Stad skipstunnel – økonomer tror ikke på Kystverket

Bygging av en skipstunnel gjennom Norges mest værutsatte strekning er et gryteklart prosjekt som kan stå ferdig i 2025.

Økonomene som har gjennomgått kalkylene og kvalitetssikret prosjektet på vegne av Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet, såkalt KS2-rapport, kommer fram til andre tall enn Kystverket.

Der Kystverket i 2019 mente de kunne få en skipstunnel på 1,7 kilometer for 2,67 milliarder, mener Atkins og Oslo Economics at prisen mest sannsynligvis vil bli på 3,370 millioner kroner i 2020-verdi.

Slakt

Oslo Economics og Atkins leverte også en KS2-rapport i 2018. Den var nærmest en totalslakt. Nå er tonen noe mer positiv og kommer med noen formaninger og gode råd for prosjektgjennomføring.

I mai 2018 leverte Atkins og Oslo Economics sin første KS2-rapport som nærmest latterliggjorde hele prosjektet og konkluderte med at Kystverket bommet med rundt 1 milliarder kroner. Politisk har det vært stor oppslutning skipstunnelen. Kystverket ble bedt om å gå igjennom prosjektet nok en gang.

Resultatet ble en ny rapport som viste at Kystverket faktisk kunne bygge tunnelen litt billigere. De forenklet noe og fjernet usikkerhet rundt bergkvalitet ved ta kjerneboringsprøver gjennom hele strekningen.

Usikkerhetsfaktorer

Det er det nye forslaget til Kystverket som nå er gjennomgått igjen av dem som slaktet prosjektet i 2018. Fortsatt er økonomene skeptiske til Kystverkets beregninger og prosjektplan.

En del av forskjellene ligger i økonomi-tekniske beregningsmetoder og hvilke tall og usikkerhetsfaktorer som legges til grunn i ulike deler av kalkylene.

Prosjektleder i Kystverket, Terje Andreassen, har studert den siste KS2-rapporten nøye. Han ser at det i KS2-rapporten er tatt inn noen usikkerheter og gjort noen andre forutsetninger som kan forklare en del av forskjellene.

Optimister

– Vi registrerer at avviket fra Kystverkets prosjektkostnader og den nye KS2 er skrumpet inn. Indeksreguleringen er en god del av bidraget til økt kostnad i KS2, sier Andreassen til TU.

Randi Paulsen leder interessegruppen Stad skipstunnel, som jobber for realisering av prosjektet. Hun ser den nye KS2-rapporten som atskillig mer oppmuntrende enn den forrige.

– Det er slett ikke så helsvart som sist. De har også redusert sine kostnadsoverslag fra sist og prisindeksregulering forklarer halvparten av forskjellen, sier Paulsen til TU.

Statsbudsjettet 2021

Nå sitter politikerne og diskuterer statsbudsjettet for 2021. Regjeringen hadde i sitt forslag ikke satt opp en krone til å fortsette prosjekteringen av skipstunnelen. Så å si alle partiene er ivrige på å bevilge de 60 millioner kroner Kystverket trenger.

Paulsen har tett kontakt med aller partiene. Hun er optimist. Alle partiene er for tunnel, og i opposisjonen er det flertall for å sette av de nødvendige 60 millionene.

Hensikten med å bygge den 1,7 kilometer lange Stad skipstunnel er å trygge seiling for skip opp til ca. 120 meters lengde. Hvert år må skip med fisk og andre varer ligge og vente på bedre vær før de kan krysse Stadhavet. Prosjektet ligger inne i Nasjonal Transportplan (2018-2029) og er utredet og prosjektert i flere omganger.

Verdier og penger

De samfunnsøkonomiske gevinstene – eller kostnader – kan være vanskelige å beregne. Hvor mye er et spart menneskeliv verdt? Hvor mye påvirker dårlig vær økonomien? Hvor mye mer gods kan gå sjøveien når skipstransport er mer forutsigbar ved å benytte tunnelen? Hav vil en hurtigbåtforbindelse mellom Bergen-Ålesund bety? Hva kan utvidet arbeidsmobilitet gjennom tunnelen bety for næringslivet? Hva er turisteffekten av å ha verdens første skipstunnel?

Noe av det har Sintef vist i en tidligere rapport, der de har forsøkt å sette en pris på ringvirkninger og effekter av en tunnel. Konklusjonen var en årlig gevinst på 75-100 millioner kroner.

– Skipstunnelen vil ha svært stor samfunnsøkonomisk verdi som det er vanskelig å beregne nøyaktig, sier Paulsen, som er overbevist om at den skal ha et stort pluss foran seg, og ikke minus 2,350 milliarder som Atkins og Oslo Economics skriver i sin rapport.