Orlogskaptein mener det bevisst settes inn russisk mannskap i norske rederier

– Det er et mønster i hvilke rederier de har forsøkt å få russisk mannskap inn i. Rederiforbundet meldte først om masse søknader fra russiske kapteiner. Da de ikke ble ansatt, begynte russiske styrmenn å søke. Deretter russiske maskinister, og til slutt matroser, forteller orlogskaptein Tor Ivar Strømmen, som er forsker og hovedlærer i maritime operasjoner ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

– Russerne sikter seg helt bevisst inn mot rederier med produkttankere som kan frakte kritiske forsyninger i krigstid, samt Ro-Ro-skip som kan brukes til å frakte militære styrker.

80 prosent russisk mannskap

– Har russiske sjøfolk blitt ansatt i norske rederier?

– Wilson i Bergen er ett av de store kysttrafikkrederiene. De seiler 110 skip opp og ned kysten, men også til Nederland, England og i Østersjøen. De har 80 prosent russisk mannskap. Ser man ut vinduer her på Sjøkrigsskolen, ser man gjerne to-tre Wilson-skip passere hver dag, sier Strømmen.

Han sier at dette har pågått i økende grad de siste ti årene og at vendepunktet kom før invasjonen av Krim i 2014.

– Det er gjort mange forberedelser for å utnytte våre svakheter og ødelegge våre styrker. Norges største bidrag til Nato er ikke våpen eller mannskap, men de 2700 skipene som Rederiforbundet har under sin paraply – og vår geografiske posisjon.

– Skip kan gjøre stor skade

Strømmen presiserer at de aller fleste russiske sjøfolkene er vanlige, reale folk.

– Men man trenger ikke mer enn én eller to personer som FSB (den russiske føderale sikkerhetstjenesten, red. anm.) har kontroll på, så har du en trussel.

– Man trenger ikke spesialsoldater eller droner for å gjøre stor skade. Hvis et skip i 16 knop for eksempel går rett i kaia på Mongstad, har du satt ut anlegget i ganske lang tid. Og det ser ut som en ulykke.

Strømmen sier at Sjøforsvaret har forsøkt å advare om dette lenge, men at folk virkelig har begynt å lytte først etter sprengningene av gassrørledningene i Østersjøen.

Spionerer med forskningsskip

Strømmen sier at Russland i årevis har drevet med innsamling av informasjon langs kysten av Norge.

– Forskningsfartøy fra statlige russiske universiteter og høyskoler opererer opp og ned kysten hele tiden. En rekke russiske rederier har utstyr på skipene og operasjonsmønstre som tilsier etterretning. Dette skjer konstant.

Strømmen sier at Russland driver tradisjonell etterretning i Norge med agenter på land, spionasje og avlytting, men han mener det er særlig interessant med skipene.

– Stordata-analyser av hvor de har seilt, viser mønstre av bevisst kartlegging av rør og kommunikasjonskabler langs kysten.

Ser ikke mønster

Morten Haga Lunde, spesialrådgiver i Rederiforbundet og tidligere sjef for Etterretningstjenesten, sier at de ikke ser eller har sett etter et mønster i hvilke rederier det har blitt forsøkt å få russisk mannskap på.

– Det er både russiske og ukrainske mannskaper på norske skip, i tillegg til en rekke andre nasjonaliteter. Det er utstedt cirka 250 farledsbevis til russiske navigatører. Slik har det vært i mange år. Det er helt legitimt, så det er ikke mer dramatisk enn som så.

– Ser dere et mønster i at russere sikter seg bevisst inn mot rederier med produkttankere som frakter det som kan bli kritiske forsyninger, og Ro-Ro-skip som kan brukes til å frakte militære styrker?

– Alle fartøy, inkludert robåter, kan frakte militært utstyr. Jeg har ikke sett noe spesielt mønster knyttet til dette. Det er heller ikke vår oppgave, sier Lunde og legger til at Rederiforbundet heller ikke fører statistikk over hvilke typer skip de russiske sjøfolkene jobber på.

Wilsons skip går bare i 10 knop

Direktør Øyvind Gjerde i Wilson, rederiet Strømmen bruker som eksempel, viser til at de har russiske sjøfolk ansatt, inkludert russiske kapteiner med farledsbevis, men minner om at farledsbevis er en myndighetsstyrt ordning som har eksistert i lang tid.

Gjerde vil ikke kommentere det Strømmen sier.

– Han og hans kolleger som uttaler seg på området har ment mye over flere år, men har aldri tatt kontakt med oss i sitt forskningsarbeid. Jeg er ikke interessert i å gå inn i en polemikk med ham i pressen, sier Gjerde.

Til eksempelet om at et skip i 16 knop kan gjøre stor skade på Mongstad, svarer Gjerde:

– Til og fra Mongstad er det losplikt. Våre skip går uansett bare i 10 knop.