Trakk ut teknologisuksesser og etablerte Hav Group

Fosnavåg: Omstrukturering, refinansiering og børsintroduksjon i mars har gitt Hav Group et fundament å bygge videre på.

Skipsdesign, hybride systemer og teknologi for nye energibærere, vannrensing og smart teknologi skal gi grunnlag for lønnsom drift og bidra til å gjøre skipsfarten mer miljøvennlig.

Hav Group har hovedkontor i Fosnavåg, der familien Sævik med Per i spissen, har base for sine mange maritime aktiviteter, blant annet med Havyard Groups. Det inneholder også et verft i Lerivik som i flere år har slitt med lønnsomhet og bidratt til å skjule andre, mer lønnsomme og suksessrike områder. Hav Group uten verft teller rundt 100 ansatte i Norge og en årlig omsetning på litt over 600 millioner kroner.

Ved børsnoteringen i mars i år fikk Hav Group inn 90 millioner kroner som gir trygghet for satsingen videre på fire forretningsområder:

• Hav Design – skipsdesign, konseptutvikling
• Hav Hydrogen – system for H₂ som energibærer
• Norwegian Electric Systems (NES) – elektro- og automasjonssystem, hybride energisystem og smart teknologi
• Norwegian Greentech – ballastvannrensing, vannrensing for havbruk og maritim

Konsernsjef Gunnar Larsen mener selskapene hver for seg spiller i øverste divisjon. Sammen i ett konsern, styrker og hjelper de hverandre.

– Vi drar ut synergier og kan videreutvikle teknologi på tvers av selskapene, sier Larsen.

Grønn og effektiv

Det er liten tvil om at selskapets fokus er grønn teknologi for skipsfart, fra energieffektivisering av skip, via elektro- og automasjon for energistyring, hybridisering med batterier og nye energibærere til smartere og mer intelligente skip.

Hav Group har ambisjoner om å vokse og ta større del av den grønne omstillingskaka.

– Videre vekst skal komme både organisk, med strategiske samarbeidspartnere og ved oppkjøp, sier Larsen.

Hydrogen

Hydrogen har i et par-tre år vært skilt ut et eget område, og nå også i et eget selskap. Foreløpig med bare tre ansatte, men de trekker på øvrige ressurser i huset.

Hydrogensatsingen begynte som et fireårig Pilot E-prosjekt i 2018, Free2Coast. Kristian Osnes leder selskapet, som har ambisjoner om å få sertifisert et hydrogensystem for skip. Det er gjort i tett samarbeid med de andre selskapene i Hav Group, både NES, Hav Design og til å begynne med også verftet i Leirvik, samt med Havila Kystruten.

Havila Kystruten skal seile Bergen-Kirkenes med fire nye hybride skip. De er designet med mulighet for å etterinstallere H₂-tanker, hydrogensystem og brenselceller.

– Vi har brukt tid på å bygge opp kunnskap. Jo mer vi lærer, jo mer ser vi at vi må løse. Det er ikke mulig å hoppe bukk over problemstillinger. Sikkerhet står over alt og er spesielt viktig for et system som skal om bord på et passasjerskip, sier Osnes.

Sikkerhet

Interessen for grønt hydrogen som energibærer for maritim bruk er stor. Flere prosjekter er i støpeskjeen.

Hav Hydrogen jobber med system for både trykksatt og flytende hydrogen. Trykksatt ligger først i løypa, med flytende først i 2024-2025, blant på grunn av tilgjengelighet. Produksjonssteder for trykksatt ser ut til på komme på plass tidligere, antakelig i løpet av 2023.

Osnes sier at Hav Hydrogen bygger opp bibliotek over alle relevante krav og standarder. Foreløpig finnes det ikke så mye. En av utfordringene er at hydrogen-systemer og utstyr utviklet for bruk på land, ikke uten videre kan plasseres på et skip. Eksplosjonssoner og sikkerhetssystem utviklet for flytende naturgass (LNG), fungerer ikke med hydrogen, som er langt mer eksplosiv og antenner raskere.

– Hydrogen kan ha høyere energiintensitet og raskere tennhastighet. Du kan ikke nødvendigvis kontrollere og rette H2-eksplosjon i svake soner slik som på olje- og gassinstallasjoner, sier Osnes.

De må derfor bygge opp spesialkompetanse på å designe et system der hydrogenets egenskaper tas hensyn til. Hav Hydrogen jobber tett med Sjøfartsdirektoratet og DNV for godkjenning.

Hav-lab

Hav Design, tidligere Havila Shipdesign and Solutions, har tegnet en rekke skipstyper med effektive skrog. Fra 2005 ble selskapet kjent for gode offshoreskipsdesign, ankerhåndterere (AHTS), stand by-skip og konstruksjonsskip. Etter hvert har porteføljen blitt utvidet til fiskefartøy, akvakultur, brønnbåter, havvind serviceskip (SOV) og elferger. Over 100 skip er levert med design fra selskapet.

I de senere år har Hav Design samarbeidet mye med Sintef om simulatorverktøy som brukes til svært komplekse analyser, ikke minst med tanke på risiko.

Selskapet har utviklet sitt eget Hav Ocean Lab der de kan legge inn tusenvis av variabler og simulere alle tenkelige aspekter for skip, både rundt hydrogen, men også for skipsdesign, framdriftssystemer, energibærer og energieffektivisering, driftsprofiler, seilingsmønstre og påvirkning av vær og vind i ulike årstider.

Kort sagt – et hav av muligheter kan simuleres for å finne den mest optimale løsningen på en rekke problemstillinger.

Kompromisser

Administrerende direktør i Hav Design, Stig Magne Espeseth, beskriver utfordringen skipsdesignere møter:

– Skip er verdens største kompromiss. Ikke kan du la kokken bestemme, og heller ikke maskinsjefen. Hvis alle er litt misfornøyde, så har du gjort en bra jobb, sier Espeseth.

Salgsdirektør Gisle Vinjevoll Thrane legger til:

– Det gjelder å forstå kundens behov, bygge opp og konfigurerer design på et grovt nivå og så gå ned i detaljer med bruk av simulator. Driftsprofil og operasjonsmønster legges inn i simuleringsverktøy. Da kan vi dokumentere effekten av ulike valg og vise konsekvenser ved å endre parametere, sier Thrane.

FoU-direktør Kristian Steinsvik sier at de med simulatoren har fått et verktøy som kan regne på alle de tusenvis av forhold et skip går igjennom i løpet av et driftsår, også variable vær-, strøm- og vindforhold i ulike deler av året.

– Vi kan simulere og vise konsekvensene på en overbevisende måte, sier Steinsvik

Energi og automasjon

Norwegian Electric Systems (NES) er skipets hjerte og hjerne som skal bidra til at energieffektive skrog skal utnyttes maksimalt til å redusere energibehov. Selskapet har kontorer i Bergen og Ålesund og er spesialisert på elektro – og automasjon og komplette systemer. Leveranser til Havila Kystrutens fire nye skip er paradeeksempel på hva NES kan levere: batteripakkene på 6,1 MWh, hybrid gasselektrisk fremdriftssystem og smarte kontrollsystemer fra bro til propell. Det inkluderer det Hav Groups eget integrerte navigasjonssystemet Raven INS, generatorer, komplett tavlesystem, trafoer, frekvensomformere til thrustermotorer og energistyringssystem til skipet.

Konsernsjef Gunnar Larsen har stor tro på at porteføljen til NES vil bli stadig mer ettertraktet.

– NES er inne på alle områder som kan bidra til å redusere utslipp og optimalisere energibruk, sier Larsen.

Framtidas skip vil bli mer og mer elektriske, enten det er batterihybrid eller drevet med brenselceller, og mer elektrisk utstyr som vinsjer, kraner og selvlossere.

– Når skipet er optimalisert og mest mulig elektrisk, må du ha smarte skip. Med sensorer og digitalisering, åpnes det nye muligheter. Det gjelder også logistikk, havneoperasjoner, værruting og alt digitaliseringen kan bidra til å effektivisere. Der mener vi NES sitter med svært god kompetanse og produkter, sier Larsen.

Ballastvann

Norwegian Greentech har siden 2010 utviklet ballastvannrensesystem for skip. Teknologien er basert på UV-lys og filtrering. Hav Group mener deres fortrinn er veldig kompakt design som egner seg godt for etterinstallasjon og fartøy opp til 10.000–15.000 dødvekttonn.

Ballastvannsystem (BWTS–ballast water treatment system) er påbudt i alle havgående skip for å hindre spredning av marine arter til nye områder. BWTS er avhengig av godkjenning etter IMOs regelverk og eventuelt de enda strenge kravene US Coast Guard setter.

– Det er svært tidkrevende og dyr prosess. Vi har investert mye tid og rundt 60 millioner kroner i utviklingen. Alt skal testes og verifiseres både på land og om bord i skip før godkjenning. Vi har IMO-godkjenning, men venter på US Coast Guard innen kort tid, sier Larsen.

Salg og omsetningen er på vei opp. IMO vedtok krav om BWTS i 2018 i alle nye skip fra 2019. Rederiene har fått en overgangsperiode for eksisterende skip, men må etterinstallere ved ny femårsklassing.

Renseteknologien kan også benyttes på andre områder, både vannrensing for skip og til havbruk og oppdrett på land. Norwegian Greentech jobber blant annet med rensing for brønnbåter og oppdrett.

– Vi ser behov for vannrenseteknologi innen lukket oppdrett på sjø, og oppdrett på land, sier Larsen.

Det kan blant annet gjøre det mulig å holde smolt i lengre tid på land for å vokse seg større før den settes ut i havet.

– Renseteknologi er og så viktig for trygg transport av slakteklar laks i brønnbåter, sier Larsen.