Sjøfolk og kystrederier roper «krise» om statsbudsjettet

Det som populært blir kalt en «snubletråd» ble lagt inn av regjeringen Solberg i deres forslag til statsbudsjett 12. oktober.

I hovedtrekk besto det av å endre på den såkalte nettolønnsordningen. Det ville bety at det blir dyrere å ha norske sjøfolk om bord på norske skip, både de som seiler i internasjonal fart (NIS-registrerte skip) og de som seiler i norske farvann (NOR-registrerte skip).

I Støre-regjeringens tilleggsproposisjon som ble lagt fram mandag 8. november, er det meste av snubletråder ryddet bort. I praksis fortsetter NIS-registrerte skip med samme nettolønnsordning som tidligere. For det fikk regjeringen skryt, blant annet fra Rederiforbundet.

Nytt tak

Det som ikke kom tydelig fram i tilleggsproposisjonen, var at Solberg-regjeringens forslag om å innføre et tak på 220.000 kroner for NOR-skip, ikke er fjernet i Støre-regjeringens forslag. Dette vil medføre en demontering og styrt nedbygging av antall skip i NOR registeret og tilhørende antall norske sjøfolk, mener Kystrederiene.

Rederiene som seiler på norskekysten er medlemmer av Kystrederiene, som har reagert sterkt og laget et langt notat der konsekvensene gjennomgås.

Administrerende direktør Tor Arne Borge er forundret over at regjeringen ikke svarer ut det de selv har kommunisert gjennom valgkampen.

– Hvis forslaget blir stående, blir det krise for norske sjøfolk og svekker på sikt kompetansen for hele næringen, sier Borge.

Han er uforstående til at regjeringen Støre ikke står ved sine løfter om å satse på maritim næring. Nå ber han flertallet på Stortinget sørger for å rydde opp.

– Nå setter vi vår lit til at forhandlingene med SV får regjeringen til å snu og fjerne taket for NOR-skip, sier Borge.

Én million i ekstra-kostnad

Han mener konsekvensene av den foreslåtte innretningen medfører at hvert eneste NOR-registrerte fartøy i gjennomsnitt får én million kroner per år i økte kostnader for å ansette norske sjøfolk på norske lønns- og arbeidsvilkår. Det innebærer en kraftig nedbygging av en viktig sektor med rederier som til sammen sysselsetter 5000 sjøfolk i distriktene og en sterk svekkelse av maritim næring. Sjøfolk som går i land, tar med seg viktig kunnskap til ulike myndighetsorganer, lostjeneste, rederier, skipsdesignere, verft og utstyrsleverandører.

– Forslaget må sees på som en styrt nedbygging og demontering av norskeide fartøy på NOR-flagget med norske lønns- og arbeidsvilkår. Med andre ord en katastrofe for maritim sektor, da norske sjøfolk i nærskipsfart på NOR er rekrutteringsgrunnlag for mange ulike områder og funksjoner i maritim sektor, sier Borge.

Han får full støtte av bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri. Han synes tilleggsproposisjonen fra regjeringen har fått ufortjent mye skryt.

– Bortsett fra nettolønn, som selvsagt er bra, inneholder proposisjonen flere alvorlige tilbakeslag. Spesielt Kystrederiene har innvendinger som bør lyttes til, skriver han på Linkedin.

Irriterte sjøfolk

De tre arbeidstakerorganisasjonene Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF), Norges Maskinistforbund (DNMF) og Norsk Sjømannsforbund (NSF) var også raskt ute med positiv omtale av den maritime politikken, men trekker nå i nødbremsen.

I en ny fellesuttalelse fra Hans Sande (NSOF), Hege Merethe Bengtsson (DNMF) og Johnny Hansen (NSF) advares det mot dramatiske følger dersom tak på nettolønnsordningen for NOR-skip innføres, slik Solberg-regjeringen foreslår i sitt budsjett.

«Nå kan det se ut som om statsråd Skjæran velger å videreføre forslaget fra Solberg-regjeringen i den fremlagte Tilleggsproposisjonen, i stedet for å basere seg på den reelle situasjonen for hvilke segmenter som nå faktisk har tak. Dette innebærer i så fall at det settes et tak i tilskuddsordningen (populært kalt nettolønnsordningen) på flere nye segment», skriver de.

I sum mener de budsjettforslaget i praksis vil innebære en svekkelse av tilskuddsordningen.

Håper på SV

– Dette står i skarp kontrast til Hurdalsplattformen som utvetydig sier at tilskuddsordningen skal styrkes, ikke svekkes, skriver de tre arbeidstakerorganisasjonene.

De krever en forenklet tilskuddsordningen og fjerning av taket i alle segment samt lovfesting av innhold og omfang.

– Gjennom dette kan Norge sikre seg en fullt ut konkurransedyktig ordning som sikrer fremtidig rekruttering til yrket som sjømann, skriver Sande, Bengtson og Hansen.

De lover sine medlemmer å ta opp saken med partiene på Stortinget.

– Vi håper Stortinget ser alvoret i situasjonen. Vi oppfordrer derfor først og fremst SV til å rydde opp i dette når budsjettet endelig skal gjøres opp om noen uker, skriver de tre lederne.

Vil ha CO₂-fond

Kystrederiene er også opptatt av at CO₂-avgiften vil ramme sjøtransporten og svekke konkurranseevne mot veitransport. Kystrederien er klar over at de må ta klimaansvar, men mener at et CO₂-fond etter modell av NO_x-fondet er veien å gå.

– Mange av våre medlemsrederier er familieeide rederier langs kysten, som sysselsetter i distriktene og som opererer i markeder med lave marginer. Å øke avgiftene for disse, vil redusere evnen til flåtefornyelse og omstillingsevne, sier Tor Arne Borge i Kystrederiene.

Han er redd statsbudsjettforslaget vil få alvorlige konsekvenser for flere rederier.

– Våre medlemmer er tydelige på at de ønsker å ta sin del av ansvaret i det grønne skiftet, men slik regjeringen legger opp til dette nå, med særnorske avgifter, vil konkurransekraften svekkes betydelig i den norske nærskipsfarten. Kystrederiene mener derfor at avgiftsnivået må harmoniseres med nivået i EU, som også har et sterkt fokus på utslippskutt fra transportsektoren, sier Borge.

– Statsbudsjettet er nå konkurransevridende, både mot veitransport, men også mot utenlandske aktører i norske farvann. Denne regjeringen prioriterer ikke å beskytte norske arbeidsplasser, samtidig som de heller ikke prioriterer sjøtransport som beviselig er den mest miljøvennlige transportformen. Vi vil dermed aldri oppnå målsetningen om godsoverføring fra vei til sjø som er politisk vedtatt.