikkerhet, behøver ikke kontraktene legges ut på internasjonalt anbud, men forbeholdes norske leverandører.

Regjeringens flåteplan vil tilføre Sjøforsvaret minimum fem nye fregatter med helikoptre, inntil ti store og atten mindre standardiserte fartøy, og minimum fem undervannsbåter.

En rapport fra Møreforskning (1108) med Vard som eksempel, viste at en verftsarbeidsplass genererer 5,4 arbeidsplasser, derav 3,3 årsverk som direkte ringvirkninger og ytterligere 2,1 årsverk gjennom andre, indirekte virkninger.

Maritimt Forum, som representerer hele næringen med nesten 90.000 ansatte, gleder seg på vegne av alle sine medlemmer, både arbeidsgivere og arbeidstaker, verft, leverandører og tjenesteytere.

– Bygging av nye fartøy ved norske verft vil få store ringvirkninger for hele den maritime næringen. Det vil innby til innovasjon og utvikling av nye tekniske løsninger som kan komme sivile skip til gode og styrke norsk maritim næring på sikt, sier daglig leder John Anders Lindtveit Røse til TU.

Erfaring

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram presenterte langtidsplanen på KV Bjørnøya, som er ett av tre nye Kystvaktfartøy bygget i Norge ved Vard Langsten.

Verftet har lang erfaring med å bygge skip til forsvaret, både de topphemmelige Marjata III og IV etterretningsskipene og kystvaktfartøy. De nye kystvaktfartøyene ble av skipssjef Kjell Ivar Kjelsnes betegnet som «helt rått».

Vertfssjef Ronny O. Langset bygger gjerne flere «rå» skip for Sjøforsvaret. Vard har stor tro på at de både kan levere fregatter og nye, mindre standardiserte fartøy.

Det Sjøforsvaret først og fremst trenger, er to typer fartøy – ett stort og ett litt mindre for henholdsvis ytre og indre kystfarvann.

– Det største er litt mindre enn kystvaktskipene i KV Jan Mayen-klassen, og det minste litt større enn Nornen-klassen, sier Langset.

Jan Mayen-klassen er 136 meter lange, 21,4 meter brede og har et deplasement på 9612 tonn. Nornen-klassen er 47,2 meter lange, 10,3 meter brede og et deplasement på 761 tonn.

Nato-fregatter

Nato er interessert i å standardisere på fartøystyper. Det gjør samhandling, kompetanse og vedlikehold enklere og rimeligere. Forsvarsminister Gram legger vekt på at Norge ikke skal bygge særegne skip, men søke å finne felles typer med andre nasjoner.

– Vi vil ha en rask avklaring for nye fregatter. De skal kjøpes og driftes i et partnerskap med en nært alliert, sier Gram.

Det kan gi skipsbyggerkonsernet Vard en fordel, som er eid av italienske Fincantieri.

Det italienske konsernet har utviklet fregattypen «Constellation», basert på en felles europeisk design (European multipurpose frigate - FREMM). Italia har selv 10 skip samt at franske marine har samme fregatt. I tillegg skal US Marines bygge fire ved Marinette Marine, et Fincantieri-eid verft i USA, med opsjon på ytterligere ni. Fregattene har et deplasement på 7.000 tonn, det vil si noe mindre enn de nye norske kystvaktskipene, som er på 10.000 tonn.

Standardisering

Vard er overbevist om at det er svært mye å spare på å standardisere fartøystyper og utstyr og oppbygging fra den ene til den andre skipstypen, både store og litt mindre.

Kongsbergkonsernet har jobbet med standardiserte fartøy i de mindre og mellomstore segmentene, basert på sivil plattform siden 2016.

Sammen med Salt Ship Design har de lansert Vanguard-konseptet. De har også utført modelltester i bassenget på Sintef Ocean.

Lise Edvardsen Haugan, administrerende direktør i Kongsberg Maritime, mener at standardiserte fartøy er svært kostnadsbesparende. Det vil også bidra til mer standardiserte løsninger for opplæring, mannskapsdisponering og vedlikehold av fartøyene.

I tillegg til å være økonomisk og mannskapsmessig fornuftig, ser Haugan andre fordeler, blant annet sivilt- militært samarbeid på teknologi, slik Kongsberg har lang erfaring med. På maritim sektor gjelder det ikke bare våpensystemer, men også undervannsfartøy, deriblant Hugin AUV, opprinnelig utviklet for minejakt, men også med mange sivile anvendelsesmuligheter.

Haugan sier at det ikke bare er Norge som planlegger nye fartøy. Norge har en høy stjerne i Europa når det gjelder maritim teknologi.

– Norge er ikke det eneste NATO-landet med behov for fornyelse av marineflåten sin. Et konsept med å tenke standardisering i de mindre og mellomstore fartøysklassene har potensial til å bli en eksportartikkel, sier Haugan.