Siste reis gikk på hjul for produksjons-skipet Curlew

Etter 40 års tjeneste i oljebransjen, først som vanlig tankskip og deretter som lager- og produksjonsskip, står Curlew nå på land og skal hogges opp og deretter gjenoppstå i produkter som armeringsjern og spiker.

Curlew har med Shell UK som operatør, vært brukt til å produsere gass og olje i britisk del av Nordsjøen. I 2020 ble produksjonsskipet flyttet til AF Offshore Decoms base i Vats i Rogaland. Her ble det gjennomført forberedende arbeider før den svære farkosten kunne settes på land.

Ifølge AFs prosjektdirektør Ricky Ryttmar, ble oljelenser lagt ut rundt skipet mens det lå oppankret i Vatsfjorden. Samtidig ble dekkstrukturen forseglet slik at regnvann på dekk ikke skulle lekke ut i fjorden. I stedet ble regnvannet samlet i tank om bord og deretter sendt til renseanlegget på land via slange eller rørledning.

Omfattende forberedelser

Før skipet kunne tas inn på land, ble det gjennomført arbeid som reduserte totalvekten av skipet.

Komponenter som prosessrør, helikopterdekk og flammetårn ble fjernet slik at vekten gikk ned fra 24.000 tonn til 20.300 tonn. Gjennom mer enn ett år ble et omfattende planleggings- og ingeniørarbeid gjennomført.

Involverte parter i dette arbeidet var foruten AF Offshore Decom, deres oppdragsgiver Shell UK, representanter fra kinesiske Cosco som stilte med tungløftfartøyet Xin Guang Hua, rederiet Buksér og Berging og Mammoet.

Sistnevnte er spesialist på flytting av store og tunge objekter ved hjelp av hjulgående vogner.

Om bord i tungløftfartøyet ble montert et arrangement av blokker og bjelker, som produksjonsskipet skulle settes ned på. I alt seks taubåter og slepefartøy ble mobilisert for å stille Curlew i rett posisjon over tungløftfartøyet. Dette ble ballastert og senket ned slik at det kunne plassere seg under skroget til produksjonsskipet.

Utfordrende bøyninger i skroget

Etter deballastering av tungløftfartøyet ble dette posisjonert inn mot kai med Curlew om bord. Med ekvipasjen var trygt fortøyd ved kai, kunne et langt arrangement av vogner fra Mammoet trilles inn på dekk og plasseres inn under hele det lange skroget til Curlew.

Blant utfordringene med å flytte et så langt skip var de forventede bøyningene i skroget.

– Skipet hadde størst vekt i baugen, hvor boretårnet er plassert og akter med maskinrommet. På midten, hvor lagertankene for olje ligger, var vekten lavere. Etter nøye beregninger måtte vi derfor legge fôringer av trematerialer på flere steder i vognarrangementet for å kompensere for skrogets ulikt fordelte vekter og krefter, sier Mammoets prosjektingeniør, Espen Bru.

Verdensrekorder

Bru legger til at hele vogntoget ble satt sammen av ulike deler og tilhengere som ble samlet inn fra operasjoner rundt i verden. Fra en oppsamlingshavn i Nederland, ankom alle komponenter til Vats i en skipslast. Hele vogntoget, som fjernstyres av en operatør, ble satt sammen og prøvekjørt på kaien hos AF i Vats før verdensrekord-flyttingen ble satt i gang.

Aldri før er så mange akslinger eller hjulpar blitt benyttet til flytting av en gjenstand. Hele 748 aksellinjer og 30 kraftpakker, fordelt på 132 vogner fra Mammoet måtte til. Hver kraftpakke har en motor av typen Mercedes OM 471 MTU, som gir dieselhydraulisk framdrift på akslingene og sørger samtidig for fjæring i sylinderne under skipsskroget.

Ifølge Mammoets prosjektingeniør, har aldri tidligere en så tung gjenstand eller objekt blitt flyttet ved hjelp av hjulvogner (SPMT, self-propelled modular transporters).

20 personer deltok

Mammoet hadde mer enn 20 personer i Vats, som alle deltok under flyttingen.

– Selv om framdriften for alle hjulparene styres av en person, måtte vi ha til stede mekanikere og andre operatører som følger med langs hele toget for å observere dekktrykk, den hydrauliske fjæringen og bevegelsene i fartøyet, sier Bru.

Han legger til at alle observatører har radiosamband med lagleder.

Da hele ekvipasjen var flyttet inn på kai, ble produksjonsskipet satt ned på et tilsvarende arrangement av blokker og bjelker som var montert på tungløftfartøyet.

Målet er å resirkulere 97 prosent

Med skipet på kai kunne tømmingen av oljerester fra lagertankene om bord i Curlew starte.

– Vi lagde gjennomgående åpninger i skroget for å komme til med høytrykkspylere og pumper, sier AFs prosjektdirektør Ricky Ryttmar.

Han legger til at de tyngste komponentene i restoljen blir separert fra på kai og senere sendt til godkjent deponi for lavradioaktivt avfall.

– Oljerestene ellers i vaskevannet går gjennom anleggets renseanlegg. Når lagertankene er rengjort, starter selve oppkuttingen av stål og skrog. Dette vil gi arbeid til vel 30 medarbeidere hos AF i Vats i litt mer enn et år framover.

Målet er å resirkulere 97 prosent av skipet, sier Ryttmar.

Kan ta inn enda større skip

Curlew FPSO er det første produksjonsskipet som blir satt på land for opphogging i Norge. Ifølge AFs prosjektdirektør Ricky Ryttmar er dette samtidig første gang i verden at et stort skip blir satt på land ved hjelp av metoden som ble benyttet i Vats.

AF, som har lang erfaring med demontering av utrangerte offshoreinstallasjoner, har også ambisjoner om å håndtere flere store skip. Etter søknad gav nylig Miljødirektoratet AF utvidet tillatelse til å kunne ta inn til kai ved basen i Vats skip på inntil 500 meters lengde. Samtidig fikk AF tillatelse til å kunne mellomlagre 200.000 tonn avfall og 500 tonn farlig avfall.

Skulle til Tyrkia

Shell UK hadde opprinnelig planlagt å frakte Curlew til Tyrkia for opphogging og gjenvinning. Men først skulle skipet rengjøres hos selskapet Augean i Dundee i Skottland. Det er nettavisen Energy Voice som skriver dette. De skriver videre at Curlew FPSO ankom den skotske byen i juni 2019.

Men noen måneder senere ble det klart det skotske selskapet ikke var i stand til å fullføre arbeidet med avfallshåndteringen. Det viste seg at deler av FPSO-en ikke kunne rengjøres uten først å ha blitt demontert.

I Dundee hadde man ikke et dedikert skipsgjenvinningsanlegg. Shell utlyste dermed en ny anbudskonkurranse for å finne en løsning hvor alt kunne skje ved ett og samme verft. AF Offshore Decom fikk kontrakten, som inkluderer ingeniørarbeid, forberedende arbeid, demontering og resirkuleringsarbeid av Curlew FPSO.

Denne artikkelen ble først publisert i TUs papirmagasin 2/23.