Skal bruke 20 millioner kroner på å utvikle teknologi som kan registrere all fangst i norske farvann

Dagens system baserer seg på manuell egenrapportering når fangsten landes, noe som ifølge Fiskeridirektoratet gir rom for bevisst og ubevisst feilregistrering. Da blir sløyd fisk omregnet tilbake til rund fisk for å estimere vekten.

Ifølge en offentlig utredning fra 2019 har både Økokrim og Riksrevisjonen har tidligere påpekt mangler i ressurskontrollen.

Fiskeridirektoratet har nå utlyst en kontrakt for utviklingen av en enhet som automatisk registrerer fangsten. Målet med den nye løsningen er å skaffe verifiserbar dokumentasjon om all fangst i norske farvann.

Registreringen skal skje så nært ressursuttaket som mulig, helst allerede på fiskeredskapet. Eventuelt kan systemet plasseres i båten slik at den registrerer fangsten i det den tas om bord.

Kan bli påbudt

Enheten skal med sikkerhet og nøyaktighet registrere all fangst, både tilsiktet og utilsiktet fangst, ifølge utlysningen. Den skal også gjenkjenne art og beregne vekt. Det skal også være vanskelig å manipulere dataene enheten samler inn.

– Teknologien vil i første omgang måtte utvikles, deretter må det dokumenteres at datakvaliteten løsningene leverer er av en høy nok kvalitet slik at de på sikt kan inngå som en del av ressurskontrollen. I første omgang vil løsningene kunne brukes på frivillig basis, skriver Ole Høstmark, seniorrådgiver i kontrollseksjonen i Fiskeridirektoratet, i en e-post til TU.

Fiskernes insentiv til å bruke løsningen er at de kan dokumentere egen aktivitet, noe som blant annet vil kunne brukes til merkevarebygging av sjømatproduktene i markeder med strenge krav, ifølge ham.

Det gjelder blant annet i USA, der norsk garnfanget fisk sto i fare for å bli forbudt på grunn av mye bifangst av nise. Løsningen ble et påbud om pingere som festes på garnene og skremmer vekk niser med en høyfrekvent lyd.

Etter hvert kan også rapporteringsløsningen bli påbudt.

– Dernest, når løsningene leverer data av høy nok kvalitet, vil det bli aktuelt å gjøre regelverksendringer som gjør det lovpålagt å ta i bruk denne typen teknologi som grunnlag for rapportering av fangst på havet, og i et tredje trinn som grunnlag for registrering av fangstuttaket, skriver Høstmark videre.

20 mill.

Totalt skal det brukes minst 20 millioner kroner på å utvikle løsningen. Halvparten av pengene kommer fra Forskningsrådets støtteordning for førkommersielle anskaffelser, som er midler offentlige myndigheter kan bruke til å utvikle teknologi som ikke finnes. Den andre halvparten betaler fiskerne gjennom en kontrollavgift.

Tidligere har det blitt utviklet en fotoboks som festes på en trål for å registrere art og størrelse på fisken som havner i redskapet. Det er også utviklet lignende løsninger for laks som svømmer opp i elver. I havbruksnæringen har også ulike former for kameragjenkjenning av individuelle fisker blitt utviklet.

Systemet som skal registrere all fangst blir mer omfattende i og med at det må kunne fungere for alle typer fiskeredskaper.

Myndighetene ser for seg at enheten skal kunne utvikles i løpet av tre år. I løpet av denne måneden skal de blant annet presentere konkurransegrunnlaget. Utviklerne oppfordres til å slå seg sammen i konsortier.