Skipene ligger i kø for å lade i Bergen – men nå vil Statnett fjerne fleksibel tariff

Skip med batterier som ligger til kai og koblet til landstrøm, kan bli del av et smart nett.

I stedet for å investere i dyr nettutbygging, kan skipenes batterier brukes til å balansere effektuttaket.

I slutten av mai gikk Norsk Industri, Energi Norge og maritime aktører ut og advarte om at Statnett kan gjøre landstrøm mindre lønnsomt å bruke.

Skipene lager som regel sin egen strøm om bord ved hjelp av dieselgeneratorer. De slipper ut helseskadelige stoffer som nitrogenoksider, svoveloksider og sotpartikler. I tillegg kommer klimagassen CO₂.

Styrebehandling

Statnett planlegger å fjerne fleksibel tariff, også kalt utkoblbar tariff. Det skal opp på et styremøte 18. juni.

I dag kan skipene få rabatt ved å benytte en såkalt utkoblbar tariff, eller fleksibel tariff. Statnett kontrollerer transmisjonsnettet, de store høyspentoverføringene på kryss og tvers av landet, mens lokale nettselskap sørger for distribusjon ut til havner og andre sluttbrukere.

Avdelingsleder Steinar Aksnes med ansvar for tariff i Statnett, sier at selskapet har gjort en nærmere vurdering og kommet fram til at de trenger reserver i nettet.

– Historisk sett har vi hatt behov for denne typen avtaler for å ha reserver i transmisjonsnettet på kort varsel, men vi har nå andre løsninger for slike situasjoner. En videreføring av dagens ordning vil da innebære at øvrige av Statnetts kunder subsidierer de regionale nettselskapene som benytter dagens ordning, sier Aksnes.

Selv om Statnett dropper fleksibel tariff, kan lokale nettselskap fortsatt avtale det med sine kunder.

BKK-rabatt

Det nyter de godt av i Bergen. Der har landstrømselskapet Plug en avtale om fleksibel tariff med BKK som kommer skipene til gode.

Daglig leder Maria Bos i Plug sier at det til tider er kø av offshoreskip som vil koble seg på ett av de 10 uttakene i Bergen. Der vil det fortsatt være billigere å kjøpe strøm enn å bruke dieselgeneratorene om bord.

– Vi er opptatt av å kunne tilby konkurransedyktig pris til våre kunder. Vi får fleksibel tariff fra BKK. Det er viktig at vi fortsatt kan tilby skipene en konkurransedyktig tjeneste framover. Får vi ikke rabatt, kan det være dramatisk, sier Bos.

Utslippskutt

Hun opplyser at Plug hittil i år har levert 4,5 millioner kWh, til tross for effekten av korona. Den har blant annet rammet Hurtigruten og forsinket oppstart for landstrøm til cruise.

I et revidert budsjett er det ikke lagt opp til at det blir noen cruisekunder.

– Likevel ligger vi an til rekordår for 2020. Landstrøm er mer og mer ettertraktet. Vi har til tider ikke nok plasser, sier Bros. Plug har planer for å øke fra 10 til 18 landstrømuttak. Det kommer på toppen av uttak for Hurtigruten/Kystruten og to for havforskningsskip.

Plug regner med at 4,5 GWh betyr at klimaet er spart for over 3.500 tonn CO₂ og bergenserne har fått renere luft.

Bros har jobbet i BKK og ser ut fra nettselskapets perspektiv gode argumenter for utkoblbar tariff.

– Det gir nettselskapet stor fleksibilitet å kunne koble ut landstrømkunder, sier Bos.

Bos håper at de lokale nettleverandørene vil holde på utkoblbar tariff selv om Statnett endrer på sine tariffer.

Ifølge Statnett er tariffen i år på 393 kr/kW. Ved fleksibelt forbruk (utkoblbar tariff) med 15 minutters varsel, er prisen 20 kr/kW. For to timers-varsel, er prisen 98 kr/kW.

Alternativ til utbygging

Olje- og energiminister Tina Bru skriver i en epost til Teknisk Ukeblad at departementet ikke har til hensikt å blande seg inn i Statnetts beslutninger så lenge energiloven og EØS-avtalen følges.

Men hun viser til at OED nylig har gitt Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i oppdrag å utarbeide et forslag til forskriftsendringer.

Der kan det åpnes for at nettselskap og uttakskunder kan inngå avtale om utkobling som et alternativ til nettinvesteringer.

– En slik endring kan innebære at elektrifiseringsprosjekter, for eksempel etablering av land- og ladestrøm, som tidligere ikke har blitt gjennomført grunnet lønnsomhet, nå kan bli lønnsomme ved at de slipper å betale anleggsbidrag for nettinvesteringer utover de rent kundespesifikke, skriver Bru.

Felles bidrag

Statsråden skriver også at det er opp til Statnett å fastsette tariffer og sørge for et godt utbygget transmisjonsnett. Hele nettet er et spleiselag og er basert på at alle skal bidra.

– Hovedprinsippene for tariffer er at de skal være basert på ikke-diskriminerende og objektive vilkår og i størst mulig grad bidra til effektiv utvikling og utnyttelse av vårt felles strømnett, skriver Bru.

Hun har lagt merke til innvendingene og frykten for at Statnetts fjerning av utkoblbar tariff kan slå negativt ut.

– Når alt dette er sagt: Jeg er klar over problemstillingen. Denne saken har mange sider som vi vil se på fremover, skriver hun til TU.

Grønn aksjon

Programdirektør Narve Mjøs i Grønt Skipsfartsprogram (GSP) sier at Statnetts plan om å avvikle utkoblbar tariff fører i feil retning.

– Ikke bare vil det føre til at skipene dropper å benytte landstrøm, men nettselskapene gir fra seg en mulighet til økt fleksibilitet – på en annen måte enn Statnett ønsker seg. Det kan bety at det må brukes mer penger på å bygge ut nettet i stedet for å bruke skip med batterier som en «smart energibank.»

– For nettselskap gir utkoblbar tariff stor fleksibilitet og mulighet til å utnytte kapasiteten i nettet bedre. En konsekvens av dette er redusert behov for effektutvidelser. Det vil være svært kostnadsdrivende å bygge ut mer nettkapasitet enn nødvendig, sier Mjøs.

Aksnes i Statnett sier at det fortsatt er opp til nettselskapene å tilby fleksibel – eller utkoblbar – tariff. Mjøs har lite tro på det.

Mulighet som glipper?

– Fleksibiliteten blir dårligere, og den totale elprisen rederiene må betale vil ikke være konkurransedyktig. Vi går glipp av en fantastisk mulighet til å plugin hybridisere kystfarten med store utslippsreduksjoner, verdiskaping, eksport og arbeidsplasser, sier Mjøs.

Grønt Skipsfartsprogram (GSP) skriver i et brev til Statnettsjef Auke Lont at skip som er plugget inn kan være en betydelig energibuffer i et smart nett.

– Overgangen til renere energiprodusenter om bord, som gassmotor og brenselcelle, vil gjøre skipene til gunstige mobile kraftstasjoner for nettet i krisesituasjoner. En vesentlig utfordring for det grønne maritime skiftet er strømkostnadene til kai, og da spesielt nettariffer. Usikkerheten rundt disse gjør at skipsfarten sliter med å få batteri-investeringer til å lønne seg, skriver GSP.

– Vi håper at Statnett vurderer de forholdene som vi tar opp i brevet før endelig beslutning tas, sier Narve Mjøs.

Regjering og ansvar

Han savner en mer aktiv og pågående regjering.

Mjøs mener regjeringen bør foreta en konsekvensanalyse og se på betydningen av bortfall av plug-in hybridisering av skipsfarten, utslippsreduksjoner fra landstrøm og ladestrøm, samt økonomiske konsekvenser for næringen, havner, fjernvareselskap, industri og andre storbrukere av strøm som ikke er avhengig av en leveransegaranti, og som kan skifte til diesel.

– Jeg vil jo tro at et vedtak vil få økonomiske konsekvenser for organisasjoner som allerede er i gang med å vise vei. Det er regjeringens ansvar å se disse tingene i sammenheng, og å påse at beslutninger på et samfunnsområde ikke har store negative innvirkninger på et annet område, sier Mjøs.

Brevet til Statnett fra flere aktører kan du lese her.

Artikkelen er oppdatert etter første gangs publisering, med ny tittel og ny ingress som handler om sitasjonen i Bergen, og ikke om energiministerens syn på saken. Etter publisering har det blitt uklart om statsråden støtter fleksibel tariff eller ikke.