Sløyer fisken ved hjelp av maskinlæring

– Utgangspunktet var at det meste av teknologiutvikling i den maritime næringen skjer i oppdrett. I fiskerinæringen har det skjedd lite siden 1990-tallet. Båtene bruker teknologi utviklet på 1970-, -80 og -90-tallet. Vi så muligheter, sier daglig leder Marius Strømmen. Han og Oddbjørn Gudmundsen eier 47,5 prosent hver av selskapet.

Det er ti år siden de etablerte selskapet Havfront for å utvikle smarte teknologiløsninger til fiskerinæringen.Etter innspill fra næringen begynte de å utvikle den halvautomatiske sløye- og kappemaskinen kalt «Loppa». I 2016 solgte de den første maskinen. Til nå har de levert 60 maskiner til sjarker, kystbåter, havgående linebåter og trålere i Norge, på Grønland og Færøyene.

Sløyer med varsomhet

I 2021 utvidet de med den langt mer teknologiske «Folla» i et samarbeid med Br. Karlsen på Husøy i Senja, et ledende produksjonsselskap for villfisk- og oppdrettsprodukter.

Ifølge Strømmen er «Folla» så langt mest i bruk på landmottak, men båten «Veidar», hjemmehørende på Godøy utenfor Ålesund, tester den om bord. Til nå er 12 eksemplarer av «Folla» ute i markedet. Ifølge Strømmen er den i bruk hos Br. Karlsen, Lerøy og Gunnar Klo.

– Den er langt mer teknologisk avansert og mer følsom for påvirkning fra ytre miljø. Men erfaringene etter noen tilpasninger er gode, og vi tror «Folla» vil gjøre arbeidsdagen lettere også ute på båtene, sier Strømmen.

«Folla» håndterer stort sett alle fiskearter fra 1 til vel 20 kilo. Det er villfisk der arter og størrelser kommer om hverandre, noe maskinen må håndtere automatisk. Maskinsyn styrer hvordan hodet på fisken kappes for å bevare mest mulig av nakkekjøttet, og den sløyer fisken uten å ødelegge rogn og innmat.

Kostnaden for halvautomatiske «Loppa» er 620.000 kroner, mens helautomatiske «Folla» koster 2,5 millioner kroner.

Letter arbeidet

Fabrikksjef Simen Welle Andal om bord på «Veidar» sier maskinen sparer mannskapet for tungt arbeid.

– Etter en del prøving og feiling fungerer den veldig bra. Det var mye svingninger i starten som gjorde prosessen i maskinen vanskelig. Da vi var på land, fikk vi lagt en gummimatte i krybben som gjør at den holder fisken bedre på plass.

– Tidligere måtte vi håndsprette torsken. Det er tungt når 55 tonn fisk skal gjennom. Det slipper vi nå. Jeg var på sjøen fra 1. januar til slutten av juni og har aldri hatt det så fint på sjøen før. Vi sparer inn én person med maskinen, men den personen er god å ha til å gjøre alt annet, sier Andal mens «Veidar» fisker utenfor Tromsø.

Ingeniørkorps

Frem mot 2028 er planen å investere 30 til 40 millioner kroner i teknologiutvikling. Innovasjon Norge har vært med på ulike prosjekter, det samme har Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansering (FHF).

Strømmen sier maskinene er satt sammen av kjent teknologi fra steder som USA, Asia og Danmark, i kombinasjon med mekaniske konstruksjoner bygget av Havfront selv.

– Løsningene er ikke standardisert. Vi henter komponenter der vi finner de beste løsningene. Vi har seks–syv underleverandører på Karmøy, blant annet CNC-bedrifter som dreier deler til oss, leverandører av elektriske komponenter, lager og motorer. Våre egne montører sveiser og setter sammen maskinen i verkstedet vårt i industriområdet Husøy på Karmøy.

De har et korps av ingeniører med spesialisering innen maskinlære og automasjon. Tre sitter på Karmøy, én i Tromsø. De utvikler egen programvare. Ifølge Strømmen kan de sitte med PC hvor som helst og følge maskinen.

– Ved hjelp av PLS-er, HMI-skjermer, frekvensomformere og kameraovervåkning har vi direkteoverføring fra maskinens indre liv. Ofte vet vi om en feil før brukerne.

PLS står for programmerbar logisk styring. HMI er et grensesnitt for menneske-maskin-interaksjon.

Desentralisert

Et interessant trekk ved Havfront er at bedriften er bygget opp desentralisert. Organisasjonsadresse er Rugsund i Bremanger. Bygda med noen få hundre innbyggere er Strømmens hjemsted. Han og kompanjong Gudmundsen fra Karmøy ble kjent da de var i 20-åra og jobbet sammen på ferjestrekket Halhjem-Sandviksvåg.

Da Gudmundsen noen år senere flyttet til Ålesund for å ta ingeniørutdanning samtidig som Strømmen bodde i byen etter avsluttet styrmannsutdanning, ble ideen om å produsere verdens minste sløye- og kappemaskin til. Gudmundsen har jobbet fulltid siden 2015. Strømmen kombinerte lenge aktiviteten i Havfront med å jobbe som skipper på brønnbåt hos Rostein.

– Da vi passerte ti ansatte i 2022, ble det umulig å kombinere, og jeg gikk over til å jobbe fulltid i Havfront.

Strømmen har for tiden base i Tromsø. Bakgrunnen er søringkarantenen under korona.

– Det viktigste markedet er Nord-Norge. Da det ble umulig å dra dit under koronapandemien, kastet jeg meg rundt og flyttet til Tromsø, der vi nå har etablert hub. Det er et godt utgangspunkt for å reise til viktige steder i løpet av en dag. Det er også gunstig med nærheten til Universitetet i Tromsø, der vi rekrutterer fra. Erfaringen er at du som bedrift må være der arbeidskraften er. Denne tankegangen har fungert fint for oss, sier Strømmen, som skal flytte hjem til Rugsund neste sommer.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 7–8/2023