Utvalgsleder mener «presisjonsavl» kan gjøre havbruket etisk forsvarlig

Oppdretterne bruker ifølge næringens egen forskningsfinansiering (FHF) mer enn fem milliarder kroner hvert år på spyling, børsting, vaksinering, laserbehandling og kjemikaliebehandling av fisken, alt for å bli kvitt lakselus. Også oppdrett av rensefisk, fisk som spiser lakselus, har blitt en industri.

Forskere prøver nå å overføre egenskapen lakselusresistens fra pukkellaks til atlanterhavslaks ved å bruke genredigering. En slik endring kan komme under det flertallet i Genteknologiutvalget kategoriserer som presisjonsavl.

Metodene kan dermed gjøre lusebehandlingen overflødig, noe utvalgsleder Anna Wargelius har tenkt på.

– Jo, det er klart. Men kanskje viktigere er de velferdsmessige problemene og dødeligheten, all pumpingen og flyttingen av fisken – alt de gjør med fisken før den blir mat. Jeg tenker at havbruket kan bli etisk forsvarlig hvis disse metodene blir tatt i bruk. Det er som en av filosofene i utvalget sa: Det er uetisk å ikke ta i bruk disse metodene, sier hun.

Oppmykning på trappene

Flertallet i Genteknologiutvalget foreslo å opprette den nye presisjonsavl-kategorien, noe som i praksis vil bety en oppmykning av loven, mens mindretallet ville vente på EUs nye reguleringer.

Den foreslåtte presisjonsavl-kategorien innebærer at endringer som i praksis kan skje ved tradisjonell avl, men som kan gjøres mer presist med genredigering, likevel kan kalles avl.

Endringen i kategoriene vil innebære at mat produsert med metoden ikke lenger må merkes som genmodifisert (GMO). Det vil heller ikke være mulig å patentere genendringene.

Utvalgets rapport skal på høring før det eventuelt kommer en stortingsmelding om temaet. EU har også myket opp reglene.

– EU har allerede kommet med noen endringer i reglene for planter. Disse endringene er mer liberale enn det vi foreslo, så det er interessant, sier Wargelius.

Ny funksjon

Wargelius er til daglig forskningssjef i Havforskningsinstituttet (HI), hvor hun prøver å finne hva som gjør pukkellaksen resistent mot lus. Sammen med Nofima skal de etter hvert prøve å få egenskapen over til atlantisk laks.

– Vi har nettopp blitt med i dette prosjektet. De i Nofima har lett etter gener som koder for protein som har en rolle i lakselusinfeksjon i laks. I samarbeid med dem skal vi prøve å forstå hva som fører til at laksen er mottakelig for lakselussmitte, sier hun.

De bruker pukkellaks og en annen type stillehavslaks – der begge er resistente mot lakselus – for å finne ut hva den atlantiske laksen ikke har.

– For å forstå om enkelte gen i laks har noe å gjøre med lakselusmottakelighet, slår vi ut eller setter inn et gen med hjelp av gensaksen Crispr. Det er mye enklere å slå ut enn å sette inn et gen, men jeg tror vi må tilføre en ny funksjon hvis vi skal klare å gjøre den atlantiske laksen resistent.

Tidligere har de utviklet en steril laks ved å slå ut et gen. Hensikten var å utvikle en fisk som ikke truer villfisken dersom den rømmer fra merdene.

– Hvis dere klarer å finne denne egenskapen i stillehavslaksen og overføre den til atlanterhavslaksen, vil det i så fall gå under definisjonen presisjonsavl?

– Ja, om artene er kryssbare, sier Wargelius.

Om de havner under definisjonen presisjonsavl eller ikke, avhenger av om stillehavslaksen og den atlantiske laksen kan få levende avkom. HI satte nylig i gang forsøk for å krysse pukkellaks og atlantisk laks. Resultatene blir relevante for å si om de to artene er nært nok beslektet eller ikke.

Det kan også hende at de kan overføre egenskapene uten å redigere genene, men i stedet utvikle en vaksine eller drive målrettet avl.

– Allerede etisk forsvarlig

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er stort sett positive til genredigering.

– Vi i Sjømat Norge er positive til genredigering som kan forbedre sykdomsresistensen til fisken. Vi er også positive til å bruke materialer fra genmodifiserte organismer, for eksempel olje fra genmodifisert raps, i fôr. Mattilsynet har nylig godkjent en slik olje. Men vi er negative til genmodifisert fisk for matproduksjon, altså at man bruker gener fra andre arter i en fisk, sier Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i organisasjonen.

Han er ikke enig i premisset om at havbruket kan bli etisk forsvarlig med slike metoder.

– Havbruket er etisk forsvarlig. Det er uetisk å ikke produsere mer mat basert på havbruk. All industriell matproduksjon har utfordringer med for høy dødelighet. Så det er et dilemma for all industriell matproduksjon, sier han.

Totalt døde 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret i 2022, ifølge Veterinærinstituttets fiskehelserapport. Hovedårsakene var ulike sykdommer og skader under avlusingsoperasjoner.

Fem til ti år

Wargelius håper genredigering vurderes annerledes om noen år.

– Jeg håper at vi om fem til ti år kan få en mer risikoproposjonal vurdering av dette. Folk må få vite at dette ikke er farlig. Står det GMO på maten vi kjøper, tror folk at det er farlig. Det må endres, sier hun.