maritim

Skip og maritimt: Topp teknologi – men lite eksport

Norges har de beste forutsetninger for å lykkes med eksport fra de maritime næringene, med teknologi som ligger i front. Men for å lykkes framover er næringen avhengig av verftene.

Legacy of the Fjords er det andre helelektriske turistskipet fra Brødrene Aa.
Legacy of the Fjords er det andre helelektriske turistskipet fra Brødrene Aa.

Arendal: Verftene er navet som binder utvikling og forskning sammen. Men det nytter ikke bare å bygge ett fartøy eller utvikle en fantastisk løsning hvis det blir med ett eksemplar i Norge.

Norge skal øke eksporten med 50 prosent, ifølge regjeringens mål. Under en debatt i Arendal ble det påpekt at maritim næring med mange grønne løsninger for skipsfart, fra batterier, hybridisering, elektrifisering og gass-løsninger ligger godt an. Utfordringen er å gå fra prototyp og demo til å produsere og eksportere flere enheter.

– Vi er veldig gode i Norge – vi kan bygge det beste og raskeste, men er for dårlig på oppfølging, skalering, industrialisering og eksport, sa Håkon Haugli, administrerende direktør i innovasjon Norge.

Reodor

Han viste til Reodor Felgen og hans Il Tempo Gigante og Hywind for å illustrere poenget.

Håkon Haugli er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Foto: Tore Stensvold
Håkon Haugli er administrerende direktør i Innovasjon Norge.

– Det ble bygget én Il Tempo Gigante. Vi utviklet verdens første flytende havvindturbin. Den er det bygget to av. Vi kan ha verdens beste produkter og teknologier, men er for dårlige på eksport, slo Haugli fast under et arrangement på nullutslippsskipet Legacy of the Fjords under Arendalsuka.

Turistskipet Legacy of The Fjords er sammen med søsterskipet Future of the Fjords verdens første turistskip med plass til 400 passasjer som kan seile 2,5 timer utslippsfritt i 16 knop, bare på batterier. Eksport har det så langt ikke blitt, begge skipene er bygget for det norske rederiet The Fjords.

Samarbeid og tillit

Viseadministrerende direktør Lars Gimmestad i Brødrene Aa, verftet som har bygget skipene, viste til samarbeidet med rederiet som et kroneksempel på utvikling av ny grønn teknologi.

Arendalsuka 2022. Alle kaiplasser er brukt for å få plass til en rekke båter og skip med arrangementer av ulike slag. Foto: Tore Stensvold
Arendalsuka 2022. Alle kaiplasser er brukt for å få plass til en rekke båter og skip med arrangementer av ulike slag.

– Rederiet kom med en forespørsel, og vi skisserte en løsning. Rederiet likte våre ideer. Derfra var det en utviklingskontrakt. Samarbeidet mellom rederi, oss som verft og integrator og alle underleverandørene som sto på og fant løsninger, har gitt oss noen fantastiske fartøyer. Uten gjensidig tillit og gode relasjoner ville det ikke gått, sa Gimmestad.

Tett samarbeid

Norges unike posisjon med en komplett maritim klynge, trepartssamarbeid, forskning i toppklasse og et tett samarbeid med offentlige er fortrinn som må utnyttes og forsterkes, ble det påpekt fra blant andre Harald Solberg i Rederiforbundet.

– Skal vi lykkes videre framover, må vi fortsatt ligge i front på teknologi og nullutslippsteknologi. Det er to trender som spiller inn: Dekarbonisering og digitalisering. Statens vegvesen har vært avgjørende for teknologiutvikling for ferger. Vi må fortsette å vise vei og satse på kompetanse og nye løsninger, sa Solberg.

Han mener inntekter fra det europeiske kvotehandelssystemet (ETS) som kommer tilbake til norsk statskasse, må benyttes til å bygge opp et CO2-fond i forlengelsen av NOx-fondet.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund. Foto: Tore Stensvold
Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund.

Løsninger?

Under debatten var det ingen som lanserte noen god og klar løsning. Det nærmeste forslaget dreide seg om å utnytte ambassadene bedre og spørre næringen hvor offentlige delegasjoner bør legge reisene.

Gimmestad i Brødrene Aa sa at deres beste salgsargument er å vise til historie – hva de har bygget og levert på hjemmemarkedet.

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO og Harald Solberg i Rederiforbundet var samstemte i at Norges fortinn er teknologi og spisskompetanse. Den utvikles fordi vi har gode verft som bringer alle partene sammen – fra forskning og utvikling til leverandører av alle slag.

– Det kan høres kjedelig ut, men alt henger sammen med alt. Forsvinner verftene, forvitrer kompetansen og vårt forsprang på grønn teknologi, sa Almlid.

Stå på klimakrav

Almlid understreket hvor viktig norske miljø- og utslippskrav har vært for den posisjon Norge har skaffet seg med utgangspunkt i ferger:

– Det viktigste politikerne kan gjøre nå, er å stå fast på klimakravene og ikke gi etter for alle som vil sette det vent.

Administrerende direktør Geir Bjørkeli i Corvus, verdens største leverandør av maritime batterier, berømmet Statens vegvesen og deres nullutslippskrav som avgjørende for deres suksess.

MF Ampere ble i 2015 verdens første batterielektriske ferge.

– Vi har lært ekstremt mye med batteriene på Ampere. Vi har gjort feil, rettet opp, utviklet og funnet nye og bedre løsninger, sa Bjørkeli.

Corvus var opprinnelig kanadisk, men ble mer og mer norsk og flyttet hovedkontor til Bergen. Nå er Corvus i partnerskap med Toyota for å utvikle maritime brenselceller.

– Uten vår suksess med batterier på hjemmemarkedet først og deretter internasjonalt, ville ikke Toyota kommet til oss, sa Bjørkeli.

Han påpekte også hvor viktig det tillitsbaserte systemet og tette samarbeidet i klyngen er.

– Det får de ikke til i Singapore, samme hvor mye de prøver.

Innkjøpsmakt

Harald Solberg understreket også hvordan offentlige krav er en pådriver. Han mener også at offentlige innkjøp brukes til å styrke den maritime næringen.

Regjeringens forslag om klimapartnerskap blir oppfattet som positivt, men han savner mer konkret innhold og handling.

– Det viktigste er at det skjer noe, sa Almlid.

Ole Erik Almlid er administrerende direktør i NHO. Foto: Per-Otto Oppi Christiansen/NHO
Ole Erik Almlid er administrerende direktør i NHO.

Et panel med politikere kom heller ikke med så mange konkrete tiltak. Både Erling Sande fra Senterpartiet og Helge Orten fra Høyre var skjønt enige om at myndighetene fortsatt skal stille strenge krav og at det som finnes av muligheter innenfor EU/EØS-regelverket, må brukes for sikre offentlige kontrakter til norske verft.

– Det er mye snakk om «handlingsrommet» vi har i EU. Jeg vet ikke hva det er , men det må være flere muligheter vi kan benytte for å sikre egen industri. Andre land får det til, sa Orten fra Høyre.

Powered by Labrador CMS