maritim

Ti hydrogencontainere på dekk skal gjøre havfiskebåten mer klimavennlig

Rederiet bak linefartøyet Loran får 92,5 millioner kroner fra Enova for å kutte minst 40 prosent utslipp. Hydrogen og batteri skal kutte 20 prosent av utslippene.

Designerne ser for seg ti hydrogencontainere på dekket til Loran.
Designerne ser for seg ti hydrogencontainere på dekket til Loran. Montasje: Skipsteknisk

Det er fortsatt en stund til årsskiftet 2024 og 2025 når den nye hydrogenlinebåten Loran etter planen skal være på sjøen, men designerne i Skipsteknisk har allerede gjort beregninger for hvordan det nye drivstoffet kan plasseres i fartøyet.

Tidligere denne måneden ble det klart at rederiet Loran får 92,5 millioner kroner i Enova-støtte til å utvikle et hydrogenfartøy. Fartøyet skal i første omgang kutte minst 40 prosent av utslippene.

Skipsdesignerne i Skipsteknisk har også fått støtte fra Innovasjon Norge til å utvikle et fleksibelt design som etter hvert kan gjøre båten utslippsfri.

Det finnes foreløpig ingen hydrogendrevne fartøy i Norge. Fergen Hydra blir trolig det første.

– Havfiskeflåten er et helt annet «ballgame». Vi skal få hydrogen levert til Ålesund, Tromsø, Hammerfest og gjerne til Svalbard etter hvert – fiskeressursene flytter seg jo nordover. Derfor kommer den valgte løsningen til å bli minst mulig komplisert, sier Inge Bertil Straume, designer i Skipsteknisk.

Foreløpige beregninger tyder på at fartøyet blir ti meter lengre enn om det skulle vært fossildrevet, totalt 70 meter. Det skal ha ti 20-fots containere med hydrogen på dekk samt en batteripakke på 2 MWh. Til sammen vil dette kutte om lag 20 prosent av fartøyets utslipp.

I tillegg skal annen klimateknologi kutte 20 prosent av utslippene.

Trykksatt hydrogen

Linefartøyene er allerede blant de mest energieffektive i havfiskeflåten. De skal kun dra en tynn line, mens trålerne skal dra en tung trål.

Driftsmønsteret gjør likevel at linefartøyet må ha mye gass. Loran skal kunne være sammenhengende på havet i opptil fem uker.

De ti containerne skal inneholde hydrogen trykksatt til 350 bar. Designerne har imidlertid fått signaler om at hydrogen trykksatt til 500 bar kan bli kommersielt tilgjengelig allerede fra neste år. Da kan mer av energien komme fra hydrogen.

Designprosessen er nå i en såkalt prehazid-fase, som vil si at de skal finne ut om det er trygt å ha hydrogen om bord.

– Det er folk som har blåst hydrogencontainere veggimellom før som skal gjøre simuleringer for oss, så vi skal forhåpentligvis ikke gjennomføre nye tester. Hensikten er å vise at det er like trygt å ha hydrogen som diesel om bord. Hvis ikke må vi gjøre tiltak for at det skal bli like trygt, sier Kent Sander Orheim, prosjektleder for det elektriske i fiskebåten.

DNV har tidligere testet sikkerheten til hydrogendrivstoffet som skal brukes i Hydra.

Slik er den tidlige skissen av hydrogensystemet om bord. Illustrasjon: Skipsteknisk
Slik er den tidlige skissen av hydrogensystemet om bord.

Varmegjenvinning

De andre klimateknologiene som skal kutte de resterende 20 prosentene av utslippene, blir i hovedsak de samme løsningene som i Selvåg Senior, et LNG-fiskefartøy som er under bygging. Løsningene er blant annet:

  • Energigjerrige sidethrustere.
  • Kuldegjenvinning
  • Varmegjenvinning
  • Elektriske vinsjer og fiskepumper.
  • Bedre skrogdesign. Forskipet gir mindre motstand og akterskipet skal sørge for mer tilstrømming til propell.

I tillegg skal framdriftslinjen optimaliseres for linedrift. Batteripakken på Loran blir også dobbelt så stor som den i Selvåg Senior. Loran skal drives helelektrisk i perioder med lavt forbruk, blant annet når lina skal hales.

Selvåg Senior skal også kutte over 40 prosent av utslippene, men der kommer mye av kuttene fra LNG-framdrift. Loran skal bruke fornybare ressurser for å oppnå sine utslippskutt.

Kent Sander Orheim og Inge Bertil Straume. Skjermbilde: Arne Fenstad
Kent Sander Orheim og Inge Bertil Straume. Skjermbilde: Arne Fenstad

Trenger flytende hydrogen for utslippsfri drift

I tildelingen fra Enova legges det også opp til at Loran skal klargjøres for helt utslippsfri drift i framtiden. For denne båten betyr det flytende hydrogen.

Flytende hydrogen innebærer at gassen kjøles ned til minus 253 grader, noe som er energikrevende og foreløpig ikke kommersielt tilgjengelig de stedene båten må bunkre. Designerne tror heller ikke det blir tilgjengelig i nærmeste framtid.

– Det hårete målet er flytende hydrogen, men da må først verden se litt annerledes ut. Det er hyggelig å snakke om dette for cruiseskip og biler, men for havfiskefartøy som skal være sammenhengene på havet i fem uker, er en helt annen logistikk nødvendig. Vi ser fortsatt at det er problemer med LNG-logistikk, og det er en løsning som har vært oppe og gå i 20 år allerede, sier Straume.

Merker stor interesse

Straume forteller at interessen har vært stor etter at Enova sendte ut pressemelding om prosjektet. Blant annet har flere etablerte selskapet kontaktet designerne for å samarbeide. Hittil har de blant annet vært i kontakt med Siemens om brenselceller og Hexagon Purus om hydrogentanker. I tillegg samarbeider de med DNV og Sjøfartsdirektoratet om regelverk for hydrogen på skip.

Klimaminister Espen Barth Eide mener den første hydrogendrevne og havgående fiskebåten kan sette Norge på kartet.

– For skip som beveger seg over lengre strekninger, peker hydrogen seg ut som en viktig energibærer, sier han i pressemeldingen fra Enova.

Rederen håper miljøstempelet kan gi bedre betaling for fisken.

– Linefiske er det mest skånsomme fiskeriet både for fisk og havbunn, og med hydrogen som energibærer, kan vi også bli det mest miljøvennlige fiskefartøyet i dagens flåte. Vi håper da at vi kan bidra med å løfte pris og status for dette flotte produktet som er av ypperste kvalitet, sier daglig leder Ståle Otto Dyb i Loran, i meldingen.

Den foreløpige planen er at hydrogenet til Loran skal kunne produseres så lokalt som mulig.

Powered by Labrador CMS