Oppdrettstopp vil lukke merdene av og til

Den lukkede merden er en videreføring av en duk som brukes under avlusing med kjemikaliet hydrogenperoksid, der fisken blir samlet i en tett duk og badet i stoffet for å fjerne lus.

Under avlusing kan bare fisken oppholde seg i duken et par timer før miljøet blir problematisk. Løfsnæs' oppfinnelse handler om å bruke pumper for å hente inn nytt vann fra dypet, slik at fisken skal kunne være i duken i mer enn ett døgn.

– Alle elementene til et tradisjonelt lukket anlegg er med. Samtidig skal vi utnytte fordelene med åpent havbruk, sier Løfsnæs til TU.

Løfsnæs står selv som oppfinner av teknologien gjennom havbruksservicerederiet AQS.

Som barnehagebarn

Tanken er at den lukkede duken skal kunne brukes spesielt i perioder med avlusing i et område med flere anlegg, slik at lusa som avluses fra ett anlegg ikke smitter neste anlegg.

– Luseutfordringene kan sammenlignes med når barnehagebarn får lus. Om de som har fått fjernet lusa går tilbake til de med lus, smittes de på nytt. Man må skille de som er avluset fra resten inntil alle er behandlet, sier Løfsnæs.

– Men hvis det uansett er behov for alle elementene i et lukket anlegg, hvorfor kan ikke anlegget være lukket hele tiden?

– Da mister man etter vår mening en for stor del av fordelene med åpent havbruk, sier han.

Fordelene med åpent havbruk er lave investeringskostnader og direkte utnyttelse av energi og oksygen i havet.

Tanken er at duken også skal kunne brukes under oppblomstring av giftige alger eller når det kommer perlesnormaneter.

200 tonn

Problemet er at vannet som pumpes fra dypet er tyngre enn det i overflaten, og med en helt tett duk vil det tunge vannet føre til stor belastning på flytekragen.

– Det kan være snakk om 200 tonn ekstra vekt, og dagens standard oppdrettsteknologi er ikke designet for å tåle så mye vekt, sier Løfsnæs.

Løsningen blir ikke å feste flyteelementer på merdkanten, men heller å prøve å balansere vektdifferansen ved å styre pumpene digitalt, ifølge oppfinneren.

TU har tidligere skrevet om oljeingeniør Per-Reidar Larnholm som også har kommet opp med løsninger for nye typer lukkede merder. Også han støtte på problemet med tungt vann. Løsningen ble å hente vann fra forskjellige dybder for å balansere vektdifferansen.

– Fallitterklæring

Lukkede merder er av mange ansett som løsningen på havbruksnæringens problemer med lus og utslipp. På vestkysten av Canada er det vedtatt at kun lukkede anlegg, enten på land eller i sjø, skal få tillatelse etter 2029.

– Total lukking er for meg en fallitterklæring. Vi har en debatt om vindkraft og vannkraft, og så har vi de som prøver å høste energi fra bølger. Havbruksnæringen er jo egentlig en måte å høste energien direkte fra havet sånn at vi kan slippe å bygge ut mer kraft, sier han og fortsetter:

– Lukket oppdrett er jo en gammel teknologi, fra dammer. Det er åpent havbruk som ble funnet opp på 60-tallet. Sånn sett er det bakstreversk å skulle lukke helt. Men kombinasjonen kan bidra positivt.

– Dustesystem

Reguleringen av havbruket er i ferd med å endres. Havbruksutvalget har foreslått endringer som å innføre en avgift på lakselus fremfor å redusere produksjonen i områder med mye lus slik som i trafikklyssystemet.

Dagens grense er 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk. Løfsnæs mener grensen burde strammes inn til 0,1 per fisk, altså én voksen lus per tiende fisk.

– Grensen bør strammes inn over tid, sier han.

Og da burde grensen gjelde for hvert anlegg og ikke for en region slik som i dag, mener han.

– Trafikklyssystemet er et dustesystem. Det innebærer kollektiv avstraffelse og det er en forsinkelse slik at man egentlig blir straffet to år for seint. At hvert enkelt anlegg blir regulert er bedre. Det er et kjent system blant annet fra fabrikker med utslippstillatelse, sier han.

Han legger til at med lukking over lengre tid enn det som er vanlig under hydrogenperoksidbehandlinger i dag, kan man også rense vannet for kjemikalier før det slippes ut i sjøen.