Sintef-NTNU: Tjuvstarter med fjordlab og digitalt havrom

Regjeringen hadde allerede lekket den gode nyhet: Sintef Ocean/NTNU skulle få 55 million kroner til å fortsette prosjekteringen av Ocean Space Centre.

– Vi fikk akkurat det vi trenger for å holde framdrift. Vi vil levere forprosjekt i 2020 og kan da få en investeringsbeslutning i 2021, sier Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean, til TU.

Ocean Space Centre i Trondheim bygges ut i tilknytning til dagens laboratorier, slepetank og havbasseng på Tyholt.

Land og sjø

Det nye havromslaboratoriet vil spille en sentral rolle i forskning, utvikling og utdannelse innen alle næringer knyttet til havet.

I arbeidet med å få kostnader ned, ble det i 2018 lansert en kombinasjon av laboratorier og basseng på Tyholt med økt bruk av fullskala testing av ulike havinstallasjoner ved Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden.

Ocean Space Centre ble i det siste konseptet anslått å komme på seks milliarder kroner og blitt stemplet i KS1-rapport fra desember i fjor som samfunnsmessig lønnsomt.

Prestisje

Vegar Johansen tror regjeringen kommer til å legge seg i selene for å få gjennom laboratorieplanene i løpet av de neste snaue par årene.

– Det er valg i 2021. Det vil være en fjær i hatten for den som kan sørge for at Ocean Space Center endelig lander, sier Johansen til TU.

Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv i Sintef sa i forbindelse med budsjettlekkasjen at det nå blir full fart framover.

– Når senteret står ferdig får vi en fantastisk mulighet for å styrke Norge som verdensledende havnasjon. For næringslivet er det svært viktig at vi kan utvikle nye digitale og miljøvennlige løsninger for havnæringene, sa Gjørv.

Hun var også glad for at det gis midler til å videreføre arbeidet med å samle NTNUs campus.

– Dette vil styrke forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge og Trondheim, sa Gjørv.

Lang og tung prosess

Det har vært en lang og kronglete vei for Ocean Space Centre-prosjektet, med et utall utredninger og prosjekter. Politisk har det vært full oppslutning, men økonomene som har gått gjennom prosjektet har vært kritisk til samfunnsnytten.

En ny runde med planer og KS1 endte i desember 2018 med tommelen opp. Det er derfor ikke direkte overraskende at regjeringen følger opp i Statsbudsjettet for 2021.

Men før de nye laboratoriene og bassengene står ferdige på Tyholt, tidligst i 2025, vil Sintef og NTNU nyte godt av fjordlaboratoriene.

Forskningsmidler til tjuvstart

De har søkt om 180 millioner kroner og skal nå i forhandlinger med Norges Forskningsråd om midler til å starte utbyggingen av Ocean Lab, som blir en del av fjordlaben i Ocean Space Centre.

– Vi kommer raskere i gang med fjordlaboratoriet dersom vi får midlene vi har søkt om fra Forskningsrådet, sier NTNU-professor Asgeir Sørensen, som også leder Amos-senteret (Centre for autonomous marine operations and systems).

– Det blir som en tjuvstart, sier han med et glimt i øyet.

Vegard Johansen er med på å kalle det en tjuvstart, fortsatt at forhandlingen med Forskningsrådet fører fram.

– Ocean Lab vil bli komplementært. Vi kan komme i gang med fullskalatester som ligger i planene for Ocean Space Centre, sier Johansen.

Langsiktig

Planen er at Ocean Lab skal være en åpen infrastruktur for nasjonale og internasjonale forskere og oppfylle krav og behov fra industri og forvaltning.

Sintef skriver på sine hjemmesider at de langsiktige satsingene SFF AMOS, SFI Exposed, SFI Smart Maritime og det nasjonale testområdet for autonome skip i Trondheimsfjorden, har vært avgjørende for å kunne sende en omfattende og detaljert søknad til Forskningsrådet om infrastrukturmidler.

Forskningsminister Iselin Nybø var i Trondheim i september og ble orientert om Ocean Lab. Forskningsrådet har 1 milliard kroner til infrastruktur, og har Ocean Lab høyt på prioriteringslista. Forhandlinger om beløp og innhold starter i løpet av et par uke.

Fire satsinger

Fjordlaben (Ocean Lab) skal ha disse hovedsatsinger:

• Autonome subsea operasjoner
• Autonom og ubemannet sjøtransport
• Biomarin produksjon, fiskeoppdrett og fiskeri
• Integrert miljøovervåking og prognoser

Sørensen forteller at fjordlaben og Ocean Space Centre blir helt avgjørende for å fortsette å vinne kappløpet innen maritime og havbaserte teknologier og løsninger.

Jage på

– Vi vil aldri lene oss tilbake og være fornøyde, men hvileløst jage videre, sier Sørensen med bravur.

Han ler litt, men er samtidig dønn seriøs.

– Vi skal utvikle metoder, verktøy og teknologi og bidra til at industrien kan lage de beste og mest miljøvennlige løsningene, sier Sørensen videre.

Han påpeker at mye av det som skjer av utvikling og testing av teknologi, blant annet på havbunnen med subsea docking, lading og fordelingsstasjon, skjer med olje- og gassindustrien som primær oppdragsgiver, men bruksområder langt ut over det.

– Det vi forsker på er relevant for fornybarindustrien, offshore vindkraft og havbruk.

Digital fjordtvilling

Han snakker om digitalisering av fjorden og havet.

– Vi lager ikke bare digitale tvillinger av skip. Vi kartlegger og digitaliserer havet og skaper digitale fjorder for å lære og forstå mer. Norge fester grepet og digitaliserer havrommet og kystsonene, sier han.

Digitale modeller for å forstå hva som skjer på og i havet må kombineres med reelle målinger. Datamodellen vil selv foreslå hvor det må gjøres målinger for å gjøre modellen enda bedre. Havrommet med alt det som finnes av liv og biomasse er ekstremt komplekst. Digitalisering og modeller er bare ett av mange verktøy.

Han beroliger Havforskningsinstituttet, NGU og andre offentlige organ med at Ocean Lab ikke skal konkurrere, men tilby verktøy og metoder som skal komme forvaltning av felles ressurser og områder til gode.

– Ingen skal eie et fagområde. Vi har godt av å bli utfordra, og utveksle kunnskap og data. Da kan vi gjøre store løft sammen, sier Sørensen.