Sverige border russiske skyggeflåteskip – frykter mannskap med leiesoldater

Utenfor Trelleborg i sør-Sverige ligger for tiden to skip fra den russiske skyggeflåten. De voktes av tre fartøyer fra den svenske kystvakten.

Lasteskipet Caffa ligger utenfor sør-Sverige på syvende døgnet etter at det 6. mars ble bordet av kystvakten og mannskaper fra den nasjonale innsatsstyrken i en helikopterstøttet operasjon døpt «Svart kaffe», forteller den svenske rikskringkastingen, SVT.

Torsdag ble ytterligere et skyggeflåteskip, den 228 meter lange tankbåten Sea Owl, bordet på samme måte.

Begge skipene mistenkes for brudd på sikkerhetsregler og for å seile under falsk flagg.

Østersjøen viktigere

Østersjøen er blitt viktigere for Russland og russisk økonomi som følge av krigen mot Ukraina.

Ifølge Jonas Kjellén, analytiker ved Totalförsvarets Forskningsinstitut (FOI) i Sverige skyldes det at Russland ikke lenger kan bruke havnene ved Svartehavet.

SVT skriver at rundt 25 fartøyer fra den russiske skyggeflåten nå trafikkerer Østersjøen hvert døgn.

De siste månedene har den russiske marinen patruljert Østersjøen på en måte som kan tyde på at de skal beskytte disse skipene.

– Russiske marinefartøy oppholder seg periodevis ved knutepunkter i Østersjøen, Finskebukta, og områdene rundt Kattegat og Skagerrak. Og de opererer der – slik det fremstår – på en eller annen måte til støtte for denne skyggeflåten, sier den svenske marinens operasjonssjef, Marko Petkovic til SVT.

Russland har reagert kraftig på at skip på vei til eller fra Russland er blitt bordet av Sverige og andre land rundt Nordsjøen og Østersjøen.

I februar skrev den britiske avisa The Guardian at Russland kunne komme til å sette inn marinen for å beskytte skyggeflåteskip mot å bli tatt i beslag av vestlige land.

Da hadde tidligere FSB‑direktør og leder for Russlands maritime råd, Nikolai Patrusjev, gått ut og sagt at Russlands marine bør være klar til å motvirke det han beskrev som vestlig piratvirksomhet.

Leiesoldater ombord

I tillegg til at den russiske marinen er blitt mer aktiv langs farledene til den russiske skyggeflåten, viser en undersøkelse gjennomført av den estiske nettavisen Delfi og gravejournalistprosjektet OCCRP at flere skyggeflåteskip i Østersjøen-trafikk også bemannes med tidligere forsvarspersonell og leiesoldater.

SVT skriver at også de har fått opplysninger om dette.

I ulike mannskapslister er det siden juli 2025 funnet 13 besetningsmedlemmer som tidligere har vært tilknyttet det russiske forsvaret, eller leiesoldat-grupperinger som Wagner-gruppen og Moran Security Group.

I følge Delfi og OCCRP er formålet å skremme myndigheter i østersjølandene fra å borde de russiske skipene – og å hindre at det ordinære mannskapet samarbeider med myndigheter fra Nato‑land.

Kilder SVT har snakket med, sier at svenske myndigheter siden i fjor har kjent til at det er militært personell ombord på skyggeflåteskip.

– Vi ser at personell fra private militære selskap jobber ombord på disse fartøyene, blant annet som sikkerhetskoordinatorer. Men selv om det er snakk om private selskaper kan de ikke skilles fra staten når det gjelder Russland, sier en av disse kildene.

– Det er rapportert om både bevæpnet og uniformert personell, og til og med at det er satt opp dummy-modeller av bevæpnede personer på fartøyene, forteller vedkommende til SVT.

Kilden konstaterer at virksomheten ikke er ulovlig ettersom fartøyene befinner seg i internasjonalt farvann – men sier at man følger utviklingen.

FOI-analytiker Jonas Kjellén er bekymret.

– Dersom et annet land av en eller annen grunn skulle borde et slikt skip, og det er bevæpnede soldater ombord, så øker det risikoen for hendelser, sier han.

Frykter skipsulykker

Også norske myndigheter er bekymret over russiske skyggeflåteskip. Men her handler bekymringen om at gamle, dårlige og uforsikrede skip på vei til og fra Murmansk eller Nordøstpassasjen skal forårsake ulykker og oljesøl langs den værharde norskekysten.

I november i fjor ble det arrangert en nordisk øvelse med akkurat dette scenariet.

Mellom januar og desember 2025 registrerte Kystverket 185 seilaser med EU-sanksjonerte skyggeflåteskip langs kysten av Vest- og Nord-Norge.

Kystverket har i tillegg registrert mange seilaser – kanskje så mange som 409 – som kan være gjort av skyggeflåteskip, men som av ulike grunner ikke er bekreftet, skriver NRK.