Reder med fire skip i Persiabukta: Tror konvoi blir vanskelig

Harald Fotland er sjef for rederiet Odfjell, med fire skip innesperret i Persiabukta. For tiden er det ikke aktuelt å seile verken inn eller ut av Hormuzstredet.

Han tør ikke spå når det kan bli aktuelt igjen.

– Det er én av to ting som må være til stede først: Det ene er at trusselen fjernes. Den andre muligheten er at det kommer på plass en troverdig avtale som gjør at vi kan stole på at det er trygt å seile gjennom, sier Fotland til TU.

– Så du tror ikke at det er mulig å få til en eskorteoperasjon der man også fjerner miner?

– De prøvde med konvoier i Rødehavet, men det ga de ganske fort opp fordi de så at det var for ressurskrevende. Jeg vil tro at det blir mer komplisert å gjennomføre konvoier i Hormuzstredet, rett og slett fordi trusselen og distansen er større. Så hvis man ikke klarte det i Rødehavet... Nå skal ikke jeg dømme noen nord og ned, men jeg tror det blir komplisert å etablere en trygg konvoi i Hormuzstredet, sier Fotland, som også er avtroppende president i Rederiforbundet.

Politisk eller militær løsning

Ernst Meyer er konserndirektør i rederiet Torvald Klaveness. De har ett skip innesperret og fem som ligger utenfor Hormuzstredet og venter på å seile inn.

– Det vil enten bli en politisk eller en militær løsning. Den militære er hvis det blir en eskorte som blir opplevd som trygg nok. Det andre scenariet er at det blir roligere og at det er en politisk trygghet i at man kan seile ut uten å bli angrepet. Det er nok en av de to, sier Meyer.

Både Fotland og Meyer sier sikkerheten til mannskapene om bord er høyeste prioritet.

Klaveness-skipene utenfor stredet venter på å kunne seile inn med blant annet korn og råvarer til aluminiumsindustrien.

– De som ligger utenfor, ligger trygt og venter på at det skal bli trygt å seile inn. Det som ligger innenfor, har det ikke like bra. De ligger eksponert, sier Meyer.

Forhandlinger om enkeltvarer

TU møter Fotland og Meyer på Rederiforbundets årskonferanse, der krig og geopolitikk er tema.

USAs president Trump har bedt Nato-allierte om å bidra med marinestyrker for å sikre trygg ferdsel gjennom Hormuzstredet.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) mener at å delta i eskortering vil være å delta i krigen.

– Å snakke om å eskortere, det høres mer ut som noe man gjør når det er piratvirksomhet og sånn. Her vil det i praksis bety å gå inn i krigen. Det er åpenbart et krigsmål for Iran å stenge Hormuzstredet. De som da prøver å åpne det, er da deltaker i krigen, sier han og fortsetter:

– Jeg legger merke til at omtrent ingen land har sagt at de vil være med på akkurat det. Og det er interessant at USA ber om det uten at de informerte eller involverte nære allierte i forkant, så dette er noe de kom med da det ikke gikk helt som planlagt.

Han utelukker ikke at det kan komme avtaler om at enkelte varetyper kan slippe gjennom stredet. Det vil i så fall kreve at partene i krigen blir enige om å slippe gjennom for eksempel gjødselvarer.

– Jeg vet det er noen som har tenkt den tanken. Det fikk man til med Russland og Ukraina da man fikk ut korn. Nå er det veldig mange som er bekymret for kunstgjødsel, ammoniakk og urea, som kanskje er mer alvorlig for verden enn olje. Den typem initiativer kan skje, sier Eide og påpeker at dette ikke er noe som annonseres nå.

Nye arbeidsforhold

Meyer i Klaveness tror begge parter har en sterk interesse av at Hormuzstredet etter hvert blir åpnet. Sånn sett mener han det er rimelig å tro at situasjonen etter hvert vil normalisere seg.

Han tror kanskje de vil være mer forsiktige neste gang det rustes opp, at arbeidsforholdene har endret seg som følge av denne krigen.

– Da kan man tenke seg litt bedre om i tilspissede situasjoner i framtiden, at man er litt mer forsiktig med å gå inn når det foregår ordkrig eller man ser at det rustes opp. Vi så jo det nå. Vi så en styrkeoppbygging fra amerikansk side over lengre tid. Verden går framover, men det kan hende at vi blir mer restriktive i framtiden, sier Meyer.