Skulle bygge verdens første hydrogenfiskebåt - ble for dyrt

Gjennom selskapet Ervik Kystfiske skulle Berlevåg-fiskeren Jan Einar Ervik utvikle det som skulle bli den første fiskebåten med hydrogen som energibærer, men nå er prosjektet lagt på is.

Prosjektet startet i mai i fjor, men i juni ble det innført et nytt kvotesystem som gjorde at Erviks båt ikke ville blitt drivverdig.

I tillegg var det vanskelig å få finansiert selve båten. Bankene vegret seg for å gi lån siden andrehåndsverdien av båten er ukjent, rekkevidden er begrenset og siden det finnes svært få steder å fylle hydrogen.

I stedet skal Ervik nå delta i et ettårig forskningsprosjekt som tar sikte på å designe mulige hydrogen- og ammoniakkbåter, men uten ambisjoner om å bygge båten.

Startet med vindkraft

Utgangspunktet for fiskebåten var Haeolus, et EU-finansiert prosjekt for å produsere hydrogen av overskuddsstrøm fra vindkraft i Finnmark. Kraftnettet i Finnmark er ikke dimensjonert for å ta unna all strømmen fra vindparken til Varanger kraft. For å utnytte energien produserer de derfor hydrogen.

Ervik Kystfiske ble etablert som et tiltak for å utnytte hydrogenet fra vindparken, og selskapet fikk penger fra Forskningsrådet til å gjennomføre en forstudie sammen med Sintef og Skogsøy båt.

Parallelt med hydrogenprosjektet ble også Grønt skipsfartsprogram lansert.

– Dette gjorde det interessant for oss å se på mulighetene videre, sier Ervik.

Fikk ikke «grønn kvote»

Planen til Ervik var hele tiden å samfiske med seg selv med kvoter for båter under 11 meter, som i praksis betyr at man har to båter, en som står på land og en annen man fisker begge kvotene med. Det ville gitt nok inntekter til å forsvare en relativt dyr hydrogenbåt.

Men i det nye kvotesystemet er ikke lenger slikt samfiske tillatt. Håpet ble derfor å kunne bygge en litt større båt med større kvoter, og for å få til det var han avhengig av en ny ordning for å bytte inn kvoten for 11-metersbåten med en kvote for en 13-metersbåt.

– Mitt forslag var etablering av grønne kvoter til nullutslippsfartøy hvor vi kunne levere inn en konvensjonell kvote under 11 meter og få en ny grunnkvote for fartøy på i vårt tilfelle 13 meter. Det ville utgjort 14 tonn ekstra fisk, sier han.

I vinter prøvde han å påvirke stortingspolitikerne til å innføre de «grønne kvotene», men uten hell. Dermed ble båtprosjektet lagt på hylla.

Kan realiseres i 2023

Som et plaster på såret har Ervik blitt med i et nytt ettårig forskningsprosjekt for å utvikle hydrogen- og ammoniakkdrevne fiskebåter videre. Planen er ikke lenger å bygge en båt, men å vise hvordan fiskebåter med ammoniakk og hydrogen er mulig å realisere gjennom skisser.

– Vi skal se på en revidert utgave av Erviks båt. I tillegg skal vi se på sikkerhetsaspekter og muligheten for en tilsvarende båt drevet med ammoniakk, sier Anders Ødegård, ekspert på hydrogen til maritim bruk i Sintef.

Hvis prosjektet bærer frukter tror han en hydrogenfiskebåt tidligst kan bli en realitet i 2023.

– Det er ikke noe i veien for å gjøre det tidligere, men det står på penger og vilje, sier Ødegård.

Lite plass om bord

Han har saumfart det som er av støtteordninger både lokalt i Finnmark og nasjonalt, men har ikke kommet fram til en smertefri måte å finansiere hydrogenfiskebåten.

Rent teknisk mener han det skal være enklere å få en liten fiskebåt til å gå på hydrogen eller ammoniakk enn et større skip.

– Utfordringen med fiskebåter er kanskje at det er lite plass om bord, sier Ødegård.

Gexacon skal vurdere sikkerhet og risiko i prosjektet, Hyon og Westcon Power and Automation skal bidra med teknisk innsikt og kostnadsanalyser, Sjøfartsdirektoratet skal vurdere HMS og behov for redundans og Berlevåg havn skal gi innspill om mulighetene for bunkring.

Ervik Kystfiskes rolle i det nye prosjektet blir å forsyne forskerne med data om driftsmønster, fangst og drivstofforbruk. Prosjektet finansieres av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Usikre utslippstall

I et større perspektiv er målet til forskningsprosjektet å utvikle teknologi for at hele fiskerinæringen kan kutte utslipp. Men det er ulike beregninger på hvor mye fiskeflåten faktisk forurenser.

Ifølge SSBs forrige regnemodell skal flåten samlet sett ha sluppet ut 1,1 millioner tonn CO2 i 2016. I 2017 endret de beregningsmodellen, noe som resulterte i at utslippstallene ble kun 339.000 tonn CO2 i 2017.

Flåten får refundert avgifter de betaler til drivstoff, og basert på tallene for refundert drivstoff lå utslippene på 640.000 tonn i 2018. Samtidig ligger utslippstallene fra fiskebåter basert på AIS-data på nærmere 877.000 tonn CO2.

Uansett er det et mål å få ned utslippene.

«I klimaveikart for norsk fiskeriflåte anslås det at innfasing av null- og lavutslippsteknologi er ett av flere tiltak som kan bidra til en betydelig andel reduserte klimagassutslipp innen 2030», heter det i prosjektbeskrivelsen til forskningsprosjektet Elektrifisering av kystfiskeflåten ved bruk av batterier og benselceller.