Uavgjort i strid om nedsenkbare merder: – Kastet bort mye verdifull tid

Det nedsenkbare havbrukskonseptet Havliljen skulle bli en ny og mer miljøvennlig måte å drive oppdrett på. Merdene skal kunne senkes under vann for å unngå lus, og doble nøter skal kunne sikre mot rømming.

Selskapet Nekst fikk gratis utviklingstillatelser som kan konverteres til vanlige tillatelser hvis teknologien settes ut i live og virker. I så fall sitter selskapet på konsesjonsverdier for nærmere 200 millioner kroner.

Men eierne ble uenige om hvem som satt på rettighetene til teknologien. Nå er det klart at ankesaken ender uavgjort.

Lagmannsretten har kommet til at ingen av partene har vunnet saken, heter det i dommen fra Gulating lagmannsrett.

Kan hyre inn Aker

Utvikler og marinbiolog Tore Håkon Riple i Marine Constructions mente han hadde enerett på teknologien og den videre utviklingen av konseptet.

De andre eierne, gründerne Martin Ramsdal og Kjell Audun Aasen, mente Riples teknologi var verdiløs da den viste seg å ikke være patenterbar. De kastet Riple fra Nekst-styret og hyret inn Aker Solutions som konsulent.

Riple hadde tidligere vært i patentstrid med Aker Solutions om den doble notløsningen, og ville forby Nekst å dele informasjon om konseptet med Aker.

Retten kom fram til at Riple har rettigheter til teknologien, men ikke enerett på den videre utviklingen. Riple har også rett til oppdrag med å realisere teknologien, men Nekst kan også hyre inn Aker Solutions til videre utvikling.

Nekst må betale Riple om lag 1,5 millioner kroner for arbeidet med teknologiutvikling. Partene må betale saksomkostningene sine selv.

Bortkastet tid

– Det har dessverre vært kastet bort mye verdifull tid og for MC sitt vedkommende medført svært store kostnader å forsvare sitt eierskap. Marine Constructions as vil nå søke å se fremover og sammen med Nekst sine eiere utvikle havliljeteknologien slik at havbruksnæringen får et miljøvennlig teknologialternativ, sier Anna Karia Riple, markedsansvarlig i Marine Constructions, i en e-post til TU.

Hun er fornøyd med at dommen slår fast at Riple har eierskap til teknologien og en rolle som utvikler. I utgangspunktet sa hun at de ikke vil anke dommen, men har i ettertid korrigert at de ikke har bestemt seg ennå.

Det var Riple som anket dommen etter at Nekst vant i tingretten. Nekst kommer ikke til å anke videre.

– Denne dommen lever vi godt med, sier Martin Ramsdal i Nekst.

Han er fornøyd med at Nekst skal styre prosjektet og kan hente inn leverandører etter eget ønske.

Skal etter planen sjøsettes i år

Ramsdal sier Nekst har fått i stand et samarbeid med oppdretter Roger Hofseth i Møre og Romsdal. Planen er å ha Havliljen i drift på en av Hofseths lokaliteter i løpet av 2025.

Søknaden om konsesjoner til havliljeteknologien kom allerede i 2017 da nedsenkbare merder var et uprøvd fenomen. De siste årene har flere testet ut og utviklet nedsenkbare løsninger.

Sjømatgiganten Lerøy er blant de som har testet teknologien i stor skala. Selskapet melder at de skal bruke 350 millioner kroner på nedsenkbare merder inneværende år. Ifølge selskapet har nedsenkbare og lukkede merder 90 prosent færre lusebehandlinger enn vanlige merder. Planen er at 45 prosent av Lerøys fisk skal være i slike anlegg innen året er omme.

Myndighetene har foreløpig ingen oversikt over hvor mange nedsenkbare anlegg som finnes, eller hvor godt teknologien fungerer. Problemstillingen har vært oppe i stortinget, der MDG-representant Rasmus Hansson mener det bør komme en database for slike anlegg.

– Jeg synes det er god tenking å senke laksemerdene ned under det naturlige lusebeltet. Men som biolog spør jeg: Hvem vet hva lusa finner på når den oppdager at det er laks på dypet? Lakselus er en evolusjonært lynrask skapning. Kanskje den ikke finnes på dypet i dag bare fordi det ikke har vært laks der før, sa Hansson til TU på slutten av fjoråret.