Uenighet om gigantisk oppdrettsanlegg ved verdensarvfjord sendes til regjeringen

Roger Hofseth står bak planene om et landbasert anlegg som fullt utbygd skal produsere 100.000 tonn laks hvert år i fjellhaller i Raudbergvika ved innløpet til Geirangerfjorden.

Planene har over fire år vært til behandling av ulike myndigheter. Til slutt var det bare Statsforvalterens, mineralmyndighetene og Riksantikvarens innsigelser igjen, og like før pinse møttes de og kommunen til mekling.

Anlegget kan bli et av de største avløpsutslippene i Norge, og Statsforvalteren argumenterte med at plasseringen av anlegget vil utfordre tåleevnen til fjorden, kommer det fram i protokollen fra meklingen.

Kommunen viser til at fjorden er i god forfatning og at det ikke er tatt nok hensyn til den samfunnsmessige nytten av prosjektet og det lokale selvstyret.

Meklingen førte ikke fram. Saken skal derfor avgjøres av Kommunaldepartementet.

Mer kloakk enn Oslo

Anlegget skal bruke gjennomstrømmingsteknologi, som vil innebære at det skal pumpes åtte millioner liter sjøvann og 5000 liter ferskvann inn i den nedlagte gruven hvert minutt når anlegget er fullt utbygd, har totalentreprenør Artec Aqua beregnet.

Statsforvalteren har beregnet at utslippet av nitrogen og fosfor vil være mer enn de samlede kloakkutslippene fra 1,3 millioner mennesker i Oslo og omegn.

«Det rensede utslippet fra det planlagte anlegget i Raudbergvika er dermed mye større enn utslippet fra Stor-Oslo», skrev Statsforvalteren i sitt høringssvar.

Kommunen viser til at anlegget skal bygges ut trinnvis. Dermed kan erfaringene fra første byggetrinn sette standarden for eventuell videre utbygging.

Handler om verdier

Saken skal formelt sett vedtas av kommunen før den sendes til departementet, men det er liten tvil om at de kommer til å gå inn for byggingen.

– Kommunestyret har vært enstemmig positiv i denne saken, så jeg ser ikke for meg et annet utfall nå, sier seniorrådgiver Martin Flatmo Hove i Fjord kommune.

Etter det skal saken behandles hos statsforvalteren igjen før den sendes til departementet, som forventer å bruke mellom seks og 12 måneder på å avgjøre saken.

– Denne saken handler om verdier, om hva som påvirker verdensarven og hvor stor påvirkningen er, sier Hove.

Bred støtte

Jannicke Farstad, kommunikasjonssjef for Hofseth, skriver i en e-post til TU:

– Det landbaserte oppdrettsprosjektet i Raudbergvika har bred politisk støtte i kommunene rundt Storfjorden og i fylkesrådet i Møre og Romsdal. Neste steg i prosessen blir endelig behandling i Kommunaldepartementet. Prosjektet er grundig utredet, utviklet og saksbehandlet i dialog med alle involverte parter. Vi ser frem til endelig vedtak i løpet av 2025.

Farstad sier at de i løpet av de siste årene har gjort endringer i prosjektet for å prøve å komme innsigerne i møte. Blant annet har de tatt ut et smoltanlegg og redusert omfanget av masseuttaket.

– Vi mener at prosjektet er det mest bærekraftige som finnes i dag, og gjennom en trinnvis oppbygning og grundig dokumentasjon så tror vi at prosjektet vil bli bygd etter de planene som ligger i dag.

I strid med internasjonale forpliktelser

Riksantikvarens innvendinger handler om at prosjektet er i strid med verdensavstatusen. Påvirkningen på fjorden vil være så stor at den er i konflikt med internasjonale forpliktelser, mener Riksantikvaren.

Direktoratet for mineralforvaltning viser til at Hofseth planlegger å ta ut masser uten å utvinne olivinressursene i den nedlagte gruven. Også Statsforvalteren mener masseuttaket må avklares.

Menon Economics har på oppdrag fra Hofseth beregnet at anlegget, som har fått navnet World Heritage Salmon, vil føre til 6,6 milliarder kroner i total verdiskaping i anleggsfasen, hvorav to milliarder kroner skal være lokal verdiskaping. Investeringene er beregnet til mellom 15 og 20 milliarder kroner.

I full drift forventer de mellom 200 og 300 arbeidsplasser og at prosjektet skal bidra med 20 milliarder kroner i skatt hvert år.