maritim

UiB-studie: Brexit førte til at utslippene fra den norske makrellflåten doblet seg

Brexit førte til at norske fiskere måtte holde seg i norsk farvann, noe som doblet klimagassutslippet per kilo makrell.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Utestengelsen fra britiske farvann førte til at norske fiskere doblet antallet turer for å få den samme fangsten, melder Universitetet i Bergen i en pressemelding.

I rene tall utgjorde det 23 millioner liter ekstra drivstoff per år. Prislappen var på omtrent 200 millioner kroner.

Det ueffektive fisket førte til utslipp av 72.000 tonn ekstra CO2 til atmosfæren.

– Denne lille endringen i fiskerireguleringer forårsaket utilsiktet like mye utslipp som 750 000 passasjerflygninger tur-og-retur Oslo-Bergen årlig. Det er viktig at regjeringer som har signert Paris-avtalen unngår å kaste bort utslipp på denne måten, sier postdoktor Kim Scherrer ved UiB.

Ble enige om avtale

Den norske flåten var utestengt fra britisk farvann i 2021 og 2022. I fjor sommer ble Norge og Storbritannia enige om en avtale for 2023 som innebar at Norge kunne fiske 135.141 tonn makrell i britisk sone.

I oktober i fjor ble myndighetene enige med Storbritannia og de andre partene – EU, Færøyene, Grønland og Island – om at totalkvoten i 2024 skulle settes til 739.386 tonn.

De ble ikke enige om den prosentvise fordelingen av kvoten mellom statene. Disse forhandlingene fortsetter i 2024.

– Makrellbestanden er en av Europas mest verdifulle fiskebestander, derfor er det også krevende å bli enige om hvordan totalkvoten skal fordeles mellom partene. Fra norsk side er det viktig at den endelige løsningen er i tråd med hvor mye makrell som faktisk finnes i de forskjellige økonomiske sonene, sa fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.

Kan bli relevant for vindparker til havs

Scherrer sier til TU at de ikke har sett på om klimagassutslippene har gått ned igjen etter at den norske flåten fikk tilgang til britiske farvann i 2023, men at de forventer at utslippene har gått tilbake til normale nivåer.

Hun påpeker at studien kan være relevant for andre stater som ennå ikke har fått på plass en bilateral avtale med Storbritannia. Den kan også være relevant i andre sammenhenger hvor sameksistens til havs skal vurderes.

– Hva kan det for eksempel være?

– Nei, det er mye som skjer. For eksempel vindkraft til havs. Hva skjer om man stenger fiskeflåten ute slik at de må bruke mer drivstoff for å fiske kvoten sin? sier hun.

UiB skriver at forskerne brukte åpne data for å avdekke konsekvensene av britenes utmelding av EU i 2020.

Powered by Labrador CMS