Sår tvil om Sjømat Norge-strategi: – Derfor blir havbruk-dobling i 2030 ekstremt vanskelig

Arendal: I en rykende fersk analyse av den norske havbruksnæringen slår forskere tilbake mot Sjømat Norge sine vekstambisjoner for næringen.

Mens offshore fortsetter fallet og shipping har stagnert, står havbruk igjen som den eneste viktige eksportnæringen i vekst. Men veksten skyldes i hovedsak høye laksepriser og dårlig kronekurs, som trolig ikke er varige faktorer. Samtidig som næringen nøt elleville 33 prosent margin i fjor (hos laks og regnbueørret-produsenter) har produksjonen stagnert.

Det er riktig nok noe produksjonsvekst i Nord-Norge, men Vestlandet utlikner med nedgang. Til tross for dette har Sjømat Norge flesket til med et mål å doble verdiskaping i sjømatnæringen innen 2030 og femdoble i 2050.

Målet er basert på Sintef-beregninger, som har holdt seg konsekvente i årevis. Den siste oppdateringen kom i fjor, og konkluderte med det samme som i 2012: En verdiskaping fra havbruk på 550 milliarder kroner i 2050 er godt mulig.

En fersk analyse fra Universitetet i Stavanger (UiS) og BI går langt i å avfeie dette.

– Glemmer at vi ikke er alene lenger

Torger Reve er en av forfatterne.

– Jeg er skeptisk til disse doblings-målene fordi man glemmer at det nå skjer en del ting i havbruksnæringen som gjør den mer konkurranseutsatt enn tidligere, sier han til Teknisk Ukeblad.

Fra å være en rent kystbasert næring beveger havbruk seg både opp på land og ut i havet.

– Når dette blir en næring som jobber med tung teknologi enten i havet eller på land er det veldig lett for andre å gjøre det samme. Da øker investeringsnivået voldsomt, kapasiteten øker og lønnsomheten synker.

Norge har en unik fordel for lakseoppdrett med lang kyst og rent vann, og har lenge vært tilnærmet alene om laks- og ørreteksporten. Med land- og havbasert oppdrett blir næringen global, og vi blir avhengige av store, tunge selskaper for å hevde oss, argumenterer Reve.

– De store selskapene har ingen lojalitet til Norge og flytter bare til land hvor det er mest lønnsomt å drive, og plutselig er næringen helt andre steder.

Reves motgift er å satse stort på sikre seg en komplett verdikjede, og da særlig investere i leverandørindustrien.

Får Sintef-støtte

Sintef-forsker og ekspert på sjømatteknologi, Roger Richardsen, anerkjenner at Sintef-prognosen er basert på et optimistisk fremtidssyn.

– Den har en klar forutsetning at man ønsker å legge til rette politisk for en videre utvikling av havbruksnæringen. Nå ser vi at det ikke nødvendigvis er tilfellet. 2050-analysen legger opp til en nominell konstant vekst på 3 til 4 prosent. Det må antakelig nedjusteres, sier han.

Richardsen deler Stavanger-forskerens bekymring for land- og havbasert oppdrett.

– Hvis man politisk ikke innser fornuften av å bruke de nære kystområdene og de geografiske fordelene det gir, og i stedet tvinger næringen til å investere en milliard kroner per produksjonsenhet langt til havs, vil ikke selskapene bli værende. Eksempelvis er det mange steder langs den nordlige delen av Brasil som egner seg vel så bra til å sette opp flytende oljelignende plattformsystemer for produksjon av laks og andre marine arter.

På land mener Richardson hovedproblemet er at selskapene vil legge anleggene der markedet er - ikke i Norge som kun spiser 10 prosent av fisken vi produserer - og dermed spare 14-15 kroner per kilo i flyfrakt.

– Disse to poengene tror jeg kanskje at en del oppdrettsmotstandere langs kysten ikke har fått med seg, sier han.

Mistet næringen på tre år

I rapporten fra BI påpekes det også at til tross for mange gode år, er havbruket fremdeles en syklisk næring.

Tidligere opplevde de større kriser regelmessig, men har nå i en viss tid unngått omfattende sykdom og store miljøproblemer. Da er det lett å ikke tenkte på at krisene vil skje igjen, mener Reve.

– Når det går bra er det lett å glemme at næringen har mange risikofaktorer vi ikke har klart å bli kvitt ennå. Plutselig får vi en ny algeinvasjon. Chile er et skrekkeksempel. De hadde ikke kontroll på biologien og mistet nær hele oppdrettsnæringen på tre år.

– Kort sagt vil vi med denne rapporten dempe optimismen litt, sier Reve.

Må investere 80 milliarder årlig

De siste seks årene har fiskeri- og havbruksnæringen økt investeringene, og i 2018 var de på mellom 9 og 10 milliarder kroner.

Ifølge den siste ringvirkningsrapporten fra Sintef passerte verdien av sjømatnæringen og dens ringvirkninger 100 milliarder kroner for første gang i 2018. Til sammen var all omsetning innen fiskeri og havbruk på like under 196 milliarder kroner i fjor.

Direkte sysselsetting var ifølge Sintef på 29.000 årsverk, og med ringvirkningene kom det opp i 37.000 årsverk.

Hvis næringen skal nå målene om å dobles innen 2030, må det investeres 10 milliarder hvert år fram til da, ifølge en mulighetsstudie fra UiS.

Deretter må det investeres 80 milliarder hvert år for å nå målet om femdobling innen 2050.