Planlagt hydrogenfiskebåt kan bli dieseldrevet

Sjarken Karoline var den første batterihybride fiskebåten da den ble sjøsatt i 2015, og det ble tidlig klart at oppfølgeren, Karoline 2, skulle være helt utslippsfri, drevet av batterier og trykksatt hydrogen og brenselceller.

Men etter to års utvikling og 120 millioner kroner i støtte fra staten er det nå uklart om den får hydrogenframdrift eller ikke når den skal sjøsettes til høsten neste år.

– Jeg vil si at sjansen er fifty-fifty, sier Erik Ianssen, leder i Zerokyst-prosjektet og Selfa, selskapet som har fått kontrakten for å bygge Karoline 2.

Årsaken er at reglene for hydrogendrevne båter fortsatt ikke er klart. Derfor bygges båten i utgangspunktet som en batterielektrisk sjark med dieselaggregat, men klargjort for å kunne installere hydrogentanker og brenselceller etter hvert.

Batteriet på 300 kilowattimer skal kunne sørge for at 60 prosent av driften blir utslippsfri, ifølge Ianssen.

Kunnskapshull

Et av de ubesvarte spørsmålene er hvordan sikkerheten under bunkring skal ivaretas. For store skip i store havner vil det være mulig å etablere en såkalt EX-sone, en sikkerhetssone der det ikke skal være gnister fra elektriske kontakter eller glo fra sigaretter som kan antenne hydrogenet, men for sjarken med Karlsøy i Troms som hjemmehavn, er det ikke like rett fram.

– Vi vet ikke hvordan dette regelverket blir ennå, sier Ianssen.

I september i år konkluderte et annet stort forskningsprosjekt med at det fortsatt mangler kunnskap om sikker drift av hydrogenfartøyer.

«Sikkerhetsutfordringene med bruk av hydrogen er svært forskjellig sammenlignet med konvensjonelle drivstoff og krever andre sikkerhetstiltak og barrierer. Driftserfaring, opplæringsmateriell, sikkerhet knyttet til operasjon, sikkerhetsavstander og farlige soner er blant kunnskapshullene», heter det i konklusjonen fra prosjektet med blant annet Sjøfartsdirektoratet, Ife og Equinor som deltakere.

Har brukt pengene

Ianssen fastholder at Karoline 2 kommer til å bli hydrogendrevet etter hvert. Det er ikke aktuelt å tilbakebetale de 120 millioner kronene.

– Vi har kjøpt alt utstyret til hydrogendriften, så pengene er brukt opp, sier han.

Støttebeløpet kom fra Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge gjennom Grønn Plattfor-ordningen. I tillegg har de fått batteristøtte av Enova. Selskapene i konsortiet har selv stilt med nesten 70 millioner kroner til prosjektet.

Zerokyst-prosjektet hadde ikke kun som mål å bygge hydrogensjarken. De skulle også bygge om ti dieseldrevne fiskebåter til batterihybrid drift. Ombyggingsprosjektet er skrinlagt fordi Enovas støtteordning for maritime batterier ikke finnes lenger.

Fikk endret instruks

Allerede i 2017 skrev TU Ianssens selskap Selfas planer om å installere brencelceller og hydrogentanker på Karoline.

Prosjektet fikk pengestøtten i september 2021. Det var ikke krav om at pengene skulle tilbakebetales hvis prosjektet ikke lykkes med å bygge hydrogenbåten.

– Vi skal tjene penger på den grønne omstillingen, og dette prosjektet har et betydelig potensial for verdiskaping og eksport, sa næringsminister Iselin Nybø i en pressemelding i forbindelse med tildelingen.

Senere ble det klart at hvis båten skulle bygges under 11 meter, som er det rederiet har kvotegrunnlag for, kom det ikke til å bli plass til hydrogenteknologien om bord.

I fjor sommer tok derfor Liv Kari Eskeland (H) opp saken i Stortinget, noe som førte til at instruksen som sier at fiskebåter ikke kan være større enn kvotene er tiltenkt, ble endret. Hydrogendrevne båter kan dermed være 13 meter og likevel ha kvoter tiltenkt båter på 11 meter.

Den nye Karoline 2 blir 12,99 meter lang og 4,8 meter bred, heter det i en pressemelding fra Selfa, som nå har fått kontrakten for å bygge båten.

Sjømatnæringen står for om lag 10 prosent av petroleumsforbruket i Norge, argumenterte Eskeland med i Stortinget. Ianssen mener utslippene fra næringen sommer til å gå opp, hovedsakelig på grunn av det ikke kommer nok støtte til omstilling fra myndighetene.

– 2023 er kanskje det verste året for å få til omstilling. Det virker ikke som det er interesse for det, og utslippene kommer til å gå opp. Forskningen på feltet går sin gang, men omstillingen skjer ikke, sier Ianssen.