Tidligere byråkrat utviklet «billig» undervannsdrone

– Billig betyr noen millioner kroner. Dyrt er noen titalls millioner, kanskje 100 millioner kroner, svarer Tore Mo-Bjørkelund, operasjonssjef i Skarv Technologies, på spørsmål om hva som er billig i denne sammenhengen.

Det spesielle med den nye farkosten, som er i kategorien billig, er at den har relativt presis posisjoneringsteknologi. Tidligere har disse systemene kun blitt brukt i mer avanserte undervannsfarkoster, fly og raketter, men de siste årene har teknologien blitt mer tilgjengelig.

Farkosten er designet for kartlegging av havbunnen i kystnære områder. Posisjoneringen gjør at den kan komme tilbake til samme sted over flere år for å dokumentere endringer.

Skarv har utviklet farkosten sammen med Caroline Navjord i selskapet Aspecto. Ideen oppsto fordi oppdrettsæringen har fått krav om å dokumentere miljøtilstanden under anleggene.

– Kartleggingen er dyr og tidkrevende, og i mange tilfeller er kartleggingen og dataen så dårlig at det for meg oppfattes som meningsløst, sier Navjord.

Hun har jobbet med havbrukstillatelser i Nordland fylkeskommune og senere som konsulent for oppdrettere som vil ha tillatelser.

Treghetsnavigasjon og akustikk

I motsetning til robotgressklippere og flygende droner som kan bruke satellittbasert navigasjon som GPS, må undervannsdronene bruke andre metoder.

Den nye farkosten bruker INS og USBL for å finne posisjonen. INS (Inertial Navigation System), også kalt treghetsnavigasjon, bruker sensorer som måler aksellerasjon og rotasjon til å beregne posisjonen uten referansepunkter.

USBL (Ultra short baseline) bruker akustikk for å måle vinkel og avstand til for eksempel et skip i forhold til undervannsfarkosten for å beregne posisjonen.

– Nøyaktigheten er et problem man kan betale seg ut av. Det kan variere fra noen meters nøyaktighet til centimeter, alt etter hva man vil betale. Vi kommer ikke ned til samme nøyaktighet som noen som har tilgang til GPS, men det er sammenlignbart, sier Mo-Bjørkelund.

Sammenligner med Hugin

Kongsbergs Hugin-drone har samme type posisjoneringsteknologi som den nye farkosten, ifølge Mo-Bjørkelund, som påpeker at de to farkostene ikke er konkurrenter og ikke er designet for samme bruk.

Hugin-dronen er overlegen Skarvs drone hvis man skal navigere i områder der man ikke har referansepunkt og sånn sett ikke kan bruke USBL, men Hugin-sensorene er også betydelig dyrere enn Skarvs sensorer, ifølge ham.

Kan ikke dele åpent

Det nystartede selskapet Aspecto lager en karttjeneste som skal vise tilstanden på havbunnen slik at både oppdrettere og forvaltningen skal kunne følge med under oppdrettsanleggene.

Foreløpig har de lagt ut noen kartprøver gjennom en prøveordning. Andre bunnkart blir kun tilgjengelig gjennom en innloggingstjeneste.

– Vi får ikke lov av Forsvaret til å legge ut resultatene uten at det er en innloggingstjeneste. De vil ikke at sånne som Putin skal vite nøyaktig hvordan det ser ut på havbunnen, sier Navjord.

Dert er spesielt naturtyper som sjøfjær, svamper og koraller som skal kartlegges av den nye dronen. Navjord sier at de allerede har fått oppdrag fra oppdrettere og kommuner som skal lage marine arealplaner.