maritim

Simulerte øyeblikket da Titan imploderte: De rakk ikke å føle smerte

Ubåten Titan ble presset sammen i løpet av millisekunder. Betydelig raskere enn nervesystemet vårt kan reagere.

Den 6,7 meter lange ubåten hadde fem mennesker om bord.
Den 6,7 meter lange ubåten hadde fem mennesker om bord.

I løpet av noen få millisekunder bukket turistubåten Titan under for et enormt trykk. Den imploderte langt under havoverflaten på vei mot Titanic-vraket på bunnen av Atlanterhavet søndag 18. juni i år.

Det viser simuleringer av Titan-ulykken, som krevde fem menneskeliv, utført av Ronald Wagner, som har en doktorgrad i ingeniørvitenskap fra Technische Universität Braunschweig i Tyskland.

I en video på Youtube går han gjennom hva som skjedde med ubåten trinn for trinn, ifølge simuleringer.

– De har ikke merket noe eller fått noe forvarsel. De døde momentant, forklarer han.

Deler limt sammen

Ronald Wagners simuleringer viser hvordan ubåtens sylindriske karbonfiberskrog kollapset under vanntrykket. Det skal ha skjedde ikke langt fra restene av Titanic, som ligger på havbunnen om lag 4000 meter under overflaten.

Trykket der nede er på 400 bar, altså 400 kg/cm2.

I hver ende av skroget var det to halvkuler av titan, samt ringer av titan. I den ene enden var det et vindu i akrylplast som mannskapet kunne se ut gjennom. Ronald Wagner skapte modellen av ubåten Titan i Abaqus, som sivil- og maskiningeniører blant annet bruker til å simulere belastninger.

Han brukte informasjon om designet han fant på internett. I videoen forklarer han hvordan karbonfiberskroget skal ha hatt en tykkelse på 127 millimeter, noe han omtaler som «veldig tykt» til å være en komposittkonstruksjon.

Samtidig påpeker han hvordan skroget og de to titanringene er satt sammen.

– Jeg må si at så snart jeg så at delene bare er limt sammen, tenkte jeg at jeg aldri ville ha dykket med denne ubåten, sier han.

Teorien motbevist

Wagner analyserer tre forhold: et karbonfiberskrog som kollapser, et brudd i akrylvinduet og svikt i grensesnittet mellom sylinder og titan. Simulering av en kollaps av karbonfiberskroget viser hvordan det sannsynligvis skjedde, selv om det ikke forklarer hvilken del av ubåten som sviktet først.

Etter 33 millisekunder har den midtre delen av det sylindriske karbonfiberskroget kollapset til omtrent halvparten av sin opprinnelige størrelse. Et millisekund senere – etter 34 millisekunder i simuleringen – er alle som befinner seg i ubåten, knust.

Etter 35 millisekunder går skroget i stykker på midten.

– Denne materialsvikten skjer før diameteren når null, noe som motbeviser teorien om at den massive yttertykkelsen skulle ha smeltet skroget sammen til ett stykke, sier Wagner.

Vrakdeler fra ubåten Titan ble hentet opp på land ved St. John's på Newfoundland. Fem personer mistet livet da ubåten imploderte under en ekspedisjon til Titanic-vraket. Foto: Paul Daly / The Canadian Press / AP / NTB
Vrakdeler fra ubåten Titan ble hentet opp på land ved St. John's på Newfoundland. Fem personer mistet livet da ubåten imploderte under en ekspedisjon til Titanic-vraket.

Pulveriserende effekt

På dette tidspunktet er halvkulene av titan, som både er lette og ekstremt sterke, fortsatt intakte, mens titanringene mellom karbonfiberskroget og halvkulene har sprukket og kollapser innover. Dette, i kombinasjon med vann som presser seg gjennom strukturen på svært kort tid, ville ha hatt en «pulveriserende effekt på alt vev, inkludert skjelett», forklarer Wagner.

På ett punkt stemmer imidlertid ikke denne delen av simuleringen med observasjonene. Titanringene er funnet intakte, og Wagner oppdaterer derfor simuleringene for å ta hensyn til dette.

Etter 38 millisekunder er det ikke annet igjen enn titanhalvkulene og resten av skroget som har blitt presset mot de to ytre delene. Etter 42 millisekunder spres vrakrestene seg etter hvert som de to halvkulene nærmer seg hverandre.

– Dette kan skyldes at det fortsatt er trykk på halvkulene, noe som skaper en nettokraft på aksen til det som en gang var en sylinder, sier Wagner og legger til at simuleringen bekrefter teorien om at karbonfiberskroget har brukket i mindre deler.

Det forklarer også hvorfor man har funnet større deler av ubåten, som titanhalvkulene og motoren, mens man ikke har funnet noe av skroget.

Ifølge Wagner bruker hjernen 13 millisekunder for å bearbeide informasjon fra øyet, mens det tar 100 millisekunder å føle smerte. De fem besetningsmedlemmene som befant seg om bord på Titan da den imploderte søndag 18. juli, rakk med andre ord ikke å registrere hendelsen, sier han.

Hans vurdering er i tråd med vurderingen til legen Chris Raynor, som i likhet med Wagner fremsetter en teori om Titan-ubåten og besetningsmedlemmenes siste øyeblikk i en Youtube-video.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS