maritim

USA går bort fra «instant kill» av organismer i ballastvann - skip kan bruke mindre rensedoser

Skip kan kutte dosene to til fire ganger.

Stephanie Delacroix viser fram labben til NIVA hvor de tester ballstvann med kulturmetoden. Foto: Arne Fenstad.
Stephanie Delacroix viser fram labben til NIVA hvor de tester ballstvann med kulturmetoden.

Lovforslaget om å gå bort fra instant kill-kravet har blitt fremmet flere ganger, men i år gikk et lovforslag som inneholdt en setning om at organismer som ikke er i stand til å formere seg skal regnes som døde, gjennom både senatet og representantenes hus i USA. Fjerde desember ble loven signert av presidenten, og USCG (den amerikanske kystvakten) har nå 180 dager på seg til å foreslå ny praksis.

For skipene betyr det at rensesystemene for ballastvann som bruker UV for å ta knekken på alger, kan bruke om lag to til fire ganger mindre doser og få samme effekt, anslår vannforsker Stephanie Delacroix i Niva.

– Noen sier at det krever opp mot ti ganger så høye doser for å få til instant kill, men det kan jeg ikke se for meg. Det ville krevd så mye energi at man måtte hatt et monster av en maskin om bord, sier hun.

Ulike testmetoder

IMO og USCG har lenge hatt ulike regler for rensing av ballastvann. Amerikanerne krever at rensesystemet skal drepe organismene fullstendig, såkalt instant kill, på skip som bruker amerikanske havner. IMOs krav er at rensesystemet skal sette organismene ute av stand til å formere seg, som krever mindre styrke på UV-behandlingen av vannet.

Kravet fra den amerikanske kystvakten kom etter IMOs krav til ballastvannrensing. At de to kravene er ulike skyldes hovedsaklig ulike tradisjoner for å teste rensesystemene og definere døde og levende organismer.

I USA bruker man fargemetoden for å teste om ballastvannet inneholder levende organismer etter at det er renset. Det vil si at de tar en prøve av vannet, tilsetter et stoff som får aktive enzymer til lyse opp og teller hvor mange som lever.

Foto: NIVA

Overkill

I Norge og resten av Europa er det i tillegg til fargemetoden, tradisjon for å bruke en kulturmetode. Den innebærer at man tar en prøve av vannet, tilsetter prøven i et kulturbad med riktig lys, temperatur og næringsinnhold for at organismene skal trives og teller hvor mange som formerer seg etter en stund.

Fargemetoden krever større innsats fra UV-lyset som skal ta knekken på organismene. UV-lyset angriper arvestoffet i cellene, mens kjemikaliene, som er alternativet, angriper selve strukturen i cellen.

Fargemetoden. Foto: NIVA
Fargemetoden.

– Fargemetoden teller både levende og døende organismer, men den er ikke nødvendigvis mer nøyaktig. For å ta et bilde: Fargemetoden krever at man «griller» vannet, mens med kulturmetoden kan man «koke» vannet. Vi har slåss lenge for at kulturmetoden skal bli godkjent også av USCG, sier Delacroix og beskriver instant kill som overkill.

– Kravet om instant kill har gjort UV-behandling mindre konkurransedyktig i forhold til kjemikaliebehandling. UV-behandlingen krever mer energi, men jeg mener det altfor sjeldent nevnes at kjemikaliebehandlingen, hovedsaklig bestående av klor, slipper ut desinfeksjonsrester som kan være skadelig for miljøet. UV-teknologien er sånn sett mer miljøvennlig, sier hun.

Ingen holdetid

Hvor raskt rensesystemene skal fungere har også blitt snevret inn med årene. Da kravene om rensing først kom måtte organismene i ballastvannet være døde fem dager etter behandling. I 2012 ble holdetiden redusert til 24 timer. De nyeste kravene fra både IMO og USCG krever at rensesystemene skal fungere etter korteste holdetid som produsentene oppgir, som i mange tilfeller betyr ingen holdetid.

Optimarins system var det første UV-baserte systemet som ble godkjent etter USCGs krav, og svenske Alfa Lavals system ligger an til å bli det første UV-systemet som blir godkjent etter USCGs krav med ingen holdetid.

Skal foreslå metode

Før loven Vessel Incidental Discharge Act trer i kraft i USA, skal USCG komme med en draft policy med forslag til metode og protokoll for hvordan man skal fastslå om organismer er i stand til å formere seg eller ikke.

– Metodene er forventet å kun omhandle analyse av alger, sier Tone Fiskeseth, senioringeniør i DNV-GL.

I lovteksten brukes begrepet nonviable, som betyr at organismen ikke skal være i stand til utvikle seg.

Powered by Labrador CMS