Selskap mister enerett til å bruke sensor og KI i havbruk

Konkurrenten MMC First Process går lenger og mener patentet bærer preg av at oppfinneren heller ikke har skjønt hva han har funnet opp.

I korte trekk handler teknologien om sensorer, en mottaker av sensordata, en kunstig intelligens som tolker dataene og en enhet som tar beslutninger basert på tolkningen.

Hensikten er å kunne justere fôring og andre forhold i merden for å bedre fiskevelferden og sånn sett øke produksjonen.

Selskapet Cflow tok patent på løsningen i 2021. Siden har tre andre leverandører til havbruksnæringen, MMC First Process, Biosort og Scale AQ, kommet med innsigelser.

Nå har Patentstyret kommet fram til at patentet ikke lenger er gyldig.

Brukt mye tid og penger

Stig Bjørkedal, daglig leder i Cflow, sier at de har fått med seg beslutningen, men at de ikke har tatt stilling til om de skal klage på avgjørelsen ennå.

– Jeg hadde selvfølgelig håpet på et annet utfall. Vi har lagt ned betydelige summer for å utvikle dette, men det gjør ikke noe stor forskjell for vår videre teknologiutvikling, sier Bjørkedal.

– Men dere har ikke enerett på dette lenger.

– Det betyr jo i praksis det. Så det vi har lagt ned av betydelige penger og tid i, blir nå tilgjengelig for alle andre. Sånn er det. Det er ikke mer å si om det, sier han.

Uforståelig

Patentstyret godkjente i utgangspunktet patentsøknaden for C-fish - Fish welfare control, men har nå opphevet det etter klage fra konkurrentene. En ingeniør med bakgrunn fra digital overvåkning av dyr vil ikke kunne bruke teknologien basert på hvordan den er presentert i patentet, mener Patentstyret nå.

Ingeniøren vil forstå hva de ulike tingene gjør, men vil ikke basert på beskrivelsen kunne skjønne hvordan ting skjer, kom de fram til.

Det viser videre til at beskrivelsen av oppfinnelsen har endret seg fra da den første gang ble beskrevet, og at de delene av oppfinnelsen som kan inneholde noe nytt ikke lenger kan spores tilbake til originalen.

Flere satser

Selskapene som har klaget på KI-oppfinnelsen har alle utviklet egne løsninger i samme sjanger. Biosort har sammen med Cermaq utviklet et dataverktøy for å identifisere hver enkelt fisk i merden og levere en «helsejournal» for hver fisk slik at de kan ta ut «taperfiskene». Løsningen handler også om dataanalyse av all fisken i merden, blant annet for å fôre bedre.

MMC Fist Process' løsning Fish Welltech Insight handler om å bruke sensordata for å tilpasse løsningene slik at de bedrer fiskehelsen.

Scale AQ har blant annet inngått samarbeid med franske Bioceanor om en KI som skal bedre vekst og fiskevelferd ved å forutse endringer i vannmiljøet. KIen baserer seg på data fra temperatur- og oksygensensorer.

I tillegg finnes det en rekke KI-fiskevelferdsløsninger fra selskaper som ikke har levert innsigelse mot Cflows patent. Akva Group har en egen fôrings-KI. Amerikanske Tidal etablerte nylig en norgesavdeling for sin ansiktsgjengkjenningsteknologi for fisk. Løsningen teller lus og vurderer behovet for fôring.

Har kommet videre

Partene har siden 2022 kranglet om oppfinnelsen. Innsigerne mente patentet bidro til å hindre nødvendig utvikling mot en mer bærekraftig havbruksnæring.

– Cflow sitt patent er svært bredt. Dersom patentet blir stående, kan det få konsekvenser for næringen i form av mindre innovasjon og utvikling av løsninger som er nødvendige for å måle og forbedre fiskehelsen i norsk oppdrett, sa Lucie Katrine Sunde-Eidem i Scale AQ i en e-post til TU i fjor.

Bjørkedal i Cflow sier at selskapet har kommet videre.

– Vi fortsetter og har allerede beveges oss videre fra det vi hadde da patentsøknaden ble sendt inn, sier han.