Staten betalte nær 16 millioner kroner for å slepe havaristen Ruby ut av Tromsø

Skipet Ruby var i september på vei fra Russland da det fikk tekniske problemer. Kystverket ga skipet tillatelse til å gå inn til Tromsø havn, men Politiet beordret at skipet skulle slepes vekk fra byen.

Årsaken var den potensielt svært eksplosive lasten med ammoniumnitrat.

TU har fått innsyn i fakturaene etter slepet. De viser at staten måtte ut med nærmere 16 millioner kroner for det relativt korte slepet fra Tromsø til kysten av Vannøya i nabokommunen.

– Det er en høy pris å betale for et slep, sier direktør for miljøberedskap i Kystverket, Hans-Petter Laahne Mortensholm.

Prisen er vel ti ganger høyere enn vanlig, ifølge ham.

Dumpet lasten i Nordsjøen

I utgangspunktet var skipet på vei fra Russland til Kanariøyene.

Etter å ha ankret opp utenfor Vannøya ble Ruby eskortert på rederiets regning mot verksted i Litauen, men ble liggende i Nordsjøen fordi det ikke fikk gå til havn på grunn av den farlige lasten.

Den 21. november meldte BBC at 300 tonn av lasten hadde blitt dumpet i Nordsjøen fordi det var mistanke om at noe av ammoniumnitratet hadde blitt blandet med drivstoff, noe som øker eksplosjonsfaren betraktelig. Resten av lasten ble losset i Storbritannia.

Situasjonen ble utnyttet

Slepebåtrederiene mener slepet av Ruby var risikofylt da skipet var i Tromsø. Kystverket viser til at lasten var ikke-sanksjonerte gjødselråvarer og at skipet var klasset og forsikret og ikke en del av skyggeflåten.

I e-postutvekslingen etter fakturaene skriver Mortensholm at kontraktsinngåelsen med slepebåtrederiene var ugrei, altså at situasjonen ble utnyttet på en måte som ikke er tjenlig for fremtidig samarbeid mellom slepebåtbransjen og staten.

– Det må de få lov til å mene. Vi har brukt internasjonale rater og har i tillegg gitt dem betydelige rabatter, sier Peder Hatlen, styreleder i Borg Maritime, til TU, og legger til at han ikke vil kommentere saken utover det.

Borg Maritimes faktura var på 6,5 millioner kroner. Østensjø rederis regning var på 9,1 millioner kroner. Østensjø rederi har kun en kort kommentar til saken.

– Vi har forståelse for interessen rundt Kystverkets arbeid, men kan ikke gå i detalj om betingelsene for kommersielle oppdrag. Generelt er vi opptatt av å være tilgjengelige når våre kunder har behov, og å utføre oppdrag på best mulig måte etter gitte betingelser og konkurransevilkår, skriver kommunikasjonsansvarlig Katrine Hustvedt i en e-post.

Sender kanskje regningen videre

Kystverket garanterte for slepet da Ruby ble fjernet fra Tromsø, men Mortensholm sier at de ser på om de kan sende regningen videre til eierne av Ruby.

Skipet er registrert i Malta og er eid av Malta-registrerte Ruby Enterprises. managementselskapet er Serenity Ship Management DMCC fra Dubai.

Advokat Herman Steen i Wikborg Rein som representerer rederiet, vil foreløpig ikke kommentere saken.

Avviste hybrid krigføring

Mens Ruby var på vei fra Tromsø ble det omtalt som suspekt og et mulig ledd i hybrid krigføring fra Russlands side.

Kystverket var kjapt ute med å avvise at det var mistanke eller indikasjoner på noe sånt.

– En del medier har vinklet dette som at lasten er en flytende bombe. Det er det ikke, sa Kystverkets kommunikasjonssjef Dag Inge Aarhus i september.

Mortensholm mener medieomtalen var med på å presse opp prisen på slepeoppdraget.

– Det er blant annet medieomtalen rederiene viser til i sin risikovurdering av oppdraget, sier han.

Vurderte alternativer

Kystvaktskipet Harstad kunne i teorien tatt slepeoppdraget, men var ute av drift.

– Hvis Kystvakten eller andre kommersielle ressurser skulle gjort dette, ville vi ikke rukket fristen Politiet hadde satt, sier Mortensholm og legger til:

– Vi har forsøkt å få slepebåtrederiene til å revurdere prisen, men det er sånn markedet fungerer. Det er litt uheldig for oss, sier han og legger til at han er litt bekymret for at skip i havsnød skal bli skeptiske til å ta imot slepebåthjelp på grunn av prisen.

– Er dette innenfor slepebåtbudsjettet deres?

– Vi har ikke et eget slepebåtbudsjett, men vi har et budsjett for spesielle hendelser. Og etaten har ikke behov for ekstrabevilgninger som følge av dette. Men hvis en båt går på grunn, har vi kanskje ikke like mye ressurser tilgjengelig lenger, sier han.