Skipseiere vurderer nå kjernekraft som bedre enn hydrogen

Batterier og kjernekraft er de to klimaløsningene som har økt mest i popularitet blant rederne. Det kommer fram i Rederiforbundets årlige klimarapport, der forbundets medlemmer rangerer ulike drivstofftyper for å nå målet om utslippsfri skipsfart i 2050.

Medlemsundersøkelsen gjøres hvert år, og hydrogen har falt fra å være det beste klimaalternativet i 2021 til bunnplass, kun rangert over samlebetegnelsen «annet», i år.

Kjernekraft, som tidligere har blitt vurdert i liten grad, øker i popularitet og vurderes nå på lik linje med syntetisk drivstoff.

– At hydrogen har falt såpass handler nok om at teknologiutviklingen ikke har gått så fort som man hadde håpet for bare få år siden, skriver Rederiforbundets leder Knut Arild Hareide i en e-post til TU.

Han mener undersøkelsen viser at folk er nysgjerrige på kjernekraft på skip.

– Selv om kjernekraft fortsatt rangeres lavt blant våre medlemmer, ser vi likevel en økende nysgjerrighet rundt kjernekraft som mulig fremtidig energikilde for skip.

Kjernekraftkonsept godkjent

I fjor høst fikk koreanske ingeniører i HD KSOE godkjent et kjernekraftdrevet containerskipdesign av DNV. Det baserer seg på at skipet skal drives av små modulære reaktorer (SMR) som skal være sikre selv om skipet kolliderer eller synker.

Dagens kjernekraftdrevne flåte består i hovedsak av russiske og amerikanske krigsskip, og ifølge en rapport fra DNV er det lite sivil skipsfart kan hente av erfaringer derfra. Krigsskipene har en reaktorteknologi som er utviklet over 70 år, og som regnes blant verdens best bevarte hemmeligheter, ifølge rapporten.

Ett hydrogenskip

I Norge er det fortsatt bare fergen Hydra som går på hydrogen. Den ble sjøsatt da hydrogen ble sett på som det beste klimaalternativet i 2021. Noe av hensikten med den offentlige kontrakten var å berede grunnen for flere ferger og hurtigbåter, spesielt på strekninger som var for lange for batteridrift.

Torghatten skal etter planen ta i bruk to nye hydrogenferger på strekningen Bodø-Værøy-Røst, men de er forsinket. I utgangspunktet skulle hydrogenfergene være i drift fra oktober i fjor. Ifølge NRK kan rederiet tape 40 millioner kroner på forsinkelsene.

Rederiforbundet mener framtidens flåte vil ha en kombinasjon av ulike drivstoff og energibærere, avhengig av seilingsmønster og skipssegment.

El øker mest

Biodrivstoff rangeres høyest og har holdt seg stabilt populært sammen med elhybrid.

Elektrisitet som eneste energibærer er løsningen som har økt mest i popularitet siden fjoråret. Det skjer i takt med at skip får stadig heftigere batteripakker.

For noen år siden ble Havila Kystruten-skipene med 6 megawattimer batterier regnet som å ha store batterier. I Kina ble nylig det batteridrevne containerskipet Ning Yuan Dian Kun sjøsatt med batteripakker på 19 megawattimer. I Norge har Enova støttet Eitzen Avantis planlagte containerskip, som hvis de blir realisert får batteripakker på over 100 megawattimer.

Regnefeil = jordbrukets utslipp

Ifølge rapporten fra Rederiforbundet har klimagassutslippene fra flåten økt noe i 2025 sammenlignet med året før, men utslippstallene kan ikke sammenlignes direkte i og med at antallet skip i flåten er flytende.

Rederiforbundets medlemmer har om lag 1500 skip og rigger verden over. Flåten sto for utslipp av 24,7 millioner tonn CO2 i 2025.

I 2024 rapporterte de utslipp på 28,7 millioner tonn. Det reelle tallet var ifølge rapporten 4,2 millioner tonn mindre, og årsaken til avviket er en feil i DNVs analysemodell.

Forskjellen på før og etter feilen ble oppdaget er omtrent like mye utslipp som hele landbruket i Norge. Men skipsfartens utslipp regnes ikke med i Norges totale utslipp, i og med at utslippene ikke skjer i Norge.

Skipsfarten har som ambisjon å være klimanøytral innen 2050, men ifølge medlemsundersøkelsen tror bare én av tre at det kommer til å skje.