maritim
Rederi dropper planene om verdens første havgående hydrogenfiskebåt
Loran skulle bli et flytende laboratorium som skulle sette Norge på kartet. Nå tviler prosjektlederen på om hydrogen i det hele tatt er noe for den havgående flåten.
I 2021 fikk rederiet Loran 92,5 millioner kroner i Enova-støtte for å bygge verdens første hydrogendrevne havfiskebåt. Nå har rederiet sagt fra seg støtten og lagt bort hydrogenplanene.
Det bekrefter Andreas Kiplesund, daglig leder i konsulentselskapet CCOM. Han var innleid av Loran som prosjektleder for hydrogenbåten.
– Energitettheten til hydrogen er mye lavere enn for diesel, så man måtte ha med seg et abnormalt stort volum drivstoff, sier Kiplesund.
Pressesjef Eiliv Flakne i Enova bekrefter at rederiet har sagt fra seg støttesummen.
Skulle sette Norge på kartet
TU omtalte planene i 2021. Det 70 meter lange fartøyet skulle ha en hybrid framdrift med en kombinasjon av trykksatt hydrogen og diesel som drivstoff. I tillegg skulle det ta i bruk en rekke energisparende teknologier: Kuldegjenvinning, varmegjenvinning, bedre skrogdesign og elektriske vinsjer og pumper. Den nye båten skulle også ha en batteripakke på to megawattimer.
Til sammen skulle dette kutte 40 prosent av utslippene sammenlignet med et rent dieseldrevet fartøy. Hydrogendriften skulle stå for halvparten av utslippskuttene.
Hydrogenet skulle lagres i ti containere på dekk, og planen var å bytte containere på hydrogenknutepunkter langs kysten når de måtte etterfylle drivstoff.
– Regjeringen ønsker å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030. For skip som beveger seg over lengre strekninger, peker hydrogen seg ut som en viktig energibærer. Det er derfor gledelig at fremoverlente aktører som Loran satser på utslippskutt gjennom innovative løsninger for havbruksnæringen. Slik setter de Norge på kartet som først ute i verden med havgående fiskebåt på hydrogen, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding fra Enova i november 2021.
Dyrt og komplisert
Ifølge Kiplesund droppet de hydrogenplanene fordi det ville blitt for dyrt. I utgangspunktet skulle Enova-støtten stå for halvparten av merkostnaden til hydrogendrift, men etter nærmere beregninger kom de fram til at hydrogendriften ville gjort fartøyet 240 millioner kroner dyrere enn et tilsvarende dieseldrevet fartøy.
– Tersan i Tyrkia eller Larsnes i Norge er typiske verft som kunne bygget denne båten, men vi opplevde at merkostnaden verftene hadde lagt inn på grunn av risiko, gjorde at prosjektet ikke var økonomisk forsvarlig. For å bygge en slik båt må verftene gjennom en alternativ designprosess med masse usikkerhet, sier Kiplesund.
I tillegg ville fartøyet måttet tilpasse driftsmønsteret etter hvor de kunne få tak i hydrogen. Linebåten har et typisk driftsmønster der den seiler langs kysten en periode, for eksempel mellom Tromsø og Ålesund, for så å være på åpent hav i opp mot seks uker.
– Den største utfordringen var å tilpasse driftsprofilen til hydrogenlogistikken, sier han.
Flytende laboratorium
Utviklingen av hydrogenfiskebåten var også et forskningsprosjekt i regi av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). Rederiet, FHF og leverandørene Skipsteknisk, Hexagon Purus og Skan El gikk inn med til sammen 17 millioner kroner i forskningsprosjektet. I tillegg var DNV partner i prosjektet. Siemens skulle levere brenselceller.
I prosjektbeskrivelsen heter det at de reduserte utslippene kan bidra til merkevarebygging som gjør at norsk fisk får et konkurransefortrinn. Resultatet i hele prosjektet er forhåndsberegnet til å kunne bidra med en miljøeffekt på nesten 7500 MWh i året, heter det fra FHF.
Containerløsningen skulle være enkel og fleksibel.
– Løsningen vi planla, kunne også brukes med ammoniakk eller andre alternative drivstoff. Den store fordelen var at denne løsningen var som et flytende laboratorium for alternative drivstoff. Vi vurderte at trykksatt hydrogen var det mest modne, sier Kiplesund.
Han legger til at han var skeptisk allerede da de startet prosjektet, men at han så store muligheter. Kostnadene var høyere enn forventet.
– Min personlige erfaring er at kostnadene var så høye at jeg stiller spørsmål ved om hydrogen i det hele tatt kan være en løsning for den havgående flåten, sier han.